Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

Folk flest er positive til innvandrere. Samtidig er norsk asylpolitikk mistenkeliggjørende, mener NOAS

31357168492_2ef43d8214_k
Illustrasjonsfoto: Flyktninger i kø for mat, ved grensen mellom Serbia og Ungarn (2016). Foto: Meabh Smith / Flickr / CC BY 2.0

Syv av ti er enige i at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge. Samtidig føres det i Norge en asylpolitikk som mistenkeliggjør innvandrere, mener generalsekretær for NOAS, Ann-Magrit Austenå.

Undersøkelsen om holdninger til innvandrere har blitt gjennomført årlig av SSB siden 2002. Tallene viser at vi i Norge over tid har fått en mer innvandrervennlig innstilling, melder SSB på sine nettsider 25. mars. Dagen etter, 26. mars, kom Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), med sin tilstandsrapport for norsk asylpolitikk.

SSB-undersøkelsen viser at nordmenns holdninger til innvandrere blir stadig mer positive, en trend vi har sett siden undersøkelsen startet i 2002. Synes dere denne holdningen gir utslag i norsk asylpolitikk?

— Nei, sier generalsekretær i NOAS, Ann-Magritt Austenå, til Transit magasin. — Norske politikere bygger sin politikk på myter og retorikk om at vi må holde flest mulig mennesker på flukt bort fra Norge, fordi det i hovedsak dreier seg om store grupper av unge menn uten beskyttelsesbehov. Dette er feil. De siste tre årene har nærmere 60% av asylsøkerne vært kvinner og barn og rundt 70% har fått opphold – de aller, aller fleste fordi de har behov for beskyttelse.  

Norge og andre nordiske land er de landene i Europa som er mest positive til innvandring. Andelen som synes det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, har gått ned med 24 prosentpoeng siden 2002, i følge SSB. Andelen som mener det bør være som det er, har gått opp med 14 prosentpoeng, mens gruppen som mener det bør bli lettere, økte med 10 prosentpoeng.

381143

Gitt SSB-tallene, hvordan henger denne holdningsendringene sammen med asylpolitikken og integreringspolitikken?

— Det henger ikke sammen. Mange politikere i de store partiene har latt seg fange av sin egen retorikk om at det norske samfunn må beskyttes mot mennesker på flukt. Derfor må det både bli praktisk vanskelig å komme seg nordover til Norge og vi må føre en strengest mulig politikk for å skremme mennesker på flukt fra å søke beskyttelse i Norge, sier Austenå til Transit magasin.

Innvandrere bidrar positivt i arbeidslivet

De siste årene har vi hatt lav arbeidsledighet i Norge. Dette kan ha bidratt til at holdningene til innvandrere og innvandring har blitt mer positive, særlig knyttet til arbeidsmarkedet.

Sterk arbeidsinnvandring henger gjerne sammen med etterspørsel etter arbeidskraft. I SSB-undersøkelsen er syv av ti helt eller nokså enige i at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv.

NOAS’ generalsekretær mener at norsk asylpolitikk derimot bidrar motsatt, til en mistenkeliggjøring: 

— Alle innstrammingstiltakene og mistenkeliggjøringen av asylsøkere bidrar samtidig til å holde barnefamilier i fattigdom, hindrer raskest mulig norskopplæring, bosetting og integrering av dem som har fått opphold – og deres mulighet til raskest mulig å ta ansvar for seg selv, sier Austenå til Transit magasin.

Misbruker innvandrere flest sosiale velferdsordninger?

Noen grupper innvandrere har lav sysselsetting. Dette innebærer at velferdsytelser blir en viktig kilde til livsopphold. Særlig er personer som har kommet til Norge på grunn av av flukt eller familieinnvandring overrepresentert som mottakere av velferdsytelser.

25 prosent i SSB-undersøkeslen er helt eller delvis enige i påstanden om at innvandrere flest misbruker velferdsordninger, mens hele 58 prosent var helt eller nokså uenige i dette. Da undersøkelsen startet i 2002 var omtrent like mange enige som uenige – henholdsvis 41 og 43 prosent.

Personer under 30 år er i mindre grad enige i at innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger, mens de som er over 60 år er i større grad enige, i følge SSBs artikkel publisert 25. mars.

Tilbake til NOAS og Rikets tilstand på asylfeltet 2018, hva er den største utfordringen innen asylfeltet i Norge per i dag?

— Mens Norge forventer at land i nærområdet for krig og konflikt skal ta imot mennesker på flukt, avskjærer vi flyktninger retten til å søke asyl ved den norsk-russiske grensen ved Storskog. Som eneste land i Europa gjør vi ikke individuelle vurderinger av om det er rimelig å sende mennesker tilbake til internflukt i andre deler av deres opprinnelsesland enn der de kom fra. Dette er en asylpraksis i strid med FNs flyktningkonvensjon, som fører til at barn som er flyktninger og har rett til flyktningstatus, i Norge bare gis tidsbegrenset opphold før tvangsretur til internflukt etter fylte 18 år. Nasjonal Institusjon for Menneskerettigheter, som er underlagt Stortinget, har slått fast at Norge bryter barnekonvensjonen ved ikke å gi alle barn på flukt i Norge et likeverdig tilbud, sier Ann-Magrit Austenå.

LES OGSÅ

1 kommentar

Kommentarer er stengt.

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT