Forbruket av antibiotika økte med globalt med 65 prosent fra år 2000 til 2015. Denne økningen drives av veksten i lav- og mellominntektsland, spesielt i India og Kina.
Ifølge en undersøkelse som ble publisert 26. mars i Proceedings of the National Academy of Sciences har verdens høyinntektsland – ledet av USA, Frankrike og Italia – en økning på seks prosent i bruk av antibiotika. Derimot gikk andelen forbruket per innbygger faktisk ned med fire prosent, fra 26,8 daglige doser (DDD) til 25,7 per 1.000 innbyggere per dag.
Antibiotikaforbruket i lav- og mellominntektsland økte med hele 14 prosent over samme 15-årsperiode – her ledet an av India, Kina og Pakistan. Konsumprisen imidlertid, økte med 77 prosent. På tross av økt forbruk av antibiotika i lav- og mellominntektsland så er det fortsatt mer bruk av antibiotika per person i utviklede land.
Antibiotikaforbruket mer enn doblet seg i India i årene i 2000-2015, fra 3,2 til 6,5 milliarder DDD. I Kina steg det totale forbruket til 4,2 milliarder, fra 2,3 milliarder DDD. Pakistan hadde en 65 prosents økning, fra 0,8 til 1,3 milliarder DDD.
Tabell: Sammenligning av lav- og mellominntektsland og høyinntektsland.
| Totalt forbruk av antibiotika (2000-2015) | Andel forbruk av antibiotika (2000-2015) | |
| Høyinntektsland | 6 prosent vekst (9,7-10,3 mrd DDDs) | 4 prosent nedgang (26,8-25,7 DDDs per 1.000 innbyggere per dag) |
| Lav- og mellominntektsland | 114 prosent vekst (11,4-24,5 mrd DDDs) |
77 prosent vekst (7,6-13.5 DDDs per 1.000 innbyggere per dag) |
«En økning i landsomfattende inntekter tyder på at individer i disse landene har økt kjøpekraft til å kjøpe antibiotika,» forklarer Elli Klein, som er hovedforfatter og assisterende professor i beredskapsmedisin ved Johns Hopkins School of Medicine i Baltimore.
«Økt økonomisk vekst er imidlertid også forbundet med urbanisering, noe som kan drive spredningen av smittsomme sykdommer, som igjen øker etterspørselen og behovet for antibiotika.»
Klein sier at HICs hadde de høyeste konsumprisene per capita i 2000, ledet av Frankrike, Ungarn, Japan, Mexico, Singapore, Spania, New Zealand og USA. Dette endret seg i 2015 da LMICs tok ledelsen, med Algerie, Tunisia og Tyrkia blant fem land med høyest daglig inntekter per innbygger.
«Algeria, Tunisia og Tyrkia har samlet sett en høyere konsumpris enn Kina, India og Pakistan. Faktisk er deres bruksforhold høyere enn de fleste HIC, noe som er av stor bekymring, sier Klein til SciDev.Net.
Tabell: Topp 3 forbrukere av antibiotika, lav- og mellominntektsland.
| Land | Forbruk (2000-2015) | Andel forbruk av antibiotika (2000–2015) |
| India | 103 prosent vekst (3,2-6,5 mrd DDDs) | 63 prosent vekst (8,2-13,6 DDDs per 1.000 innbyggere per dag) |
| Kina | 79 prosent vekst (2,3-4,2 mrd DDDs) | 65 prosent vekst (5,1—8,4 DDDs per 1.000 innbyggere per dag) |
| Pakistan | 65 prosent vekst (0,8-1.3 mrd DDDs) | 21 prosent vekst (16,2—19,6 DDDs per 1.000 innbyggere per dag) |
India og Kina er verdens største produsentene av generisk antibiotika, men dette er ikke årsaken til det økte forbruket: «De har den største økningen fordi deres befolkning er større enn andre land,» forklarer Klein.
Sarah Paulin, teknisk sjef for antimikrobiell motstand hos Verdens helseorganisasjon (WHO), sier at de arbeider for å rasjonalisere antibiotikabruk, samtidig som det sikres tilgang til de som trenger dem.
«WHO, sammen med FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og Verdensorganisasjonen for dyrehelse (OIE), utvikler et globalt rammeverk for forvaltning for å bekjempe antimikrobiell motstand», sier Paulin og legger til at det er avgjørende å bruke antibiotika ansvarlig, på tvers av menneskers helse, dyrehelse og plantevern.
Denne artikkelen ble først publisert på SciDev.net, den 18. april, under lisens for fritt gjenbruk, Creative Commons Attribution 2.0. Artikkelen er skrevet av Saleem Shaikh, og oversatt til norsk av Terje Karlsen.
