Brit Stakston
VD og grunnlegger av Blankspot.se
Denne artikkelen ble først publisert i Blankspot.se.
Det hvite hus’ offisielle kommunikasjon har, siden innsettelsen, dag for dag presset nye grenser, og man kan følge hvordan det offentlige ordskiftet raskt forråes. Nye spilleregler gjelder når den politiske gevinsten ved «Make America Safe Again» skal sikres.
Med et dehumaniserende språk spres bilder av arrestasjoner, razziaer og utvisninger av mennesker fra Det hvite hus’ kontoer. Snart kan vi forvente enda grovere bilder, som skutte immigranter ved den meksikanske grensen, publisert på Det hvite hus’ offisielle kanal på X.
Budskapet er tydelig: USA tolererer ikke lenger ulovlig innvandring, og de konkrete tiltakene som gjøres, pakkes som om det var “content” i digitale kanaler for en Netflix-serie. Selv om dette i viss grad har skjedd på politikontoer tidligere, er flyttingen til Det hvite hus som sentralt punkt verdt å analysere.
Min gjetning er at man fullstendig bommer på målet, siden det verken adresserer de underliggende mekanismene til at mennesker migrerer eller når de man vil avskrekke fra å prøve å komme inn i USA. Dette gjør imidlertid folk redde og vil ytterligere bidra til å splitte samfunnet.
Kritikken mot tilnærmingen vil sikkert bli avfeid av noen med at det er slik man når unge, og dessuten er det transparent. Men dette er en overfladisk transparens som ligner mer på en performativ selektiv transparens, hvor det som borgere får innsyn i, velges ut strategisk. Dette har ingenting med ekte transparens å gjøre, som krever systematikk, dokumentasjon og mulighet for uavhengig gransking.
Å akseptere denne typen glidning når det gjelder ord og bildespråk overser verdien av etiske avtaler i et samfunn. Innsikten om hvordan statens kommunikasjon, selv når den er pakket som underholdning, har en påvirkende hensikt, er viktig. Å vifte bort dette gir dessuten den nye administrasjonens digitale maktdemonstrasjon og propaganda carte blanche, og gjør at stadig mer ekstreme tiltak blir akseptert som rimelige reaksjoner på alt man opplever som en sterk trussel.
Mediekontroll har lenge vært sentral for å forme offentlighetens oppfatning. Statens strategiske kommunikasjon kan brukes til å legitimere stadig grovere og mer kontroversielle handlinger.
Under krigen mot terrorisme kontrollerte det amerikanske militæret strengt medias tilgang til Guantánamo Bay. Målet var å skjule og minimere negativ rapportering for å øke legitimiteten til hvordan frihetsberøvelsen ble gjennomført. Man projiserte et tilrettelagt offentlig bilde og undertrykte motstridende fortellinger som kunne stille spørsmål ved legitimiteten. De få journalistene som fikk tilgang, ble intensivt overvåket – selv når de gikk på toalettet.
Det vi ser i USA nå under de pågående deportasjonene, er at administrasjonen ønsker å maksimere synligheten av sine gjennomføringstiltak og kontrollere fortellingen. Her finnes en overflod av selektivt innhold i sosiale medier.
Det viser en utvikling fra en skjult maktutøvelse til en mer åpen, men like kontrollert form for statlig kommunikasjon, der digitale medier brukes for å forme allmennhetens oppfatning av kontroversielle tiltak.
Likheten ligger i den selektive transparensen, der enkelte deler vises frem mens andre skjules. I begge tilfeller bygger strategien på å iscenesette mediebegivenheter og ha sterk kontroll over billedspråk og narrativ.
Samlet sett skal dette skape og forsterke frykt hos immigranter, men det når også ut til en bredere offentlighet. Deres mest hardføre kjernevelgere, som nylig er blitt benådet etter stormingen av Kongressen, kan sikkert se det som en konkret gjennomføring av den lovede politikken. Men det risikerer også å svekke tilliten ytterligere til samfunnets institusjoner.
Utover statens behov for å forme allmennhetens oppfatning av kontroversielle operasjoner, er det verdt å minne om hva som holder en rettsstat sammen. Det er rettsprinsipper som sikrer rettssikkerhet, demokrati og menneskerettigheter.
Kommunikasjon skal normalt være basert på krav om saklighet, konsekvens og transparens. Det skal tas hensyn til etiske og personvernsrelaterte vurderinger. Hovedformålet er å informere borgerne slik at de kan ta sine egne beslutninger. Å polarisere, hisse opp og fremstille visse grupper av mennesker som mindre verdifulle, unngås i den offisielle kommunikasjonen.
Donald Trump er oppildnet av mandatet han har fått, men det er verdt å påpeke at kun 28 prosent av de stemmeberettigede har gitt sin stemme til Trump. Det betyr at 72 prosent av de som kunne ha stemt, ikke gjorde det. Også de må ha tillit til arbeidet han gjør. Trump er tross alt også deres president.
Spørsmålet er hvordan det store flertallet av amerikanere vil reagere og handle. Å dømme ut fra reaksjoner på nettet rammer deportasjonsbølgen svært bredt og fanger ikke bare opp de mest kriminelle, som alle ønsker å få bort fra gatene. Dersom deres president steg for steg tar destruktive valg som påvirker hverdagen til vanlige borgere og ikke forsøker å samle landet, vil det raskt utfordre den nye administrasjonen.
Økosystemet for den nye kommunikasjonsstrategien bygger på en strategisk bruk av en rekke kommunikasjonskanaler, med Det hvite hus som endepunkt. Tjenestemenn og ministre lager innhold i sosiale medier iført taktisk utstyr, kjente personer, som Dr. Phil, følger med, og influensere som har støttet MAGA-bevegelsen, plukker opp og sprer innholdet i sine kanaler. I tillegg dokumenterer Det hvite hus og den føderale politimyndigheten U.S. Immigration and Customs Enforcement (ICE) de aktuelle aksjonene.
Denne uken har ICE satt sammen en oversikt med bilder av de verste forbryterne de har pågrepet den siste uken, delt med beskrivelsen: “Disse kriminelle utlendingene var i våre nabolag.” Det er spesielt interessant å se på ICEs tidligere kommunikasjon, der det allerede har vært en blanding av bilder av enkeltpersoner som blir pågrepet, grupper av arrestasjoner og annen myndighetskommunikasjon.
Et typisk eksempel på nylig opprettede underkontoer som skal forsterke Trump-administrasjonen, er Rapid Response 47. Denne kontoen skal gi oppdateringer i sanntid om nyheter fra administrasjonen, samt gi direkte respons på falske narrativer om administrasjonens arbeid ved raskt å reagere på etablerte mediers rapportering. Kritikken mot etablerte medier er tydelig i kontoens profilbeskrivelse: “Fake news-aktører skal holdes ansvarlige for sine løgner.”
Dette er en dramatisk endring når forverringen av den offentlige samtalen skjer så unisont på institusjonelt nivå, med myndigheter som følger etter. Den normendrende og demokratipåvirkende effekten Donald Trumps retorikk allerede har hatt, leder nå til nye nivåer.
USAs nye minister for innenrikssikkerhet, Secretary of Homeland Security (DHS), Kristi Noem, har en bakgrunn som guvernør i South Dakota. I denne rollen har hun vært svært aktiv i sosiale medier og har gjentatte ganger fått kritikk for hvordan hun har agert som en influencer i rollen som guvernør. Hun har aktivt markedsført ulike bedrifter og tjenester.
I løpet av sin første uke i tjeneste har hun vist at medievanene vil være en strategisk ressurs også i denne nye rollen. Hun har allerede skapt innhold om de aksjonene som migrasjonsmyndighetene har gjennomført og lagt ut resultatene på sin egen tjenestekonto, som deretter distribueres videre av både influensere og offisielle kontoer.
Minister for innenrikssikkerhet Kristi Noem poserer på New Yorks gater i beskyttelsesvest og legger ut en tilhørende loopende video med teksten “7 AM in NYC. Getting the dirt bags off the streets.” I et annet innlegg forteller hun om datoene for aksjonene, hvem som ble arrestert, og at de har som mål å få bort alle slike “søppel” fra gatene, “Dirtbags like this will continue to be removed from our streets.”
Andre innlegg inneholder detaljerte opplysninger, inkludert navn på de pågrepne, og forsterkes med tilhørende bildefremvisninger og videoer. Kristi Noem har fortsatt å rapportere på en lignende måte i løpet av sine første fem dager i jobben. Hun agerer på en måte som minner om hvilken som helst influencer.
Det hvite hus’ nye pressesjef, Karoline Leavitt, er den yngste noensinne med sine 27 år. Under et pressebriefing denne uken beskriver hun Trumps kommunikasjonsferdigheter som “den mest transparente og tilgjengelige presidenten i amerikansk historie.”
Under møtet merkes synkroniseringen med hva som har skjedd i andre kanaler når det gjelder deportasjoner, ettersom pressesekretæren innleder med å si: “Hver dag er amerikanere nå tryggere på grunn av de voldelige forbryterne som president Trumps administrasjon fjerner fra våre samfunn,” og deretter går videre til å redegjøre for et utvalg av de arrestasjonene som er gjort, med de avsluttende ordene: “Dette er de avskyelige individene som denne administrasjonen vil fjerne fra det amerikanske samfunnet hver dag.”
Leavitt følger også den sterkt konfronterende strategien overfor etablerte medier. Med henvisning til at tilliten til etablerte medier er på historisk lave nivåer, annonserer hun at Det hvite hus vil la podcastere, tiktokere, influensere og andre innholdsprodusenter søke om presseakkreditering. Dette er ikke i seg selv uvanlig, men spørsmålet er hvilken balanse som vil finnes i det nye utvalget av medieprodusenter.
Den første raden er nå reservert for de nye medieprodusentene under alle pressebriefinger, og det er til dem hun henvender seg under denne første pressebriefingen når det er tid for spørsmål. Turen går til Axios og Breitbart.
Breitbart, som takker for tilliten, ønsker å vite mer om hvilke garantier det finnes for at flere stemmer fra nye aktører skal få komme til orde i presse-rommet. Leavitt hyller Breitbart for den selvskrevne plassen de har i presse-rommet og oppfordrer alle nye medieaktører til å søke akkreditering.
Parallelt med forakten mot etablerte medier og akkreditering av vennligsinnede nye medieaktører, sentraliseres kontrollen over føderal kommunikasjon. Hver føderal etat vil bli presset av Trump-administrasjonens syn på kommunikasjon. Noen etaters eksterne kommunikasjon har allerede blitt stoppet, for eksempel USAs legemiddeltilsyn FDA, smittevernmyndigheten CDC, som også er blitt beordret til å ikke kommunisere med WHO, og forskningsmyndigheten National Institutes of Health.
Dette har en sterk kobling til Trumps eksklusive ordre om ytringsfrihet, der det fremgår med all tydelighet at saker som gjelder føderale myndigheters kommunikasjon om desinformasjon og konspirasjonsteorier er forbudt.
Det er tydelig at Trumps administrasjon i stor grad følger det republikanske visjonsdokumentet “Project 2025” som en håndbok. I det dokumentet er en stor del viet til kontrollen over informasjon og hvordan en mer restriktiv holdning til kritisk medierapportering skal sikres. Der taler man om at medienes tilgang til administrasjonen er et privilegium og ikke en rettighet.
Når politisk utnevnte tjenestemenn og ministre blir strategiske innholdsprodusenter, samtidig som ukritiske nye medier foretrekkes i presse-rommet, er banen lagt for propaganda. Alt peker på at det om kort tid kun vil være de ukritiske mediene som får tilgang. De som ikke engang ser på seg selv som journalister.
Er den nye kommunikasjonsstrategien effektiv for Trump-administrasjonen? Ja, for å kortsiktig forsterke politiske narrativer, men det fører også raskt til dyptgripende endringer i samfunnet.
Digitale plattformer brukes som skammekroker. Utkastelser og ydmykelser rapporteres ikke bare, men dramatiseres. Samlet sett blir resultatet at mennesker forvandles til objekter for politisk underholdning. Ja, da er steget ikke langt til ren barbarisme.
Det stadig grovere bildespråket som har vokst frem på så kort tid fører ikke bare til en avhumanisering, men også en trivialisering av de alvorlige beslutningene som tas på statlig nivå. Språk og bilder brukes for å fremheve personvernkrenkende innhold. Det forminsker, ydmyker og splitter mennesker.
Det vi har sett nå er bare begynnelsen. Frykt og sinne får en håndfast og ukontrollert plass på den politiske digitale scenen når Trump-administrasjonen velger denne tilnærmingen. Strategien bygger på å distribuere bredt og gjenta til det også normaliseres. Flørtingen med de nye medieprodusentene og deres følgeres estetikk er åpenbar.
Hva blir så effekten av disse føderalt initierte ydmykelsesritualene rundt massedeportasjoner hvis folk henges ut og/eller utvises uten at de har begått noen alvorlige forbrytelser? I rapporteringen fra de første store raidene fra ICE oppgis det at ikke engang 50 % av de arresterte var kriminelle, ifølge NBC News.
Kanskje fører dette til tapte perspektiver på alt som holder sammen et samfunn, fra ansvar, moral til rettssikkerhet. Og hvis det aksepteres, vil mennesker raskt slutte å behandle andre som mennesker i alle sammenhenger, og da går det raskt mot en katastrofe.
Brit Stakston är medgrunder av reportasjenettstedet Blankspot.se. For Blankspot følger og kommenterer hun spørsmål om internett, medier och demokrati. Denne artikkelen er oversatt fra svensk til norsk ved hjelp av ChatGPT.
Brit Stakston
VD og grunnlegger av Blankspot.se
