Ny FN-rapport om klimaendringene: Effektene vil gradvis bli mer intense

Den globale oppvarmingen vil trolig nå grensen på 1,5 grader selv om klimautslippene kuttes, skriver FNs klimapanel i en ny rapport.

Den nye rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) slår fast at effektene av klimaendringene vil bli gradvis mer intense i tiden fremover. Foto: Arkivfoto / Canva

I rapporten sammenfattes konklusjoner som klimapanelet (IPCC) har presentert de siste årene.

Fortsatt er det mulig å sikre en levelig og bærekraftig framtid for alle, ifølge IPCC. Men dette vinduet er raskt i ferd med å lukkes.

– Menneskeheten er på tynn is, og den isen smelter raskt, advarer FNs generalsekretær António Guterres.

Den globale oppvarmingen vil trolig nå 1,5 grader mellom 2030 og 2035, er konklusjonen i den nye rapporten. Temperaturen på kloden vil trolig nå dette nivået selv om de globale klimautslippene kuttes kraftig.

Guterres beskriver situasjonen som en tikkende, tidsinnstilt klimabombe. IPCCs nye rapport er en manual for hvordan bomben kan uskadeliggjøres, ifølge FN-sjefen.

FNs generalsekretær Antonio Guterres. Foto: UNFCCC / James Dowson

Større risiko

En viktig internasjonal målsetting er å unngå at oppvarmingen stiger mer enn 1,5 grader. Det har imidlertid lenge vært klart at dette vil være svært utfordrende – siden det krever svært kraftige kutt i de globale utslippene.

For hver økning av temperaturen vil farene som følge av oppvarmingen bli mer intense, understreker IPCC. Dette gjelder uavhengig av grensen på 1,5 grader.

Én av farene er muligheten for det som kalles plutselige endringer som ikke kan reverseres. Såkalte vippepunkter kan bli nådd, arter kan bli utryddet og økosystemer kan forsvinne.

Klimarisiko og andre typer risiko, som konflikter og pandemier, vil forsterke hverandre. Dette kan utløse det som kalles «kaskader av risiko», som er vanskeligere å håndtere.

Havet vil stige i århundrer

Oppvarmingen fører blant annet til at havet vil stige i flere århundrer og kanskje årtusener. Denne prosessen er nå uunngåelig, men kutt i verdens klimautslipp vil begrense stigningen.

IPCC skriver at de er middels sikre på at havstrømmer nord i Atlanterhavet ikke plutselig vil kollapse innen 2100. Men hvis dette skjer, og havstrøm-systemet «Amoc» bryter sammen, vil det høyst sannsynlig føre til brå endringer i regionale værmønstre.

Golfstrømmen er én av havstrømmene som inngår i Atlantic meridional overturning circulation (Amoc).

LES OGSÅ: Miljø- og bistandsorganisasjoner omtaler ny klimarapport som dyster – men peker på håp

Trenger tilpasning

Uansett vil det bli et stort behov for tilpasning til klimaendringene. IPCC tar til orde for tiltak som gjør samfunn bedre rustet for oppvarmingen, og som i tillegg har andre positive effekter.

Ett eksempel er utslippskutt som også reduserer den lokale luftforurensingen. Fordelene ved redusert luftforurensing kan økonomisk sett være større enn kostnadene ved å redusere utslipp.

Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) beskriver den nye rapporten som nok et alvorlig varsku.

– Den viser at klimaendringene og tap av natur er to av de største utfordringene vi står overfor, og at de to henger tett sammen. Tap av natur gjør samfunnet i dårligere stand til å håndtere et endret klima og hyppigere ekstremvær. Vi må derfor løse både klima- og naturkrisen, sier Eide i en uttalelse.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap). Foto: Terje Karlsen / Transit Magasin

– Raskere enn antatt

En rekke forskere har de siste årene pekt på at effektene av den globale oppvarmingen ser ut til å komme raskere enn tidligere antatt.

– Nå ser vi klimaendringer utspille seg over hele kloden, og de har kommet raskere enn tidligere antatt. Samtidig vet vi at de vil øke framover og bli stadig verre å håndtere. Dette er realitetene vi er nødt til å forholde oss til, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Miljøorganisasjonen Verdens naturfond (WWF) peker på at de neste årene vil bli avgjørende for utviklingen videre.

– Det er ikke rom for flere unnskyldninger eller tid for flere utsettelser. Vi må fase ut fossil energi, kutte utslipp og restaurere natur, og vi må gjøre det nå, mener Karoline Andaur, leder for WWF i Norge.

Fakta om IPCCs sjette hovedrapport

  • Hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) sammenfatter den nyeste klimaforskningen.
  • Over 700 forskere og eksperter fra 90 land har deltatt i arbeidet. Også norske forskere har bidratt.
  • Rapporten er den sjette i rekken og omtales som AR6. IPCCs første hovedrapport ble utgitt i 1990.
  • AR6 er inndelt i tre delrapporter og en oppsummerende samlerapport. Hver delrapport er på flere tusen sider.
  • Den første, om det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget, ble presentert i 2021.
  • Andre og tredje del kom i fjor. De handler om klimaendringenes konsekvenser og tiltak for å bremse dem.
  • Mandag offentliggjorde IPCC synteserapporten som oppsummerer funnene.

(Kilder: IPCC, Miljødirektoratet, NTB)


Fakta om klimaendringene

  • Gjennomsnittstemperaturen på jorda er stigende og allerede mer enn 1 grad høyere enn på slutten av 1800-tallet.
  • Det er ingen tvil om at menneskelig aktivitet har varmet opp kloden, fastslo FNs klimapanel (IPCC) i 2021.
  • Menneskehetens påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO2, metan og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt.
  • Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser. Dette kommer i tillegg til utslipp av klimagasser fra naturlige kilder.
  • Den globale oppvarmingen fører til mer ekstreme hetebølger, nye nedbørsmønstre og hyppigere tørkeperioder og flomkatastrofer mange steder i verden.
  • I tillegg kommer smeltende isbreer og stigende havnivå. En rekke land risikerer økende migrasjon, problemer i landbruket og utryddelse av dyre- og plantearter.

(Kilder: IPCC, NASA, NOAA, NTB)


Fakta om FNs klimapanel

  • FNs klimapanel, på engelsk forkortet IPCC, ble opprettet av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.
  • IPCC produserer ikke egen forskning, men gjennomgår og sammenfatter den eksisterende klimaforskningen. Panelet gjør også vurderinger av mulige tiltak for å begrense klimaendringene.
  • Panelet ble i 2007 tildelt Nobels fredspris sammen med USAs tidligere visepresident Al Gore.
  • Mange hundre forskere fra hele verden deltar i arbeidet med IPCCs omfattende hovedrapporter.
  • IPCCs sjette hovedrapport (AR6) består av tre deler samt en oppsummerende synteserapport.
  • Første delrapport ble offentliggjort i 2021, mens de to neste kom i fjor. Synteserapporten ble presentert mandag.

(Kilder: IPCC, NTB, Klif)

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her