Denne artikkelen er del av en serie artikler om demokratiets utvikling i Sentral- og Øst-Europa. Prosjektet er støttet av Fritt Ord, og artiklene publiseres i Transit magasin.
— «Jeg vil heller jobbe på et supermarked. Jeg tjener mer der enn som journalist!»
— «Men du vet at du ikke har lyst til å jobbe der. Du hadde ikke trivdes med å sitte i kassa, du vil mye heller jobbe her!»
Denne samtalen, som fant sted i redaksjonen til en av de få gjenværende uavhengige avisene i Ungarn, er et tegn i tiden. Den overarbeidede og underbetalte journalisten bad om høyere lønn, men fikk nei fra redaktøren, sammen med denne kyniske, om enn sannferdige, bemerkningen.
At journalister er nødt til å jobbe i et såpass utbyttende miljø selv i frie redaksjoner, viser at tiltakene til Orban-regjeringen for å begrense pressefriheten vil ha hatt full effekt innen utgangen av 2023.
I løpet av de siste tolv årene har den ungarske regjeringen systematisk erodert pressefriheten. Dette har ført til at en lang rekke nyhetskanaler har blitt stengt ned. Journalister merker at de blir langsomt kvalt i sitt eget medie. Og denne utviklingen er et signal om at regjeringens tiltak har fått full effekt.
For observatører fra mer åpne samfunn kan situasjonen allerede se ut til å kommet dit regjeringen vil ha den. Men det er viktig å unngå å innta et såpass naivt perspektiv hvis man vil forstå hvordan diktaturer fungerer. Innen utgangen av 2023 har Orbán-regjeringen til hensikt å innføre en lov om beskyttelse av suverenitet. Et tiltak som er ment å stramme grepet dens rundt de gjenværende mediene, og slik få full kontroll over det intellektuelle livet i landet.
Hvordan havnet vi egentlig her?
EU forsøkte å styre Ungarn tilbake mot demokrati ved hjelp av advarsler, lovforslag og fristende tilbud. Men Orbán har ikke vist noen som helst interesse for disse tilnærmelsene. Han ser ut til å være villig til å ofre innbyggernes levestandard, erodere frihet og ta landet inn på en vei som mest av alt minner om de grå tiårene under kommunismen, så lenge det gjør det mulig for ham å fortsette å tjene på EU-midler.
I 2021, etter 11 år med Orbáns styre, tok EU endelig drastiske grep. De fryste 30 milliarder euro i EU-midler, som en måte å legge press på den ungarske regjeringen. På det tidspunktet hadde Ungarn allerede bukket under for det Orbán selv beskrev som en «illiberal stat», og viste ingen vilje til å inngå kompromisser. I løpet av det siste tiåret har Orbán omformet staten og økonomien, og gradvis økt kontrollen sin over institusjoner som påvirker åndslivet og opinionen.
Kontrollere sinnet til borgerne
Som et tegn på denne nye fasen i Orbáns styre, har den ungarske regjeringen overført flere offentlige universiteter til stiftelser. Mens disse stiftelsene offisielt er uavhengige, er de uoffisielt kjent for å være ledet av lojale tilhengere av regjeringen, som setter Orbáns direktiver ut i livet.
I tillegg har den privat utdanningsinstitusjonen Mathias Corvinus Collegium (MCC) fått en stadig mer fremtredende rolle. Selv om MCC formelt hevder å være uavhengig, er den i virkeligheten kontrollert av statsministerens politiske direktør og mottar betydelig statlig finansiering og støtte fra private selskaper knyttet til regjeringen. Hensikten er å skape en intellektuell elite som er lojal mot Orbáns prinsipper, og på den måten sikre at regimet blir ført videre.
MCC har til og med kjøpt opp Ungarns største bokutgiver, Libri, som har blitt dreid i retning av å fremme regjeringens LHBTQ+-politikk i en plastinnpakket forkledning, tilsynelatende for å beskytte den ungarske ungdommen. Samtidig kjemper uavhengige ungarske universiteter for å overleve. Og det illiberale universitetet har til og med investert i en privat utdanningsinstitusjon i Østerrike.
«Russisk» mediedominans i Ungarn
Selv representanter for frie ungarske medier var naive når de trodde at undertrykkelsen av media var fullstendig da forretningsfolk som var tett knyttet til regjeringen tok kontroll over den siste store uavhengige nettavisen, Index.hu.
Alt i 2020 kontrollerte den ungarske regjeringen og krefter som støttet denne 80 prosent av den ungarske pressen. Dette bildet blir enda mer dramatisk når vi ser på regionene utenfor hovedstaden. Lokale aviser er fullstendig kontrollert av regjeringen, og dette spilte en viktig rolle i å sørge for at Viktor Orbán ble gjenvalgt.
Imidlertid dreier det seg ikke bare om eierskap: Regjeringen utøver også kontroll ved hjelp av økonomiske midler. Den ungarske staten er en viktig annonsør, og bruker enorme summer på å annonsere i media for å promotere sine egne suksesser og sine egne verdier. Denne metoden brukes bare delvis til direkte propaganda. Fordi regjeringen bare kjøper annonseplass i regjeringsvennlige medier, får også propagandapressen betydelige inntekter fra denne typen reklame.
En illustrasjon på hvor mye kraft som ligger i denne fremgangsmåten, ser i vi konkurransen mellom de to største kommersielle TV-stasjonene i Ungarn. TV2 har operert under påvirkning av myndighetene i ti år nå, mens respekterte fagfolk har jobbet for den uavhengige stasjonen RTL. Sistnevnte har laget mye bedre programmer, og derfor hatt mye høyere seertall.
Imidlertid har regjeringen hjulpet TV2 med reklameinntekter i årevis, noe som har gjort dem i stand til å bruke enorme summer på å kjøpe populære serier og realityprogrammer. Innen 2023 hadde dette gitt resultater, og TV2 har nå et større publikum enn det uavhengige RTL.
En annen del av det samme presset er at de store selskapene har blitt redde for å annonsere i uavhengige medier fordi de frykter å bli angrepet av den ungarske staten. På den måten har situasjonen blitt vanskeligere for de frie mediene mens mulighetene til propagandapressen øker.
Resultatet av disse faktorene er at den uavhengige pressen i Ungarn nå er tøyd til bristepunktet og sliter med å oppfylle den vaktbikkjerollen som er avgjørende for et livskraftig demokrati. Inntektene deres er bare nok til å finansiere den daglige driften, og frie medier har ikke lenger råd til kostbare og tidkrevende gravesaker. På samme måte har muligheten deres til å sende reportere ut i felten for å dekke viktige politiske saker blitt begrenset.
Mens Ukraina er ett av Ungarns naboland, har ikke de regjeringsvennlige mediene rapportert fra slagmarken. I en periode gjorde uavhengige journalister jobben til de offentlige mediene, og reiste til det krigsherjede landet for å levere nyheter om krigens gang. Men i et halvårsperiode var ingen av de gjenværende uavhengige mediene lenger i stand til å en eneste journalist til Ukraina lenger. Dette informasjonstomrommet tjente interessene til den ungarske regjeringen, som spredte prorussisk propaganda som et sentral del av propagandaen til Viktor Orbán.
Journalister stemples som utenlandske agenter
I denne allerede kritiske situasjonen forventet ingen at regjeringen ville øke presset på frie medier enda mer. Men mot slutten av 2023 holdt lederen av den parlamentariske gruppen til Viktor Orbans parti Fidesz en pressekonferanse der de kunngjorde planene om den såkalte loven om beskyttelse av suvereniteten.
Ifølge politikeren var en slik lov viktig «for å gjøre ting vanskeligere for dem som selger landet vårt til utlandet mot dollar». Politikeren kalte journalister agenter for utenlandske interesser, og forklarte hvorfor en såpass streng lov var nødvendig for landet.
Loven, som snart vil bli foreslått i parlamentet, er slående lik den russiske loven som påla russiske medier kraftige begrensninger før fullskala-invasjonen i Ukraina.
Selv om utenlandske subsidier bare utgjorde en brøkdel av driftsomkostningene til den frie pressen i Ungarn, spilte de en viktig rolle i å sikre at disse publikasjonene kunne oppfylle sin avgjørende rolle i det demokratiske systemet.
Flere redaksjoner brukte EU-midler til å holde opplæringskurs for unge journalister når universitetene ikke lenger var i stand til å gjøre det. Europeiske bevilgninger har også vært viktige for gravearbeid på tvers av grensene, for eksempel en serien med artikler som avslørte hvordan den ungarske regjeringen hadde installert Pegasus, en spionprogramvare utviklet for å bekjempe terrorisme, på telefonene til opposisjonspolitikere og uavhengige journalister.
Målet til Orban med lovforslaget om suverenitetsbeskyttelse er å kutte båndene mellom de uavhengige ungarske mediene og deres europeiske partnere. I tillegg ønsker han å øke det økonomiske presset i en ekstrem grad, og slik tvinge medieselskaper til å drive rovdrift på sine egne journalister for å overleve — helt til den siste ungarske journalisten blir tvunget til å forlate jobben sin for en stilling i et supermarked.
Faktaboks: Ungarn
- Republikk i Sentral-Europa med rundt 10 millioner innbyggere og et areal på 93.000 km²
- Etter første verdenskrig mistet Ungarn to tredjedeler av landområdet sitt, som i dag er deler av Kroatia, Serbia, Østerrike, Romania, Slovakia og Ukraina. Det bor fortsatt store ungarske minoriteter flere steder, noe som fortsatt er tema for ungarske nasjonalister.
- Under andre verdenskrig var Ungarn alliert med Tyskland. Fra 1945 til 1989 var landet en sovjetisk vasallstat, under kommunistisk styre. I 1989 ble landet et demokrati.
- Ungarn ble medlem av NATO i 1999, og av EU i 2004.
- I 2010 fikk partiet Fidesz absolutt flertall i parlamentet, og Viktor Orbán ble statsminister. Det absolutte flertallet har gjort det mulig å konsolidere et stadig mer autoritært styre, og endre grunnloven i konservativ retning. Orbán blir beskyldt for å svekke domstolenes uavhengighet, mistenkeliggjøre og angripe sivilsamfunnet og uavhengige medier, og føre en LHBT-fiendtlig politikk.
- I 2017-18 drev regjeringen en voldsom kampanje mot milliardæren George Soros.
Teksten er oversatt fra engelsk til norsk av John Færseth.
András Földes
Journalist for den ungarske nettavisen Telex.hu
