Dette er en replikk til en kommentar publisert i Transit Magasin, 12. oktober: Munnkurv for journalister under møte med klimaministre i Pressens Hus
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
Insitutt for journalistikk (IJ)s klimaseminar ble satt opp som en arena for bakgrunnssamtaler før klimatoppmøtet, der journalister kunne lære mer enn det som kommer frem på overfylte pressekonferanser.
Det er berikende for samfunnsdebatten og nivået på dekningen av klimasaken at journalister er faglig forberedt før det enorme FN-klimatoppmøtet. En god start er å ha innsikt i hva regjeringen prioriterer og forhandler om i forkant.
Derfor arrangerte Institutt for journalistikk, i samarbeid med tilsvarende organisasjoner i Sverige og Danmark, et dagsseminar 12. oktober, Bak kulissene på klimatoppmøtet.
Blant varierte programposter var en panelsamtale mellom den danske ministeren for utviklingssamarbeid og global klimapolitikk, Dan Jørgensen, den svenske klimaambassadøren Mattias Frumerie, og Klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Redaktør Terje Karlsen i Transit Magasin deltok på møtet og reagerer sterkt på rammene for samtalen. I en artikkel 12. oktober anklager han pressen for hemmelighold. Men Karlsen tar feil på en rekke punkter, noe som undergraver en ellers interessant samtale rundt viktigheten av åpenhet i klimapolitikken.
Paneldebatten opererte med såkalte Chatham House Rules. Det betyr at deltakere fritt kan bruke informasjon fra møtet, men de skal ikke sitere utsagn direkte uten å avklare sitatet først.
Deltakerne fikk altså ikke “munnkurv”, slik Karlsen omtaler det.
I enkelte tilfeller brukes Chatham House-formatet for viktige samtaler, særlig når temaet er betent eller konfliktfylt. Og selv om alle land sier seg nominelt enige i at klimaendringene må begrenses, gjenstår det store konflikter om hvordan dette skal skje. Målet med møteformatet er en bedre og mer åpen debatt eller bakgrunnssamtale.
Vi ønsket at debatten skulle være fri for floskler og selektiv bruk av gladstatistikk. Vi ønsket ærlighet om konfliktlinjene mellom de nordiske landene og vi ønsket en arena der journalister kunne lære noe mer konkret enn det som sies på overfylte, korte pressekonferanser.
Debatten foregikk som et hybridarrangement mellom tre land og opp mot hundre deltakere fysisk og digitalt. Det er en utfordring å sikre god kommunikasjon under slike forhold. I forkant av møtet drøftet derfor utdanningsinstituttene hvordan vi best kunne sørge for at samtalen ble innholdsrik.
Ingen har tid å kaste bort på et arrangement som kunne vært en pressemelding. I fellesskap kom vi frem til formatet. Departementene ble så informerte. Det var altså ikke, slik Karlsen skriver, et krav fra politisk hold. Snarere tvert imot.
Vi ba samtidig Klima- og miljødepartementet om å holde kontakt med journalister som ønsket å sjekke sitater, og gi intervjuer på plass. Det gjorde Barth Eide, blant annet om Fosensaken.
Dersom målet var hemmelighold, hadde opplegget vært en total katastrofe. Heldigvis var målet et genuint innblikk i hvordan lederne på toppmøtet kommer til å håndtere en av vår tids største utfordringer, noe vi også fikk.
Nå har journalistene fått et grunnlag. Framover blir jobben deres å grave.
Dette er en replikk til en kommentar publisert i Transit Magasin, 12. oktober: Munnkurv for journalister under møte med klimaministre i Pressens Hus
Agnes Walton, IJ
Klimaviter og fagmedarbeider, IJ
Siri Skaalmo, IJ
Leder for Institutt for journalistikk
