Regjeringen foreslår et samlet bistandsbudsjett på 43,8 milliarder kroner for 2023. Om dette står seg kan bistanden bli en budsjett-taper i årets statsbudsjett. Bistandsbudsjettet for 2022 endte på over 44 milliarder kroner.
Regjeringens forslag til offisiell utviklingsbistand (ODA) ligger på 0,75 prosent av anslått BNI. Dette er også en nedgang i andel av BNI i forhold til tidligere år. I 2021 utgjorde bistandsbudsjettet 0,93 prosent av BNI. (BNI – bruttonasjonalinntekt – er et mål på et lands samlede inntekter.)
– De globale humanitære behovene er rekordhøye som følge av væpnede konflikter, konsekvenser av klimaendringer, ringvirkningene av koronapandemien og Ukraina-krigen, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt i en pressemelding.
Invasjonen av Ukraina har skapt den største krisen i Europa siden andre verdenskrig. Som et svar på behovene har regjeringen lovet å gi ytterligere 10 milliarder kroner i støtte til Ukraina i 2022 og 2023. Deler av dette vil gis som militær støtte under Forsvarsdepartementets budsjett.
Under UDs budsjett prioriteres humanitær innsats, driftsstøtte til den ukrainske staten, energi (gass) og støtte til gjenoppbygging i Ukraina. I 2023 foreslår regjeringen to milliarder kroner i bistand til Ukraina.
— En skandale
Reaksjonene over at Regjeringen senker bistandsbudsjettets andel av BNI lar ikke vente på seg:
— I lys av at Norge har tjent ekstremt mye penger på økte energipriser som følge av krigen i Ukraina – og at penger brukt utenfor Norge ikke driver inflasjonen hjemme – er forslaget om kun 0.75 prosent til bistandsbudsjettet en skandale, sier daglig leder i Forum for utvikling og miljø, Kathrine Sund-Henriksen, i en kommentar.
— Dagens budsjettforslag tar ikke inn over seg at verden har kun åtte år på å nå FNs bærekraftsmål og klimamålene. Nå håper vi Stortinget tar ansvar, sier Forum-lederen.
Redd Barna: – En fallitterklæring
— Det er en historisk lav andel av statsbudsjettet som går til bekjempelse av fattigdom. Dette er et tydelig løftebrudd og fallitterklæring fra regjeringen, som både i partiprogram og Hurdalsplattformen har lovet å gi én prosent av BNI til bistand, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna, til Bistandsaktuelt.
Hurdalsplattformen slår fast at «Vi vil bruke én prosent av bruttonasjonalinntekten til internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft».
— Dette bistandsbudsjettet var verre enn ventet, skriver Strømmestiftelsen på Twitter. — Dette bistandsbudsjettet er en hån mot Norges muligheter til å bidra internasjonalt. Heldigvis er det partier på Stortinget som ser at bistand er en investering i vår felles fremtid, og i tråd med Norges interesser.
— Ukraina er det eneste landet som får mer bistand enn oss selv, når regjeringen velger å finansiere 1,6 milliarder kroner av utgiftene vi har til mottak av flyktninger gjennom bistandsbudsjettet, sier Lange til Bistandsaktuelt.
LES OGSÅ:
Matsikkerhet
— Dyrere mat, energi og gjødsel bidrar til at flere mennesker sulter. Regjeringen vil bidra til bedre matsikkerhet ved å satse på småskala matprodusenter, deres verdikjeder og klimarobust utvikling, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim i en pressemelding.
— Regjeringen foreslår videreføre den økte bevilgningen til matsikkerhet med 200 millioner kroner også i 2023, for å følge opp den nye strategien om matsikkerhet som lanseres i høst, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.
Regjeringen foreslår videre en økning på 30 millioner kroner i kjernestøtte til Verdens matvareprogram (WFP).
FN-sambandet er «dypt skuffet» over det foreslåtte nivået, gitt av verden står ovenfor en «kaskade av kriser»:
— Verden er avhengige av oss og de andre «Norge-ne» der ute. At vi da, som et av verdens rikeste land nå velger å sette 0,75% av anslått BNI til bistand, er helt uforståelig, mener FN-sambandets generalsekretær, Catharina Bu.
Klimatilpasning
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til klimatilpasning med 150 millioner kroner i 2023.
Fairshare-rapporten fra Stockholm Environment Institute beregner Norges rettferdige andel av kostnadene for klimafinansiering til 65 milliarder kroner årlig.
– Vi står fast ved forpliktelsen fra klimatoppmøtet i Glasgow i 2021, om å doble Norges klimafinansiering fra 2020 til 2026, sier Tvinnereim. — Med årets budsjettforslag, øker vi bevilgningen til klimatilpasning med 230 millioner kroner fra vi tiltrådte i fjor høst, sier Tvinnereim.
KFUK-KFUM Global påpeker at 65 milliarder til klimatiltak i utviklingsland er et krav fra sivilsamfunnsorganisasjoner, og også et krav fra norske ungdommer gjennom skolestreikbevegelsen.
— Skal vi klare å nå målene vi har satt oss i Paris-avtalen er det viktig at Norge tar vårt historiske og økonomiske ansvar. Klimafinansieringen må komme addisjonelt til den ordinære utviklingsbistanden. Norge har tjent tusenvis av milliarder på det som skaper klimakrisen, da er det rimelig at vi tar en «fairshare» av Parisavtale-implementeringen, sier Fredrik Glad-Gjernes, KFUK-KFUM Globals daglige leder.
Likestilling
Plan International påpeker at budsjettet ikke har tydelige løfter om hvordan forpliktelsene i Hurdalsplattformen på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter skal etterleves.
— Det er opprørende med kun 20 millioner kroner ekstra til likestilling gitt de tilbakeslagene vi har sett. Økt konservatisme, pandemi, kriser og store gap på tilnærmet alle likestillingsparametere krever en tydeligere prioritering og mer midler, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.
— Det bekymrer oss, bare 57% av jenter og kvinner sier de kan bestemme over egen kropp – det er brudd på menneskerettighetene og betyr bla. uønskede graviditeter og utrygge aborter.
Kutter antall kvoteflyktninger
I Regjeringens forslag til statsbudsjett så kuttes antall kvoteflyktninger med en tredjedel. I 2023 skal Norge kun ta i mot 2.000 kvoteflyktninger, noe som er en nedgang fra 3.000.
– Det er særdeles skuffende, sier Pål Nesse, generalsekretær i Noas, norsk organisasjon for asylsøkere, til Dagsavisen. – Når vi kan ta imot nærmere 30.000 ukrainere, så må vi jammen klare å opprettholde kvoten, og vise FN og resten av verden at alt dreier seg ikke om Ukraina i disse tider, sier Nesse.
LES OGSÅ: