Ledige stillinger
Ledige stillinger

Øst-Kurdistan (Iran) stenger ned i protest mot henrettelser og undertrykkelse

KOMMENTAR: "Streiken retter søkelyset mot regimets bruk av dødsstraff som våpen mot politiske dissidenter. Politiske fanger som Azizi og Moradi står i sentrum for en større kamp om rettferdighet og menneskerettigheter."

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.

Onsdag 22. januar stengte flere byer i Øst-Kurdistan ned som del av en generalstreik. Streiken er en protest mot henrettelsesdommen (midlertidig stanset) av Pakhshan Azizi, en kurdisk sosialarbeider, og dommene mot flere politiske fanger, deriblant Varisha Moradi, som også står i fare for å bli henrettet.

Ifølge rapporter fra Kurdistans demokratiske parti i Iran (PDKI), VOA Persian og andre kurdiske nyhetsbyråer, stengte innbyggere i Saqqez, Mahabad, Marivan og Sanandaj sine butikker og arbeidsplasser. Oppfordringen til streik kom fra kurdiske politiske partier og organisasjoner som ønsker å rette internasjonal oppmerksomhet mot grove menneskerettighetsbrudd i regionen.

Utsettelse av henrettelsen av Pakhshan Azizi samtidig med landsomfattende streiker

Maziar Tataei, advokaten til Pakhshan Azizi, opplyser at henrettelsen av klienten er midlertidig stanset. På det sosiale mediet X (tidligere Twitter) kunngjorde Tataei at domstolen som behandler gjenopptakelsessaken, har godkjent en «anmodning om å stoppe henrettelsen» i henhold til paragraf 478 i straffeprosessloven.

Protest mot dødsstraff og politisk undertrykkelse

Streiken retter søkelyset mot regimets bruk av dødsstraff som våpen mot politiske dissidenter. Politiske fanger som Azizi og Moradi står i sentrum for en større kamp om rettferdighet og menneskerettigheter. Ifølge kurdiske organisasjoner er henrettelser en del av en strategi for å kvele opposisjon og kneble krav om demokratiske rettigheter.

En videreføring av bevegelsen for «Kvinne, Liv, Frihet»

Generalstreiken bygger videre på protestbevegelsen som oppsto etter drapet på Jina (Mahsa) Amini i september 2022. Siden da har store deler av befolkningen i Iran, inkludert Kurdistan, samlet seg for å protestere mot regimets diskriminering og undertrykkelse.

I tillegg til streiken i Kurdistan har politiske fanger i over 30 iranske fengsler deltatt gjennom sultestreiker for å markere motstand mot dødsstraff og kreve bedre rettsvern.

Flere kurdiske partier samlet bak streiken

Flere kurdiske politiske partier står bak aksjonen, blant dem Kurdistans demokratiske parti i Iran (PDKI), Kurdistans parti for det frie (PJAK), Iransk Kurdistans Komala-parti og andre. I en felles uttalelse beskriver de streiken som et viktig virkemiddel for å vise folkelig motstand:

«Ved å stå samlet kan vi redde liv og forhindre mer lidelse. Kurdistan vil aldri tie i møte med undertrykkelse, men vil stå opp for frihet og menneskeverd.»

Internasjonal oppmerksomhet etterlyses

Generalstreiken har vist hvordan kurderne står sammen i en fredelig protest mot menneskerettighetsbrudd og dødsstraff. Politiske observatører mener aksjonen sender et tydelig signal om at det internasjonale samfunnet må ta større ansvar for å adressere situasjonen i Iran og Kurdistan.

Kampen for rettferdighet og demokratiske rettigheter i regionen fortsetter, og dagens streik understreker at folket i Kurdistan ikke lar seg kneble.


Sannar Araszadeh, frilansjournalist
Frilansjournalist |  + artikler

Forfatter og frilansjournalist

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT