For sjette år på rad har Posten Bring gjennomført en befolkningsundersøkelse om nordmenns givervaner, på vegne av Fundraising Norge.
– Vi var forberedt på nedgang
Hele 65 prosent av nordmenn har gitt en pengegave til en organisasjon det siste året. Det får lederen i Fundraising Norge, interesseforeningen for ideelle og frivillige organisasjoner, til å juble:
– Vi har vært forberedt på at givergleden skulle gå ned helt siden 2020. Men giverglede er åpenbart ikke noe folk mister i nedgangstider. Det er snarere tvert imot, sier Siri Nodland, generalsekretær i Fundraising Norge.
Andelen som gir et fast beløp i måneden har gått opp.
– Siden vi startet undersøkelsen i 2017, har andelen fastgivere økt fra 26 prosent til 51 prosent. Det er gledelig at så mange velger å støtte saken de er opptatt av på fast basis. Det gir klare signaler om hva folk mener er viktig og gir organisasjonene våre forutsigbar økonomi slik at de kan hjelpe flere, sier Nodland i en pressemelding.
Statistikken viser en liten nedgang i gruppen som gir opp til 2.000 kroner i året, mens gruppen som gir 2.000-10.000 kroner holder seg stabil fra 2021.
Gruppen som gir mer enn 10.000 kroner i året har økt fra fire til seks prosent de siste to årene.
Skattefradrag påvirker beløpet som gis
I 2022 reduserte myndighetene skattefradragsgrensen på gaver, fra 50.000 til 25.000 kroner. Nylig gikk over 75 organisasjoner ut mot regjeringens reduksjon av ordningen. Flere gir penger til frivillige organisasjoner, men det er færre som gir større beløp.
– I tall fra skatteetaten ser vi en klar sammenheng mellom størrelsen på fradragsgrensen og beløpet folk gir. Når fradragsgrensen går ned, reduseres også gavebeløpet. Det så vi i 2022, og vi er veldig spente på hvordan tallene for 2023 vil se ut, sier Nodland.
I undersøkelsen fra Posten Bring svarer 72 prosent av de spurte at de kjenner til skattefradragsordningen. Av de som kjenner til ordningen har 51 prosent benyttet seg av den, og én av fire oppgir at grensen for ordningen påvirker gavebeløpet de ønsker å gi. Det er særlig de unge som lar seg begrense.
– Den yngre givergruppen oppgir økonomi som en grunn til å ikke gi, rett og slett fordi de har mindre handlingsrom i økonomien enn eldre. Vi mener det med tydelighet viser at politikken er feilslått, og vil fortsette arbeidet sammen med medlemmene for å øke fradragsgrensen igjen, sier Nodland.
Tilliten til frivillige organisasjoner øker
Undersøkelsen har målt givernes holdninger til frivillige og ideelle organisasjoner.
I 2018 svarte så godt som halvparten av de spurte at de ikke ga penger til organisasjoner fordi de følte at administrasjonen tok for mye av pengene. I 2023 er tallet redusert til en firedel.
— Det viser økt forståelse i befolkningen for at organisasjoner må ha ansatte for å sikre at pengene kommer trygt frem og blir brukt på en god måte. Her har organisasjonene selv gjort en god jobb for å øke givernes kunnskap, sier Nodland.
Hun peker også på hvordan uroligheter de siste årene har påvirket holdningene våre.
– De siste årene har vært preget av pandemi, krig og økonomisk nedgang. Jeg tror mange, spesielt under pandemien, opplevde god nytte av de tjenestene frivillige organisasjoner tilbyr. Jeg tror det har endret synet befolkingen har på denne viktige sektoren, og flere har fått øynene opp for hvor viktig organisasjonene er for velferden i landet, avslutter Nodland.
(Denne artikkelen er i stor grad basert på en pressemelding fra Fundraising Norge.)
