Etter to år med krig kunngjorde regjeringen i Addis Abeba og Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) denne uka våpenhvile.
Avtalen kom i stand etter åtte dager med forhandlinger i Sør-Afrika, i regi av Den afrikanske union (AU) og under ledelse av Nigerias tidligere president Olusegun Obasanjo.
– Fredsavtalen innebærer en ny soloppgang for Etiopia, sa en fornøyd Obasanjo.
Avtalen innebærer ikke bare våpenhvile, men også at TPLF legger ned våpnene i løpet av 30 dager og gir slipp på den store graden av selvstyre de har hatt i Tigray.
FNs generalsekretær António Guterres er forsiktig optimist og kaller avtalen «et velkomment første steg», og det samme gjør EU som oppfordrer til videre forhandlinger.
Amatørmessig håndverk
En av verdens fremste eksperter på Etiopia, professor Kjetil Tronvoll, er grunnleggende skeptisk.
– Denne avtalen innebærer i realiteten full kapitulasjon fra TPLFs side, men den inneholder så mange uklarheter og svakheter at den framstår som amatørmessig håndverk, sier han til NTB.
Tronvoll anslår at TPLF har mellom 250.000 og 300.000 soldater, og han har liten eller ingen tro på at disse vil være avvæpnet om 30 dager. Det framgår heller ikke hvilken politisk representasjon TPLF er tiltenkt i framtida.
– Og hva med de 100.000 militssoldatene fra Amhara-regionen som står inne i Tigray, og som gjør krav på den vestlige delen av regionen? De er ikke nevnt i avtalen, skal de også demobiliseres, spør han.
Eritrea ikke nevnt
Eritrea, som er svorne fiender av TPLF, har også hatt store styrker i Tigray. Det er slett ikke sikkert at president Isaias Afwerki henter hjem disse soldatene, selv om statsminister Abiy Ahmed ringer og ber ham om å gjøre det, mener Tronvoll.
– Eritrea er ikke nevnt med ett ord i avtalen, konstaterer han.
Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock påpeker det samme og etterlyser «en ekte fredsprosess» i Etiopia.
– Eritrea må også legge ned våpnene og trekke seg ut, skriver hun på Twitter.
Sterke krefter innen Etiopias regjeringshær og regjeringsparti misliker også avtalen. De mener den militære frammarsjen mot regionhovedstaden Mekele burde ha fortsatt og at TPLF burde ha blitt nedkjempet en gang for alle.
– De er splittet i synet på dette, sier Tronvoll.
Brutal krig
To år har gått siden Abiy sendte styrker til Tigray for å avvæpne TPLF og pågripe lederne deres.
Dette skjedde etter at regionen hadde trosset regjeringens forbud mot å holde valg, og etter at TPLF-soldater hadde stormet hovedkvarteret til den etiopiske regjeringshærens nordkommando i Mekele.
De neste dagene rullet etiopiske stridsvogner nordover, kampfly innledet en massiv bombekampanje og en rekke TPLF-ledere ble drept.
TPLF slo tilbake og truet en tid med å innta hovedstaden Addis Abeba, men ble slått tilbake av regjeringsstyrker, støttet av milits fra Tigrays naboregioner Amhara og Afar, samt eritreiske styrker.
Journalister og hjelpearbeidere ble nektet adgang til Tigray, der rystende rapporter fortalte om massakrer, utenomrettslige henrettelser, tortur, massevoldtekter og sult.
Folkemord
FN-granskere slo tidlig fast at det fant sted krigsforbrytelser og mulige forbrytelser mot menneskeheten i Tigray, og USAs utenriksminister Antony Blinken anklaget de etiopiske regjeringsstyrkene for å drive etnisk rensing.
Regjeringsstyrkenes nødhjelpsblokade resulterte samtidig i dramatisk matmangel, og senest for få uker siden advarte WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus mot et folkemord i Tigray.
– Det finnes ingen annen situasjon i verden der 6 millioner mennesker har vært beleiret i nesten to år. Bankvesenet, mat, elektrisitet og helsevesenet blir brukt som våpen i krigen, sa Tedros, som selv kommer fra Tigray.
Tronvoll mener det er et stort paradoks at det er etiopiske regjeringsstyrker, som anklages for forbrytelser mot menneskeheten i Tigray, som i henhold til avtalen heretter skal beskytte innbyggerne der.
– Det er naivt å tro at dette kommer til å gå bra, mener han.
Krever oppreisning for ofrene
FNs menneskerettssjef Volker Turk krever at krigens mange ofre må få oppreisning.
– Det er avgjørende for ofrene, og for å fremme forsoning og nasjonal helbredelse, sier Turk, som kaller avtalen et oppmuntrende og modig skritt mot fred.
Han mener det er spesielt viktig å nå sikre at de som har begått grove brudd på menneskerettighetene og folkeretten, stilles til ansvar.
Mange ofre
Hvor mange liv krigen har krevd, vet ingen, og det er uklart om noen vil bli stilt til ansvar.
USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield anslo nylig at den to år lange konflikten har krevd en halv million menneskeliv og konstaterte samtidig at ødeleggelsene og lidelsene i Tigray er like store som i Ukraina.
– Vi vil aldri få vite hvor mange liv som har gått tapt, sier Patrick Ferras i Strategies Africaines, som overfor AFP anslår at minst 300.000 mennesker er drept eller har bukket under som følge av sult og sykdom.
– Jeg ønsker veldig gjerne å være optimist, men jeg har forsket på fredsprosesser og Etiopia i 30 år, så jeg kan ikke forstå hvordan avtalen som nå er inngått i løpet av en så kort tidsramme, kan gi bærekraftig fred. Men jeg håper at jeg tar feil, sier Kjetil Tronvoll.
Benjamin Petrini ved International Institute for Strategic Studies (IISS) i Washington deler Tronvolls skepsis.
– Å løse hele denne konflikten i løpet av åtte dager med forhandlinger er ikke seriøst. De har trolig bare pirket i overflaten, sier han til AFP.
(©NTB)
