Det viser en ny undersøkelse utført av Flyktninghjelpen ett år etter at krigen i Ukraina brøt ut.
– Etter å ha blitt tvunget på flukt fra hjemmene sine og etterlatt alt de eier og har, er flyktninger fra Ukraina nå presset til randen økonomisk og sliter med å få endene til å møtes, sier Carlo Gherardi, Flyktninghjelpens regionaldirektør for Sentral- og Øst-Europa.
68 prosent av flyktningene oppgir at de ikke er i stand til å dekke grunnleggende behov som mat, vann og tak over hodet, og at de ikke har råd til klær eller helsetjenester. De som bor i kollektivsentre, og de uten stabil inntekt slik som mødre med barn, pensjonister og personer med nedsatt funksjonsevne, opplever i stor grad økonomisk press.
Rundt 45 prosent av de spurte i Polen, Romania og Moldova spiser mindre næringsrik mat eller hopper over måltider for å redusere kostnadene sine. Flyktninger i Polen og Moldova oppgir at de har flyttet til dårlige boliger. Relativt flere flyktninger i Moldova, spesielt personer som tilhører romanifolket, har tatt opp gjeld for å klare seg på flukt.
– Myndigheter og lokalsamfunn i nabolandene har vært ekstremt sjenerøse mot flyktninger fra Ukraina det siste året, men denne støtten og humanitær bistand er ikke bærekraftig i lengden, sier Gherardi.
Undersøkelsen avdekker også hvordan krigen har splittet familier fra hverandre. 44 prosent av de spurte oppgir at de forlot familiemedlemmer da de flyktet fra Ukraina.
– Det er en stor psykisk belastning. Vi vet ikke hva som venter oss i morgen, forteller en kvinnelig respondent i Polen.
LES OGSÅ: Redd Barna: Barna betaler en høy pris for krigen i Ukraina
Flyktninghjelpen oppfordrer Norge til å fortsette å sikre beskyttelse og støtte til flyktninger fra Ukraina som kommer til Norge. Støtte til nabolandene er i tillegg avgjørende for å minske de økonomiske og sosiale konsekvensene av flyktningkrisen i en tid med politisk usikkerhet i Øst-Europa.
Fakta:
- I januar utførte Flyktninghjelpen med hjelp fra selskapet Upinion en nettbasert undersøkelse av flyktninger fra Ukraina i Polen, Romania og Moldova. Undersøkelsen ble besvart av 1471 respondenter.
- 90 prosent av de spurte var kvinner; 60 prosent i alderen 25-45 år og 33 prosent i alderen 46-65 år. Dette samsvarer med tallet på 8 millioner flyktninger fra Ukraina hvor majoriteten er kvinner mellom 30-39 år.
- Flyktninghjelpen har i tillegg spurt medlemmer av romanifolket i Ukraina som er en særlig sårbar flyktninggruppe.
- Siden 2014 har Flyktninghjelpen sitt team i Ukraina gitt humanitær hjelp til mennesker påvirket av konflikten. I fjor oppskalerte Flyktninghjelpen sitt hjelpearbeid i Ukraina og satte i gang nødhjelpsrespons i nabolandene Polen, Romania og Moldova. Store deler av hjelpearbeidet i disse landene er i samarbeid med nasjonale aktører.
(Denne artikkelen er i stor grad basert på en pressemelding fra Flyktninghjelpen.)
