Frontrunner CMS
Frontrunner CMS

Rekordmange er på flukt. Hvorfor hører vi ikke mer om denne katastrofen?

APPELL: Aldri før har så mange mennesker vært fordrevne som akkurat nå. I år rundet vi 120 millioner mennesker på flukt. Hvordan lar vi dette skje? Vi vet svaret: Alle mennesker er IKKE like mye verdt. Les Kristina Quintanos appell i anledning FNs verdensdag for flyktninger.

Den norske poeten Hans Børli, skrev i sin tid:

Du og jeg

Er ikke rette ord å si

Verdens håp er dette vesle ordet vi …

Jeg tror aldri vi har levd i en tid der dette ordet, vi, har vært viktigere, mer enn noen gang må vi stå samlet i vår felles overbevisning i at menneskeverdet er absolutt, at det ikke spiller noen rolle hvor du kommer fra eller hva du flykter fra. 

Akkurat i dag er det rekordmange mennesker på flukt i verden. Det samlede antallet mennesker på flukt som er tvangsfordrevne fra sine hjem steg til 120 millioner i mai 2024. Aldri før har så mange barn blitt lemlestet og drept i krig, slår FN fast i sin årlige rapport for menneskerettighetenes status i verden. 

Partene i krig tøyer stadig oftere grensene for hva som er akseptabelt og lovlig. Tallene på drepte og lemlestede barn har gått opp med 35% på ett år. I Gaza, i Burkina Faso, i Kongo, Myanmar, Somalia, Sudan, Syria og Ukraina, for å nevne noen få.

Over femti tusen enslige mindreårige er savnet i Europa de siste tre årene. Et snitt på førtisyv barn forsvinner hver dag etter at de kommer seg til Europa. Å ikke lete etter Europas savnede unger er et enormt svik. Verken fem eller femti tusen hvite europeiske barn ville blitt borte i Europa uten at det ble satt inn enorme innsatsstyrker for å finne dem.

Akkurat nå er alle rutene over Middelhavet aktive og ikke siden 2017 har det druknet så mange mennesker i forsøket på å ta seg til en trygg havn. 

Det er nøyaktig 70 år siden Flyktningkonvensjonen trådte i kraft. 

Den sier at alle mennesker har rett til å søke beskyttelse i et annet land, 

og at flyktninger ikke kan returneres til et land der de vil bli forfulgt.

Dette siste heter ikke-retur prinsippet og er selve hjørnesteinen i beskyttelse av flyktninger. Likevel bryter EU, med støtte fra land som Norge, dette prinsippet hver dag og skyver kvinner, barn og menn rett tilbake i hendene på dem de flyktet fra.

Når en båt setter ut på havet og klarer å ta seg inn i internasjonalt eller europeisk farvann skal menneskene i den båten få lov til å legge frem sin søknad om asyl. Det har vi signert på i Flyktningkonvensjonen. Likevel bryter vi denne loven når vi støtter libysk kystvakt og gresk kystvakt, som trekker menneskene ut av vårt farvann og tilbake til det landet de var så redde for. Så langt i år har over 30.000 mennesker blitt utsatt for slike ulovlige tilbakeskyvninger.

Når vi vet at det er mennesker fra Palestina, Syria, Afghanistan, Eritrea og Sudan i båter på Middelhavet er det et svik mot Flyktningkonvensjonen å ikke la dem få gå i land i våre trygge havner å søke asyl. 

Vi vet svaret: alle mennesker er IKKE like mye verdt.

Kristina Quintano

På bunnen av Middelhavet ligger tusenvis av mobiltelefoner med tekstmeldinger og anrop som aldri skal få svar. Der nede ligger kartene til et nytt liv. 

Hver eneste dag drukner noens mor, far, sønn og bror. 

Vi må ikke glemme at disse også er våre søstre og brødre, og at vi ikke kan sitte her trygt å betrakte andre menneskers lidelser uten å bruke våre frie stemmer til å si fra at dette vil vi ikke være med på. 

Alle mennesker er like mye verdt står det i FNs verdenserklæring for menneskerettigheter. Er det lenger noe hold i denne setningen?

For nøyaktig ett år siden sank en båt utenfor Hellas med over 700 mennesker om bord. 600 av dem døde. I bunnen av båten satt 100 barn som sank ned til havets bunn, de ligger enda dypere enn Titanic og kan aldri heves. Denne båten hørte vi nesten ikke noe om i norske medier.

Samme uke sank en ubåt med fem mennesker om bord, ubåten forsvant fra radaren og vi fikk følge den i mediene minutt for minutt før den imploderte. 

Hva er det som gjør at en båt med 600 mennesker som synker ikke får nevneverdig medieplass mens en båt med fem vestlige millionærer får mange hundre mediesaker. Vi vet svaret: alle mennesker er IKKE like mye verdt.

På øyer ved Middelhavet sitter mange tusen mennesker tvangsinternert bak piggtråd og gjerder mens livet deres er på vent. 

Samtidig som vi bygger murer for å holde mennesker ute, murer vi også oss selv inne, og til slutt er det vi som kommer til å tape. 

Vi må mene det når vi sier at vi alle mennesker har samme verdi!

Vi som lever i et demokrati er forpliktet til å si fra når menneskerettighetsbrudd foregår og akkurat nå er våre politikere med på å bryte rettigheten til å søke asyl. I dag er det vi som må heve stemmen mot urett.

Du og jeg er ikke rette ord å si, 

Verdens håp er dette vesle ordet vi … 

Kristina Quintano driver Facebook-bloggen Budbringeren fra helvete, er fast Middelhavskorrespondent og kulturspaltist for Transit magasin. Denne teksten du har lest her er appellen som Quintano holder i Oslo Domkirken i forbindelse med Verdens flyktningdag, 20. juni. 2023.

LES OGSÅ:

Ballett: Hun var svart!Nok en gang har ballettsjef Ingrid Lorentzen invitert en av våre tids største koreografer.

Ett år etter: Hundrevis av familier venter fortsatt på svar

Gratis nyhetsbrev, 2-3 ganger per uke.

* indicates required

(Om du ønsker å stanse nyhetsbrevene, så er det lett å melde seg av ved å benytte lenken som følger nederst i alle utsendelser.)

LES OGSÅ

1 kommentar

  1. Ja, det er frykteleg med alle desse menneska som flykter frå krig og elendigheit i sine heimland, berre for å møte drukningsdøden på havet.Europa med sin koloniale fortid har sjølvsagt eit ansvar for dette, også med sin overindustrielle utslipppskapasitet av klimagasser og naturøydeleggingar. Men kva med å legge ein del av ansvaret på elitane i desse fattige og utpinte landa for å stoppe midler i eiga lommer istaden for å hjelpe sine landsmenn til eit verdigare liv? Hvorfor stemple dei som meinar at ein altfor stor befolkningsauke, fertilitetsrate på (5,6,7 barn pr kvinne) er med på å auke katastrofen? Er det « økofascisme « å meine at dette i høg grad er eit patriarkalsk kvinneundertrykkingsproblem? Skal vi virkeleg bli tvinga til å ta emot eit enormt befolkningsoverskot fordi at ikkje visse land kan kontrollere sin folkeauke? Kva om folka i Afrika sjølve fekk kontrollen over sine naturressurser istaden for at dei til stor del tilfaller multinasjonale vestlege,russiske eller kinesiske selskaper som berre er ute etter å berike seg på andres kostnad? Her er mange spørsmål, også om kva som ville skje dersom Europa med åpne armer tok emot alle som ville søke seg til ein verdensdel som allerde på mange måter er fullt ut befolka og exploatert. Må vi ikkje også ha ein viss forståing for landa som må ta emot alle som vil kome, Spania, Italia og Hellas, at dei føler seg overkøyrt og ikkje makter med alt som følgjer med denne flyktingstraumen? Og kva så med den kriminaliteten som ofte følgjer med som « nissen på lasset» når menneske får problem med å forsørgje seg og sine på ein forsvarleg lovleg måte?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT