29. nov 22

Krav om 1% til bistand: 48 organisasjoner stod samlet foran Stortinget

Torsdag morgen arrangerte Redd Barna, Kirkens Nødhjelp og en rekke andre organisasjoner felles aksjon mot bistandskutt. - Vårt ankerfeste heter 1%, sa Dagfinn Høybråten fra Kirkens Nødhjelp, som mener regjeringen har et forklaringsproblem.

Torsdag morgen samlet 48 organisasjoner seg til felles aksjon foran Stortinget, med ett krav: Regjeringen må holde sitt løfte om bruke én prosent av Norges inntekter til internasjonal bistand.

SE BILDEGALLERI NEDERST I DENNE ARTIKKELEN

I forslaget til statsbudsjett for 2023 er det satt av 0,75 prosent av BNI til bistand. Bistandsbudsjettet for 2023 er en nedgang i prosent og også i antall kroner. Dette har skapt mange reaksjoner. Hurdalsplattformen, som er Støre-regjeringens styringsdokument, slår fast 1% av BNI, brutto nasjonalinntekt, skal brukes til bistand. Allikevel synker bistandens andel av BNI i Støre-regjeringens første forslag til statsbudsjett.

— Vi kan ikke forstå hvordan det å hjelpe mennesker som sulter, på Afrikas Horn for eksempel, kan skape inflasjon og rentepress i Norge. Det argumentet holder ikke, sa Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, under sitt innlegg på markeringen på Eidsvolls plass.

Dagfinn Høybråten. Foto: Transit magasin / Terje Karlsen

I 2016 ble det vedtatt i Stortinget at Norge skal sette av 1% av BNI i bistand, et initiativ blant annet nåværende utenriksminister Anniken Huitfeldt var en pådriver for. En hovedgrunn til at regjeringen nå kutter i prosent og antall kroner, skal være behovet for et «stramt budsjett», og at utgiftene må holdes nede.

— Vi kan ikke forstå forklaringen, som jeg mener er en unnskyldning, at det er for mye penger på for kort tid, at det ikke skal være mulig å omsette 1% av det den norske inntekten i 2023 på en fornuftig måte. Jo det er det! Det er akutte behov, som kan møtes med et økt bistandsbudsjett fra Norge. Regjeringen har et forklaringsproblem, sa Høybråten.

— Krigsprofitør

— Det er ikke til å tro. Tenkt at vi har en sosialdemokratisk regjierng som håver inn penger, men som kutter i en solidaritetspost som betyr liv eller død for veldig mange mennesker. Jeg mener at regjeringssjefen vår fremstår som en krigsprofitør og en gjerrigknark internasjonalt, sa Arild Hermstad, konstituert leder for Miljøpartiet De Grønne (MDG), som i sitt innlegg gikk rett på statsminister Støre:

— På partilederdebatten for noen uker siden sa Støre at dette er så mye penger at det internasjonale samfunnet ikke klarer å ta i mot så mye. Hva slags type argument er dette? Er ikke dette gjerrigknarkens evige argument, at de som mottar pengene vil ikke klare å bruke de på en ansvarlig måte? Vi kan ikke være bekjent av en slik type argumentasjon, sa Hermstad.

Arild Hermstad (MDG). Foto: Transit magasin / Terje Karlsen

Reaksjonene mot statsbudsjettet kom allerede på et internt møte dagen før statsbudsjettet ble presentert. Tidligere utviklingsminister, Dag-Inge Ulstein (Krf) mener budsjettforslaget er «galskap»:

— Vi stapper penger i baklomma, penger som kunne gått til å redde liv og lindre nød. Det skulle ikke være nødvendig å si mer, det er galskap, det er absurd. Timingen kunne ikke vært verre. Etter flere tiår med positiv utvikling opplever nå 9 av 10 land i verden negativ utvikling. Antall mennesker som lever i akutt sult er doblet siden 2019, sa Ulstein, som utfordret regjeringens forhandlingspartner Sosialistisk venstreparti (SV):

— Nå er det SV som sitter på nøkkelen, nå må SV vise at de mener alvor. Alt snakk om å bekjempe ulikhet blir tomt om man ikke holder bistandsløftet som er gitt. Derfor mener jeg at SV bør gjøre bistandsprosenten til en inngangsport til forhandlingene. SV må fortelle regjeringen at om de vil ha forhandlinger i det hele tatt, så må de holde løftet om 1%. For Norge har pengene, sa Ulstein.

345 millioner mennesker opplever akutt sult. Dette er over dobbelt så mange som i 2019. Konsekvensene av koronapandemien, krigen i Ukraina og klimakrisa har ført til høye matvarepriser, økende sult, fattigdom og ulikhet i verden.

LES OGSÅ: – Vi stjeler fra verdens fattige

Forhandlingspartner SV

Flere bistandsorganisasjoner har siden budsjettet ble lagt fram hatt hastemøter på Stortinget, med flere partier. SV er partiet som regjeringen først skal forhandle med, og Ingrid Fiskaa, SVs utenrikspolitiske talsperson, var siste taler ut foran Stortinget:

Ingrid Fiskaa (SV). Foto: Transit magasin / Terje Karlsen

— Vi er i en tid der Norge har ekstraordinære inntekter, det blir lagt merke til i resten av verden. Vi lever i ekstra ordinæøre tider med ekstraordinære kriser. Inflasjonspress i norsk økonomi er ikke problemt. Det er ikke sånn at en krone brukt i Sudan eller Afghanistan fører til inflasjon i Norge. Det er en konstruert problemstilling, selv finansdepartemtetet innfrømmer dette, sa Fiskaa.

— 1% betyr mye. For hva Norge skal være, for Norges rolle i verden. Og for internasjonalt samarbeid, mellom rike land og fattige land, sa Fiskaa. — Vår holdning er klar; ekstraordinære tider med ekstraordinære inntekter betyr at Norge må ta et ekstraordinært ansvar. Norge må vise ledelse og ta ansvar for verden og for samarbeidet i verden. Vi kommer til å utfordre regjeringen til å ta dette lederskapet, sa Fiskaa.

LES OGSÅ:

LES OGSÅ

FØLG

1,432FansLik
499FølgereFølg
803FølgereFølg
- Annonse -

SISTE NYTT