Amazonasfondets midler frigjøres

6,8 milliarder kroner som var frosset i Amazonasfondet, blir nå frigjort, sier klimaminister Espen Barth Eide (Ap) og hans brasilianske motpart Marina Silva.

Avskogingen i Amazonas økte med 75 prosent under Bolsonaro. Nå gjenoppbygges samarbeidet for å ivareta regnskogen. Foto: Greenpeace Brasil

Siden 2019 har 5,2 milliarder kroner stått frosset i fondet. Med renter har dette vokst til 6,8 milliarder kroner, ifølge tall fra Klima- og miljødepartementet.

Fondet ble opprettet i samarbeid med Norge i 2009 da Luiz Inacio Lula da Silva var president. Hensikten er å bekjempe avskoging og bevare og bidra til bærekraftig bruk av Amazonas.

Pengene ble frosset da tidligere president Jair Bolsonaro og hans regjering ti år senere avskaffet fondets styre og gikk bort fra Brasils handlingsplan for å redusere avskoging. Bolsonaro ønsket i stedet å utvikle naturressursene i regnskogen.

Avskogingen økte

Bolsonaro utstedte også et dekret som ga tillatelse til gruveutvinning i beskyttede områder og i områder som tilhører urbefolkning.

Avskogingen i Amazonas økte med 75 prosent under Bolsonaro.

Lula, som var president fra 2003 til 2010, vant i oktober i fjor presidentvalget mot Bolsonaro. Lula reaktiverte Amazonasfondet på første arbeidsdag i januar. Lula trakk også tilbake Bolsonaros dekret.

– I 2019 gjorde den daværende regjeringen det umulig å fortsette samarbeidet. Men nå er institusjonene på plass, sier Barth Eide til E24.

Onsdag var Barth Eide i Brasilia der han møtte sin brasilianske motpart, miljø- og klimaendringsminister Marina Silva.

– Vi er glade for å kunne fortsette å styrke samarbeidet med Norge og Amazonasfondet, sa Silva på en pressekonferanse med Barth Eide.

Der lovet Norge å støtte Brasils arbeid med å skaffe flere donorer til fondet.

Vil ha med flere

– Vi liker svært godt modellen so ble utviklet under Lulas forrige presidentskap og vi ønsker å fortsette å samarbeide nært i samme spor, sa Barth Eide til journalister etter møtet med Silva.

– Vi forsøker å mobilisere flere donorer til å bli med, fordi vi mener at dette har vært en meget vellykket modell, sa Barth Eide.

Norge har vært den desidert største giveren og står for om lag 90 prosent av donasjonene.

Tyskland er fondets nest største bidragsyter. Berlin har tidligere skutt inn penger i fondet, noe landet vil fortsette å gjøre. I januar sa statsminister Olaf Scholz at Tyskland skulle overføre 200 millioner euro, nærmere 23 milliarder kroner, til Amazonasfondet.

Silva opplyser at midlene i fondet har blitt brukt på prioriterte oppgaver i Amazonas, blant annet utvisning av ulovlige gullgravere fra indianerreservater, og gjenopprettelse av håndheving for å beskytte regnskogsområdene.

Frankrike og Spania har sagt seg interesserte i å bidra til fondet. Storbritannia vurderer om landet også skal bli med, mens USA har sendt signaler om at Washington også vil gjøre det.

(©NTB)

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her