Overskriften for denne dagen på Pressens Hus i Oslo var «Bak kulissene på klimatoppmøtet». Det var Institutt for journalistikk (IJ) som denne dagen inviterte til kurs for journalister som skal dekke FNs klimatoppmøte, COP28.
Årets klimatoppmøte er det 28. i rekken. I år foregår toppmøtet i et land hvor ytringsfrihet er fraværende, og oljeindustrien står sterkt; De forente arabiske emirater.
Hvem har tatt initiativ til dette «kurset»? Er det journalistene selv? Allerede før «kurset» stusser jeg over at det er politisk representasjon på høyt nivå som skal delta i «undervisningen».
Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide skal på scenen under den første timen her på Pressens Hus.
Gabriel Qvigstad Trampe er fersk rådgiver for statsråd Eide, og bruker minuttene før sjefen skal på scenen til å håndhilse på alle i lokalet. Her signaliseres det fra departementet at vi er venner og på fornavn alle sammen.
Under planleggingen av møtet på Pressens Hus har IJ og IJs kollegaer i Danmark og Sverige ble dette lagt som premiss; ingen av de offisielle deltakerne fra de tre landene skal siteres, ihvertfall kan det ikke offentliggjøres hvem som sa hva.
Det er Chatham Rules, forteller konferansier.
Det er altså ikke lov — på et arrangement av journalister og for journalister, i pressens eget hus — å sitere det som blir sagt.
Nå får vi opp en stream på storskjermen i enden av hovedsalen. Det arrangeres parallelle møter i for journalister Sverige og i Danmark. Vi skal på skjermen få møte Dan Jørgensen, dansk minister for globalt klimasamarbeid og Mattias Frumerie, klimaambassadør og sjefsforhandler for Sverige, i en digital panelsamtale med Barth Eide.
Chatham House-reglene gjentas på ny av konferansier før Espen Barth Eide går på scenen.
Mange av journalistene som er til stede skal til Dubai og rapportere fra klimatoppmøtet. De representerer mange av landets største redaksjoner; NRK, TV2, Aftenposten, Dagbladet.
Den danske minister Jørgensen takker for ordet. Og journalistene i salen på Pressens Hus applauderer spontant! Svenske Frumerie får også applaus. Her sitter journalister på Pressens Hus og applauderer nordiske ministere — samtidig som vi er under pålegg om å ikke sitere det som blir sagt.
Det er ikke bare journalister i lokalet. Bak meg sitter det Hydro-ansatte som skal til Dubai.
Vi vet at både andelen og antallet representanter fra privat næringsliv på FNs klimatoppmøter øker sterkt.
Nær 80.000 er ventet til Dubai under COP28 de to ukene toppmøtet varer, fra 30. november til 12. desember. 80.000 politikere, byråkrater, representanter for ikke-statlige organisasjoner. Journalister. Og næringslivsledere og -representanter.
Aldri har så mange mennesker deltatt på en COP som vi vil se i Dubai. Under COP27 i Sharm el-Sheik i 2022 var det rett under 50.000 mennesker til stede. 40.000 deltok på COP26 i Glasgow.
Antall representanter fra private selskaper og antall representanter fra fossilindustrien som deltar på FNs klimatoppmøte øker fra år til år. I Dubai blir det igjen rekord.
Private selskaper kan kjøpe seg inn. Årets priser er også rekordhøye. COP28-sekretariatet inviterer bedrifter til å betale for plassering, akkreditering og taletid under FNs klimatoppmøte i Dubai, med sponsorpakker opp til 8,2 millioner USD, tilsvarende 87 millioner norske kroner, ifølge lekkede dokumenter.
LES OGSÅ: For 87 millioner kroner kan du kjøpe deg akkreditering blant FN-topper og verdensledere
Tilliten til selve klimatoppmøtene står på spill, om dette får fortsette. Den kritiske journalistikken kan bidra til å avsløre.
I Norge er tilliten til klimaforskningen ekstra svakt, sammenlignet med andre europeiske land.
Morten Langfeldt Dahlback, leder for utvikling og teknologi i Faktisk.no, er neste ut på scenen. Han forteller at nær 1 av 4 nordmenn er klimaskeptikere. 24 % av oss nordmenn tror rett og slett ikke på at klimaendringene er menneskeskapte.
Tilsvarende tall i Tyskland er 18%, Storbritannia 17 %, og Italia 10%.
Salen er overrasket. Men når vi – journalistene – tillater politikerne å gi oss munnkurv, bør vi være det?
Sist ut denne dagen er The Guardian-journalist Fiona Harvey. Få andre klimajournalister har mer erfaring, få har fulgt flere klimaforhandlinger, enn Fiona Harvey.
I introduksjonen sier hun:
«The only way to get governments to make progress is by sitting them in a room, with other governments, and not letting them get out until they’ve achieved something».
Tygg på den.
Det er presseorganisasjonene i de tre landene Norge, Sverige og Danmark som inviterte til dette møtet, «kurset», om klimajournalistikk. Selvpåført introduserte presseorganisasjonene regler rundt sitering fra møtet.
Og vi applauderer når de er ferdige med sine innlegg.
Pressen burde ikke gå med på regler for taushet rundt et «kurs» om FNs klimaforhandlinger og det kommende toppmøtet. Her var det ingenting å skjule!
Norge er lite, alle kjenner alle. Det er kort avstand fra departement til redaksjon. Men det fratar oss ikke ansvar fra vår rolle som journalister.
Gjør vi jobben vår så gjør vi ihvertfall vårt for at Norges andel klimaskeptikere går ned.
LES OGSÅ:
- Nairobi-erklæringen: Afrikanske land vil ha globale klimaavgifter. Ber rike land bidra til klimaomstilling
- Svenske «Bistandsaktuelt» kan bli lagt ned
Endringslogg:
12. oktober kl 13:30:
I den opprinnelige teksten stod det: «For å få dette møtet i stand har IJ og IJs kollegaer i Danmark og Sverige gått med på én betingelse; ingen av de offisielle deltakerne fra de tre landene kan siteres, ihvertfall kan det ikke offentliggjøres hvem som sa hva, under dette møtet.» og «Politikerne krevde regler, presseorganisasjonene sa ja.» Institutt for journalistikk (IJ) har bedt om at det presiseres at at det ikke var politikere men presseorganisasjonene selv som tok initiativ til bruk av Chatham House Rules. Avsnittene er derfor endret til «Under planleggingen av møtet på Pressens Hus har IJ og IJs kollegaer i Danmark og Sverige ble dette lagt som premiss; ingen av de offisielle deltakerne fra de tre landene skal siteres, ihvertfall kan det ikke offentliggjøres hvem som sa hva.» og «Selvpåført introduserte presseorganisasjonene regler rundt sitering fra møtet.»
Ansvarlig redaktør for Transit magasin.
