Aserbajdsjan har lansert landets hittil største investeringsprosjekt for fornybar energi: bygging av to solcelleanlegg og et vindkraftverk. Dette markerer et stort steg i Bakus ambisiøse plan om å generere 30 prosent av kraftbehovet via fornybare kilder innen 2030.
De tre anleggene – 445 Megawatt (MW) Bilasuvar solcelleanlegg, 315 MW Neftchala solcelleanlegg og 240 MW Absheron-Garadagh vindpark — utvikles av et konsortium av De forente arbadiske emiraters (UAE) fornybare energiselskap Masdar og Aserbajdsjans statlige oljeselskap Socar.
Da Aserbajdsjans energiminister, Parviz Shahbazov, talte på den lanseringsseremonien for de tre anleggene, holdt under Bakus «Energy Week»-konferanse, sa at prosjektene var et signal om landets «solidaritet og forpliktelse til energiomstilling» i forkant av at landet er vert for COP29, FNs klimatoppmøte, i november i år.
Sultan Al Jaber, UAEs minister for industri og avansert teknologi, sa at Emiratene er ivrige etter å «støtte Aserbajdsjans reise mot energidiversifisering».
Etter lanseringsseremonien fulgte signering av tre avtaler mellom den aserbajdsjanske regjeringen og Masdar, som dekker leie av land for bygging av de tre anleggene, muliggjør overføring av kraften de vil produsere via Aserbajdsjans strømnett og for kjøp av elektrisitet.
Ingen detaljer ble offentliggjort om de tre avtalene.
Imidlertid bekreftet Masdar-representanter overfor Eurasianet at UAE-selskapet eier 75 prosent av de tre prosjektene, mens Socar eier de resterende 25 prosentene. Bilasuvar solcelleanlegg forventes å være i drift innen utgangen av 2026, la Masdar-representanter til. De to andre anleggene skal produsere strøm innen utgangen av året etter.
Aserbajdsjan har fulgt en aggressiv strategi for å erstatte og bygge kraftproduksjon, og streber etter å redusere sin avhengighet av naturgassdrevne anlegg, ved å øke fornybare kilder, primært vind og sol.
Bakus motivasjon er ikke helt og holdent grønn eller altruistisk:
Aserbajdsjan er avhengig av eksport av olje og gass, og får hele 95 prosent av sine eksportinntekter fra olje og gass. Dette er en situasjon som ikke forventes å endre seg vesentlig i overskuelig fremtid. Landets strategi for fornybar energi vil ikke bare bidra til å » grønne » den aserbajdsjanske kraftsektoren, men den vil også gjøre gass som i dag brukes til å generere kraft for Aserbajdsjans, tilgjengelig for eksport.
Dette betyr ekstrainntekter til statskassen.
De tre anleggene som nå bygges forventes å redusere landets årlige gassbehov med 500 millioner kubikkmeter. Dette volumet vil nå bli frigjort for eksport. Baku trenger all den ekstra gassen de kan frigjøre for å bidra til å oppfylle sine forpliktelser overfor EU om å doble gassforsyningen innen 2027.
Bakus fremgang med å implementere sin nye kraftstrategi har gått tregere enn opprinnelig ønsket. Landets første solcelleanlegg i nettskala, Garadagh-anlegget på 230 MW, ble operativt først i fjor.
Men tempoet ser nå ut til å øke.
De tre anleggene som nå er under bygging anslås å generere 1 Gigawatt kraft. Og under Energy Week møtte Shahbazov representanter for den saudiske energigruppen ACWA for å diskutere to nye potensielle prosjekter, bygging av landanlegg med en total kapasitet på 1 GW, og en 1,5 GW off-shore vindpark og batterilagringsanlegg. ACWAs eksisterende prosjekt, Khizi-Absheron vindpark på 240 MW, skal begynne å produsere kraft i 2025.
Shahbazov møtte også tjenestemenn fra Frankrikes TotalEnergies for å diskutere både Absheron-gassfeltet selskapet driver og utforske måter å gå videre med planlagt samarbeid i utviklingen av prosjekter i Nakhchivan-eksklaven som kan generere 500 MW kraft.
Separat ble det under Baku Energy Week også signert fem nye naturgassavtaler med Tyrkia:
En av avtalene forlenger en eksisterende forsyningsordning med fem år mellom Aserbajdsjans statlige gasseksportselskap AGSC og Tyrkias statlige gassimportør Botas. Avtalen skulle ha gått ut mot slutten av dette året. Detaljer om utvidelsen ble ikke avslørt, men i henhold til den eksisterende avtalen ble Botas forventet å importere rundt 13 bcm gass over en treårsperiode som avsluttet 2024.
De fire andre avtalene som er signert mellom Aserbajdsjans statlige oljeselskap og Botas dekker transitt av gass fra Aserbajdsjan og Turkmenistan til Tyrkia og Europa, og, hver for seg, til Aserbajdsjans eksklave Nakhchivan.
Ingen detaljer om disse avtalene ble avslørt heller.
Tjenestemenn har bare bekreftet at avtalen om Nakhchivan gjelder en gassrørledning for å forbinde Tyrkia og Nakhchivan. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i år. Denne nye rørledningen vil tillate Baku å forsyne enklaven med egen gass via Tyrkia.
De andre avtalene ser ut til å reflektere Tyrkias ønske om å redusere sin avhengighet av russisk gass ved å øke importalternativene til å inkludere turkmensk energi, samt Ankaras innsats for å skape et transittknutepunkt for turkmensk og aserbajdsjansk energi på vei mot Europa.
Denne artikkelen ble først publisert av nettstedet Eurasianet, og gjengis i Transit Magasin under Creative Commons Attribution/No-derivatives-lisens (CC BY-ND 4.0).
David O'Byrne, Eurasianet
David O’Byrne er journalist basert i Istanbul, og skriver hovedsaklig om energi.
