Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
«Sjokkerende usolidarisk», sier Spire-leder Elise Åsnes. «Kortsiktig», mener Atlas-alliansens Marit Sørheim. «De mest sårbare betaler for vår solidaritet», sier generalsekretær i Caritas, Ingrid Rosendorf Joys. «Tidenes verste», sier Truls Gulowsen.
Statsbudsjettet skaper ikke uventet reaksjoner fra nærmest alle bistands- og miljøorganisasjoner.
Forslaget til bistandsbudsjett for 2025 innebærer en nedgang både i kroner og andel. Det uttalte målet om at én prosent av Norges bruttoinntekter (BNI) skal gå til bistand ble innfridd i 2023, men innfris ikke denne gangen.
I 2025 bikker bistanden igjen under én-prosentmålet — 0,92% av BNI skal benyttes på bistand.Til sammen foreslås det 52,9 milliarder kroner til bistand i 2025.
Norge er nest største mottar norsk bistand, i år som i fjor. Etter Ukraina.
At hele fire milliarder av bistandsbudsjettet brukes innenlands – på tiltak i Norge – er innenfor internasjonale definisjoner av bistand (ODA-reglene), men det er ikke innenfor folks oppfatning av hva bistandspenger skal gå til.
Dette innebærer i realiteten en nedgang av bistand til land i Sør.
«Hjelp dem der de er», er et gjentagende mantra fra enkelte politiske hold når vi skal bidra for mennesker som er på flukt eller som sulter, når bistandsbudsjettet skal settes opp.
Men de som har behov for bistand er i hovedsak mennesker i land i Sør, i land og regioner hvor de aller aller fleste flyktninger og glemte fluktkriser befinner seg.
Enorm økning i bistand til land i Europa
Ukraina er «budsjettvinner» på bistandsbudsjettet også denne gang. Norge og Ukraina mottar samlet 21 % av norsk bistand neste år. En økning på 6 prosentpoeng siden 2023.
Det er en selvfølge at Norge må bidra mer til humanitære prosjekter i Ukraina, noe våre enorme gassinntekter de siste årene nødvendigvis forplikter oss til. Siden 2022 har Europa i stadig større grad blitt avhengig av norsk gass. Dagens Nyheter beskriver Norge som en «krigsprofitør» på lederplass.
Det er en like stor selvfølge at vi ikke kan ta penger fra prosjekter i land i Afrika sør for Sahara for å finansiere Ukraina-solidaritet. Da sender vi praksis regningen for vårt bistandsbudsjett til verdens fattigste, og det kan virkelig ikke være intensjonen.
Vi øker nå andelen bistandspenger som går til Europa og senker andelen som går til resten av verden.
Den offisielle statistikken viser at 58,6 milliarder kroner gikk til bistand og utvikling i 2023. Totalt fikk europeiske land 9,1 milliarder kroner i bistand i 2023, tilsvarende 15 prosent.
Norsk-Ukrainsk Venneforening gjør jobben sin og påpeker at statsbudsjettet for 2025 faktisk legger opp til en reell nedgang i støtten til Ukraina, for Nansenprogrammet er på 15 milliarder per år de neste årene, mot de 22 milliarder som ligger i Ukraina-støtte i år.
I 2024 mottar Ukraina omlag 22 milliarder fra Norge, men i disse 2024-tallene ligger ekstrabevilgninger til Nansen-programmet.
Kvoteflyktninger uten plass i budsjettet
Antallet kvoteflyktninger krymper til 200 neste år, fra dagens lave antall på 1.000.
I Hurdalsplattformen lovte Arbeiderpartiet og Senterpartiet at de ville prioritere å ta imot kvoteflyktninger gjennom FNs høykommissær for flyktninger, og at antallet skal ses i sammenheng med nivået på asylankomster.
FNs høykommissær for flyktninger anmodet allerede i 2017 om at Norge burde øke antallet kvoteflyktninger til 5.000. FNs kvotesystem anses som som et trygt — og rettferdig — system for å gi beskyttelse.
Nå sju år seinere, når verden opplever et rekordstort antall flyktninger, så velger altså regjeringen tvert i mot å krympe antallet kvoteflyktninger ned til 200.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum topper det hele med å sette flyktninger opp mot et et klimaregnskap Norge ikke ligger an til å nå.
«Ukraina-flyktninger innebærer over 1 million tonn ekstra i beregnede CO2-utslipp når den gruppen mennesker kommer til Norge», uttalte Vedum mandag denne uka.
Det skal bli tøft for Norge å nå egne målsetninger om klimakutt før 2030, og det virker som et veldig svakt argument fra Vedum å plassere skyld på ukrainske flyktninger.
Klimamål og naturmål som vi ikke når
Norge ligger ikke an til å nå klimamålene hverken for 2030 eller 2040. Arbeiderpartiet har i sitt program for 2025 til 2029 programfestet løftet om at klimamålene skal nås.
Parisavtalen forplikter Norge til å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030, mens Norge vil med dette statsbudsjettet ha kuttet utslippene med 26,3 prosent innen 2030.
Regjeringens forslag til statsbudsjett er oljesmurt som aldri før; 460 milliarder kroner skal brukes av Oljefondet neste år, noe som er rekordhøyt.
Men det finnes altså ikke nok oljepenger til å redusere oljenasjonen Norges klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen.
Stortinget har vedtatt at 10 prosent av skogen skal vernes, og 30 prosent av havet skal vernes. Men bare 3,1 prosent av havet er vernet hittil, og i overkant av 4 prosent av den produktive skogen er vernet.
Og i statsbudsjettet kutter regjeringen i skogvernet med 444 millioner kroner.
11. til 30. november skal Norge sende delegasjon til FNs klimatoppmøte i Baku, Aserbajdsjan og FNs konferanse om biologisk mangfold skal holdes fra 21. oktober til 1. november 2024 i Cali, Colombia.
Med årets statsbudsjett i hånd må vi anta at de norske delegasjonene til årets internasjonale FN-toppmøter vil fremstå uten ambisjoner. For dette statsbudsjettet legger ikke opp til at vi når våre forpliktelser overfor verken Parisavtalen (klima) eller Montrealavtalen (natur).
Ansvarlig redaktør for Transit magasin.
