Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
Av Fredrik Glad Gjernes, daglig leder i KFUK-KFUM Global
KFUK-KFUM Global krever 125 mrd i bistand: 58 mrd til utviklingsbistand for å nå bærekraftsmålene, og ytterligere 65 mrd kroner til klimatiltak i utviklingsland. Klimakrisen er skapt av land som Norge med høye utslipp, da må avbøtende tiltak finansieres addisjonelt til en-prosenten.
Det er uetisk å ta penger fra fattigdomsbekjempelse for å bøte på de nye problemene som klimakrisen skaper.
Én-prosenten skaper ikke inflasjon
I forslag til statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen Støre å gi en mindre andel av nasjonalinntekten til verdens fattigste. I en verden full av kriser, og som et land som har profitert kraftig på krisene, er det en selvfølge at Norge skal fortsette å bidra.
At BNI går opp er ikke noe argument for å kutte bistandsbudsjettet, tvert imot. Lavinntektsland opplever stor prisvekst, og Norge har mulighet til å kompensere noe av dette ved å beholde en-prosenten. Kostnader til utviklingsbistand skaper ikke inflasjon fordi pengene i hovedsak brukes i land som ikke har overopphetet økonomi.
Andelen av bistanden som går til virksomhet i Norge kan ikke skape vesentlig prisvekst. Kostnader til mottak av flyktninger i Norge må komme i tillegg til en-prosenten.
65 milliarder til internasjonal klimafinansiering
I kampen mot klimakrisen har sivilsamfunnet som arbeider med miljø og klima jobbet for at Norge skal ta sin rettferdige del av kostnadene med å implementere Parisavtalen i utviklingsland.
Fairshare-rapporten til Stockholm Environment Institute fra 2018 beregner Norges rettferdige andel til 65 milliarder kroner årlig. 65 mrd til klimatiltak i utviklingsland er ikke bare et krav fra sivilsamfunnsorganisasjoner, men også et krav fra norske ungdommer gjennom skolestreikbevegelsen. Skal vi klare å nå målene vi har satt oss i Paris-avtalen er det viktig at Norge tar vårt historiske og økonomiske ansvar.
Hvis vi gjør slik Støre-regjeringen foreslår, tar vi rettighetsbasert bistand fra de fattigste og bruker det til å finansiere negative konsekvenser av vår uansvarlige petroleumspolitikk. Det er enorme behov i utviklingsland knyttet til å nå bærekraftsmålene, og vi ønsker at Støre-regjeringen skal bruke 58 mrd kroner på verdens fattigste.
På klimatiltak (både utslippskutt, klimatilpasning og tap/skade) må vi bruke 65 mrd kroner, og på flyktningmottak i Norge cirka 2 mrd. Da blir bistandsbudsjettet på totalt 125 mrd kroner, som er noe i nærheten av det som er rettferdig for verdens fattige.
Ungdom må prioriteres høyere i utviklingsbistanden
Vi når heller ikke bærekraftsmålene uten ungdom i førersetet. Derfor må Støre-regjeringen prioritere en mye større del av bistandsbudsjettet til ungdom.
Cirka halvparten av verdens befolkning er ungdom, og i lavinntektsland er denne andelen enda høyere. Vi ber om at minst 50% av bistandsbudsjettet øremerkes ungdom og kvinner.
Skal vi nå bærekraftsmålene må vi styrke unge menneskers tro på framtiden, og da er 125 mrd kroner en liten pris å betale.
