Russlandskjennere mener folkeavstemningen er et forsøk på å utvide den russiske «atomparaplyen» ved å erklære områdene som en del av Russland som man må forsvare. Innbyggere frykter at neste stopp er mobilisering til den russiske hæren.
Til tross for internasjonal fordømmelse satte Russland i gang en ventet folkeavstemning i fire russiskokkuperte regioner på fredag.
Myndighetene i de russiskkontrollerte opprørsrepublikkene Donetsk og Luhansk og okkupasjonsmyndighetene i de okkuperte delene av Kherson og Zaporizjzja varslet forrige uke at de ville holde folkeavstemninger om å slutte seg til Russland. Ifølge flere statlige medier åpnet valglokalene klokken 7 fredag morgen norsk tid. Avstemningen skal pågå fram til 27. september.
Ifølge pressesekretær i Det hvite hus Karine Jean-Pierre er både valgdeltakelse og stemmetall bestemt på forhånd. Ukraina og deres allierte har allerede sagt at de ikke vil anerkjenne resultatene, melder The Guardian.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har omtalt folkeavstemningene som forbrytelser ikke bare mot internasjonal og ukrainsk lov, men «forbrytelser mot et bestemt folk og mot en nasjon».
Allerede på fredag ønsket sekretær for Putins parti Forente Russland, Andrej Turtsjak, Donetsk, Luhansk, Zaporizjzja og Kherson velkommen tilbake i den store russiske familien. «Vi skriver historie sammen med dere nå, og barna og barnebarna våre kommer til å lære om denne historien i lærebøkene. Jeg gratulerer dere fra dypet av hjertet mitt i dette viktige historiske øyeblikket», sa Turtsjak.
Avstemningen om å bli en del av Russland ble organisert i all hast etter at Ukraina tok tilbake store områder i nordøst i en motoffensiv tidligere denne måneden. Den følger malen fra fra folkeavstemningen i 2014, da Russland annekterte Krymhalvøya i det sørlige Ukraina, noe verken Ukraina eller Vesten har anerkjent.
Ukrainske myndigheter sier at folk har blitt nektet å forlate flere av de okkuperte områdene til avstemningen er over. Væpnede menn har tatt seg inn i hus, og ansatte har blitt truet med å få sparken hvis de ikke deltar.
Valgmedarbeidere går fra dør til dør og truer
Ifølge den ukrainske avisen Ukrainskaja Pravda kom nestleder i den russiske presidentadministrasjonen Sergej Kirijenko til den delvis okkuperte Kherson-regionen på onsdag, for å hjelpe til med å gjennomføre avstemningen der. Lokalbefolkningen har blitt oppfordret til å boikotte.
I flere Telegram-grupper rapporteres det at lokale kollaboratører har gått fra dør til dør med valgurner sammen med bevæpnede soldater, og bedt folk om å stemme for annektering. Samme fremgangsmåte skal ha blitt brukt i andre okkuperte områder. Ifølge guvernør i Luhansk-regionen Serhiy Haidai minner det hele mer om «en meningsmåling under geværmunninger» enn om en folkeavstemning.
Noen steder skal valgmedarbeiderne ha gått videre når folk ikke åpnet eller svarte nei på spørsmålet, men i flere landsbyer har folk blitt truet med å bli kastet ut av boligene sine i løpet av 24 timer hvis de ikke krysset av for «ja».
(Artikkelen fortsetter etter bildet.)
«En farse iscenesatt av okkupantene»
En innbygger kaller folkeavstemningen «en farse iscenesatt av okkupantene». Han forteller at folk de siste dagene har blitt tvunget til å stemme både på arbeidsplassen, hjemme og på gaten.
— Selv har jeg bare sett stemming på gaten, der medlemmer av valgkommisjonen står og prøver å lokke til seg forbipasserende. I Ukraina er vi svært nøye med stemmeavgivning, man må ha med seg pass, møte opp i valglokalet og stå i valgmanntallet. Her spiller det ingen rolle om du mangler pass, oppgir riktig navn eller står i manntallet eller ikke. Stemmen blir notert uansett. Og bevæpnede soldater befinner seg like i nærheten, og kan gripe inn øyeblikkelig hvis de ser noe de ikke liker. En bonde som begynte å stille mange spørsmål, ble ransaket rett foran øynene mine. Så det er umulig å diskutere, slik ukrainere er vant til, forteller han til Transit Magasin.
Innbyggeren mener at de tallene okkupantene allerede har gått ut med, er umulige.
— De har allerede annonsert at over halvparten av de registrerte velgerne har stemt i løpet av de første tre dagene, altså 360 000 personer. Men det er teknisk umulig. De har små, bærbare urner og nesten ingen folk, og flere hundre tusen har forlatt regionen.
Siste del av valget skal finne sted i valglokaler på tirsdag.
— Men okkupantene har ikke engang annonsert adressen til disse lokalene. Det ville vært morsomt om det ikke var skremmende, fordi vi venter tvungen mobilisering når avstemningen er over, sier han til Transit Magasin.
Siste del av valget skal finne sted i valglokaler på tirsdag.
— Men okkupantene har ikke engang annonsert adressen til disse lokalene. Det ville vært morsomt om det ikke var skremmende, fordi vi venter tvungen mobilisering når avstemningen er over, sier han til Transit Magasin.
Tidlig forrige uke snakket lederen for den russiskinnsatte sivil-militære administrasjonen i Kherson, Volodymyr Saldo, om å mobilisere «frivillige avdelinger» for å slåss på russisk side etter avstemningen. Dette vil i så fall si at folk kan bli tvunget til å slåss mot andre ukrainere.
De russiskinnsatte myndighetene i Kherson har annonsert folkeavstemning flere ganger siden april, uten at det har blitt noe av. Transit Magasin har skrevet om dette tidligere.
Blir brukt i propaganda
Noe av den offentlige stemmegivningen har blitt filmet, trolig til bruk for russisk TV. Russiske medier har også publisert bilder av «glade velgere» i Henitsjesk sør i regionen.
Innbyggeren Transit Magasin har snakket med, forteller at bilder fra første dag av avstemningen har blitt gjenbrukt både lørdag og søndag, og at de samme velgerne har blitt observert flere steder.
— Hensikten er å skape et bilde, og når alt kommer til alt er ingen interessert i om det er ekte eller ikke, sier han.
De britiske «Youtube-journalistene» og propagandistene Patrick Lancaster og Graham Phillips er også på plass for å dekke folkeavstemningen i okkuperte områder, og har alt lagt ut flere videoer.
Fravær av utenlandske observatører
Russland har tidligere rekruttert utenlandske observatører til valg på den okkuperte Krymhalvøya og de russiskkontrollerte opprørsrepublikkene i Ukraina og Georgia blant folk som alt er kjent for prorussiske holdninger. Disse har inkludert representanter for høyreradikale europeiske partier og nordmennene Bjørn Ditlef Nistad og Hendrik Weber. Hensikten er å legitimere valgene hos lokalbefolkning og i den russiske befolkningen.
Denne gangen har det foreløpig ikke blitt rapportert om noe organisert nærvær av utenlandske, prorussiske «valgobservatører», men i går skrev den ukrainskfødte forskeren Anton Shekhovtsov på Twitter at lederen for det tyske energiselskapet EWF Energie Waldeck-Frankenberg GmbH, Stefan Schaller, var observatør i Zaporizjzja. Ifølge Shekhovtsov er Schaller nå i ferd med å få sparken.
Eksperter: Handler om å få områdene inn under russisk atomparaply
Folkeavstemningen kommer kort etter at Vladimir Putin kunngjorde delvis mobilisering i Russland, samtidig som han truet med å bruke alle tilgjengelige midler til å forsvare russiske territorier og anklaget Vesten for å ville «svekke, splitte og i siste instans ødelegge landet vårt».
Mobiliseringen har utløst store demonstrasjoner i Russland, samtidig som Putin også blir presset av enda mer krigerske «hauker» i og utenfor Kreml.
Da russlandskjennerne Brian Whitmore og Jeff Mankoff diskuterte folkeavstemningen i podcasten The Power Vertical på lørdag, omtalte de den som et forsøk på å utvide den russiske «atomparaplyen» til okkuperte områder, ved å erklære dem som en del av Russland som må forsvares med alle midler.
Mankoff mente at avstemningen også kunne være et forsøk fra myndighetene på å skaffe seg et konkret resultat å vise til etter sju måneder med krig, men at det var tvilsomt om dette vil skape lignende patriotiske følelser som annekteringen av Krymhalvøya gjorde i 2014.
Denne artikkelen er produsert med støtte fra Fritt Ord.
