Mer enn én av fem LHBT-personer sier at de er blitt utsatt for hatytringer det siste året. Internett er arenaen hvor de fleste hatmeldingene kommer.
I tillegg til haytringer har 15 prosent blitt utsatt for konkrete trusler.
– Dette er den mest omfattende kartleggingen av denne tematikken i Norge, og resultatene viser at LHBT-personer i klart større grad enn andre oppgir å ha mottatt nedsettende kommentarer, hatefulle ytringer eller konkrete trusler i løpet av det siste året, sier forskerne Audun Fladmoe og Marjan Nadim i en pressemelding.
11. februar kom en ny undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning (ISF), som kartlegger konsekvenser av hatefulle ytringer blant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT-personer) spesielt og den øvrige befolkningen generelt.
Flere har opplevd trusler
Så mye som 15 prosent av LHBT-personene oppga at de hadde blitt utsatt for konkrete trusler det siste året, mot 4 prosent i den øvrige befolkningen. Forskerne har gjennomført en spørreundersøkelse blant 409 LHBT-personer og 1315 personer fra den øvrige befolkningen.
– Undersøkelsen måler erfaringer med det personene selv opplever som trusler eller hatytringer, og her vil det være subjektive forskjeller fra person til person. Det er imidlertid et gjennomgående trekk i undersøkelsen at en betydelig større andel av LHBT-personer forteller at de opplever ubehagelige eller truende ytringer både på nett og ansikt til ansikt, forteller Fladmoe og Nadim.
Blant LHBT-personene svarte 23 prosent at de hadde blitt utsatt for hatefulle ytringer, mens 36 prosent sa at de hadde opplevd nedsettende kommentarer i løpet av det siste året. Blant den øvrige befolkningen var de tilsvarende tallene henholdsvis 10 og 18 prosent.
Skaper utrygghet
Internett er den arenaen hvor flest LHBT-personer opplever å ha mottatt det de opplever som hatefulle ytringer, etterfulgt av arbeidsplassen.
– LHBT-personer oppgir å bli utsatt for hatefulle ytringer oftere enn den øvrige befolkningen på alle arenaene det spørres om, inkludert sosiale medier, arbeidsplassen, offentlig transport og i nabolaget, utdyper Fladmoe og Nadim.
36 prosent av LHBT-personene sier at de har vært utsatt for seksualiserte ytringer som de opplevde som nedsettende i løpet av det siste året, mens det samme gjelder 8 prosent av den øvrige befolkningen. 16 prosent sier at de har vært utsatt for ytringer om at de «ikke burde vært født» eller «ikke har rett til å leve», mot 3 prosent i befolkningen for øvrig.
Blant dem som rapporterer at de er blitt utsatt for hatefulle ytringer, svarer LHBT-personer i større grad at dette har gjort at de de har følt seg utrygge.
– Dette samsvarer med funn i tidligere undersøkelser, og viser at hatytringer kan ha større konsekvenser for minoritetsgrupper, og at de i større grad enn andre avstår fra å delta i offentlige debatter i frykt for å hetses, sier Fladmoe og Nadim.