TRANSIT MAGASIN I BAKU: Det strømmer mennesker inn dørene på dag én av FNs klimatoppmøte, 11. november. Når dette skrives har Simon Stiell nettopp holdt sin pressekonferanse her i plenumssalen. Konferansen er lagt til olympiastadion i Aserbajdsjans hovedstad.
— Et nytt, ambisiøst mål om klimafinansiering, løftes fram av UNFCCC-sjef Simon Stiell under åpningsseremonien, som et sentralt mål for de neste tre ukene. – La oss legge bort forestillingen om at klimafinansiering er veldedighet, sa Stiell fra talerstolen.
— Hvis ikke verdens land sørger for at forsyningskjedene er robuste, vil hele den globale økonomien knele, ifølge Stiell. – Ikke noe land er immun, advarte han.
FNs klimatoppmøte arrangeres hver høst. Årets toppmøte arrangeres i Baku i Aserbajdsjan og er den 29. i rekken, COP29.
COP står for «Conference of the Parties» og er statspartsmøte for landene som er tilknyttet FNs klimakonvensjon.
Da forrige toppmøte COP28 ble avholdt Dubai i 2023, var det hele 97.000 delegater til stede, fra myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn. Det forventes færre delegater og færre statsledere til årets klimatoppmøte, noe opptakten til årets toppmøte forteller.
De viktigste temaene under Baku-forhandlingene kan oppsummeres under fem punkter:
- Finansiering. Hvem betaler for forebygging, tap og skade
- Utslippskutt og -mål
- Utfasing av fossile brensler
- Tilpasning – klimaendringene er her
- Rettighetsbasert tilnærming
1. Finansiering
– Et nytt klimafinansieringsmål på minst 1000 milliarder dollar årlig er nødvendig, sier Kathrine Sund-Henriksen.
Det har blitt uttalt at dette er finansierings-COP’en. Finansiering av både omstilling, forebygging og erstatning for perioden etter 2025 vil være er den største saken på årets møte. Finansieringsmålet er satt til 100 mrd USD, men skal økes, og kravet om 1000 milliarder USD har sin bakgrunn fra Songwe og Stern-rapporten.
Baku-møtet skal legge føringer for erstatning for tap og skade, og tap- og-skade-fondet. Fondet ble vedtatt i Sharm el Sheik (COP27) for to år siden, og må fylles med både penger og retningslinjer.
Men mengden penger som er lovet til tap-og-skade-fondet er forsvinnende lite, i forhold til de estimerte globale behovene de neste årene.
– Klimakrisen krever at de rikeste landene som har hatt størst ansvar for utslippene bidrar med betydelig klimafinansiering for å hjelpe land som er sårbare for klimaendringene, sier generalsekretær i Forum for utvikling og miljø, Kathrine Sund-Henriksen.
Det er ventet at de vante konfliktlinjene vil oppstå rundt debatt om finansering: Land i det globale sør krever større bidrag fra rikere land for å hjelpe dem til tilpasning til klimaendringene.
Men hvem er de rike landene? Til nå har land som Kina, Sør-Kora, Sør-Afrika og Gulfstatene blitt klassifisert som utviklingsøkonomier og vært unntatt fra å bidra. I følge EU og andre velstående land må dette endres hvis det totale kontantbeløpet skal økes. Dette vil bli en drakamp under COP29.
Det vil også bli diskusjon om tap- og skadefondet skal kunne tilføres midler fra privat sektor.
2. Utslippskutt
Et viktig tema i år blir det enkelte lands lovnader om nasjonale kutt av klimagasser, som avtalt i Parisavtalen, såkalte Nationally Determined Contributions (NDCs).
FN kom akkurat med en ny rapport som avslører at verden med dagens klimapolitikk er godt på vei mot 3,1 grader oppvarming, noe som vil ha katastrofale konsekvenser for menneskeheten. Hvis alle land oppfyller sine klimamål, vil vi oppnå 2,5 graders oppvarming som vil skape store irreversible klimaendringer.
– Nå begynner vi virkelig å gå tom for tid til å skyve på utslippskuttene til neste periode eller neste regjering. Når verden begynner å koke, er det for sent, sier Lillian Bredal Eriksen.
Hun er seniorrådgiver for klima i Forum for utvikling og miljø, og skal til klimatoppmøtet i Baku. Hun er koordinator for sivilsamfunn i Baku, og deltar i den norske delegasjonen.
Norge skal sammen med Sør-Afrika lede forhandlingene om utslippsreduksjoner: Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik og Sør-Afrikas miljøminister Dion George har fått delegert dette ansvaret. Sandvik leder den norske delegasjonen og er i Baku fra 16. til 22. november.
Med eskalerende klimakrise, og økende ekstremvær og tap av menneskeliv, er tidsfaktoren avgjørende. Dette vil kunne prege forhandlingene i Baku, særlig når man er inne i de avsluttende dagene og timene.
En type utslipp som er ventet å bli gjenstand for forhandlinger er metanutslipp. Metan har kortere levetid som klimagass, men er mye kraftigere enn CO2. Både i EU og i USA og Canada er det i de senere årene innført nye reguleringer for metanutslipp, mens det gjenstår å få det store metanutslippene fra landbrukssektoren under kontroll. Dette vil komme opp på COP29.
Utslippskutt vil måtte skje i alle sektorer. Særlig vektlegges transport, energiproduksjon og landbruk. Overgangen til fornybare energikilder har fart i mange land, men skjer likevel ikke fort nok. Utbygging av sol- og vindenergi støter i mange tilfeller på hindringer av naturhensyn, og i Norge er det mange eksempler på dette, særlig knyttet til vindkraftutbygging på land.
3. Utfasing av fossile brensler
I Dubai – under COP28 – ble det vedtatt en erklæring om at verdens skal og må gjennom en omstilling bort fra fossile brensler, bort fra kull, gass og olje. Dette var første gang i FNs over 30 år lange historie med klimaforhandlinger at statspartene faktisk har vedtatt at denne omstillingen må til.
I tillegg ble det i Dubai vedtatt et mål om å tredoble den globale kapasiteten for fornybar energi.
– Avtalen om å fase ut fossile brensler fra Dubai var et viktig steg, men ordene må nå følges opp med handling. Vi trenger forpliktelser om raskere og mer omfattende utslippskutt, og Norge må vise vei ved å fase ut sin egen olje- og gassproduksjon, sier Forums Bredal Eriksen.
– Det er avgjørende at COP29 forsterker ambisjonene og etablerer konkrete tiltak for å sikre en overgang til fornybar energi som ivaretar både klima og lokalsamfunn.
Forum understreker at rike land har et særlig ansvar for å gå foran i fossilutfasingen. På COP29 må Norge og andre industriland forplikte seg til en tidslinje for nedtrapping av fossil energi, samtidig som de støtter utviklingsland i deres egne omstillingsprosesser.
I Norge har det ikke vært politisk flertall for å fastsette noe tidspunkt for utfasings for olje- og gassvirksomheten som pågår på norsk sokkel. Både miljøorganisasjonene og tidligere MDG har tatt til orde for en slik utfasing.
4. Tilpasning – «Adaption»
For forhandlerne i Baku vil finansiering være et nøkkelområde også når det gjelder tilpasning, eller adaptation.
Det er en generell oppfatning at dagens finansieringsløsninger er utilstrekkelige, og for å få til effektive klimatilpasninger i landene må det legges nye og sterkere finansieringsløsninger til grunn. Landene skal følge opp utviklingen på hjemmebane med nasjonale tilpasningsplaner, såkalte NAPs, hvor man kanaliserer inn økonomisk og teknisk bistand.
På COP29 vil NCQG bli et sentralt begrep, og et nøkkelområde i forhandlingene. Det står for New Collective Quantified Goal, og har til hensikt å sette klare mål for de økte tilpasningskostnadene i utviklingsland. Et estimat er at disse landene vil trenge mellom 215 og 387 milliarder dollar årlig fram mot 2030.
Stockholm Environment Institute (SEI) har påpekt at lokale og nasjonale organer i landene må ha direkte tilgang til tilpasningsfond, og at arbeidet med dette bør prioriteres under COP29. SEI mener slik tilgang er med og støtter oppunder likhet og effektiv bruk av midler.
Et annet felt som blir viktig er overvåking og evaluering. For at det skal være mulig å spore at utviklingen faktisk tar form, kreves det effektive og robuste systemer.
5. Rettighetsbasert tilnærming
Det er i år tredje år på rad at FNs klimatoppmøte arrangeres i en oljeavhengig og autoriær stat.
I fjor var De forente arabiske emirater (UAE) vertskap for COP28 i Dubai. Året for var Egypt vertskap for COP27 i Sharm el Sheik. COP29 finner sted i Aserbajdsjan, et land kjent for menneskerettighetsbrudd og undertrykkelse av uavhengige stemmer. I forkant av forhandlingene har aktivister, politisk opposisjonelle og journalister blitt forfulgt og arrestert. Dette er det tredje klimatoppmøte på rad i en autoritær stat, etter Egypt og De forente arabiske emirater.
— En bølge av arrestasjoner er allerede i gang, flere titalls aktivister har vært arrestert den siste tiden med grunnløse anklager. Hensikten er åpenbart å forhindre at det blir for mye uro rundt COP.
Dette sier Berit Lindeman til Transit Magasin. Hun er generalsekretær i Den norske Helsingforskomitéen.
Eva Stabell er internasjonal rådgiver i Norsk journalistlag og deler bekymringen for sikkerheten til opposisjonelle i Aserbajdsjan:
— Vi er bekymret for sikkerheten til Aserbajdsjans journalister over hele landet, og har vært det en god stund nå, sier Eva Stabell til Transit Magasin.
Kathrine Sund-Henriksen i ForUM, er også bekymret for utviklingen:
— Arrestasjonene av journalister og aktivister intensiveres. Når FNs toppmøter finner sted i autoritære regimer, kan dette også påvirke sikkerheten til deltakere i utsatte grupper, som LHBTQI-personer, sa Kathrine Sund-Henriksen til Transit Magasin i september.
— Norge må legge press på Aserbajdsjan for å respektere menneskerettighetene, endre undertrykkende lover og sikre beskyttelse og løslatelse av menneskerettighetsforkjempere, slik at uavhengige stemmer kan delta på klimatoppmøtet, sier Sund-Henriksen.
