— Hvis man får behandling reduseres risikoen for smitte til nærmest null, forklarer presidenten i Leger Uten Grenser Norge.
I mai publiserte det medisinske tidsskriftet The Lancet en stor studie. Rundt 800 homofile par, hvor bare én av partene var hiv-positiv, ble fulgt fra 2010 til 2017. Resultatene er nå klare – og de vekker oppsikt. Ikke en eneste av deltagerne har blitt smittet av sine partnere. Grunnen er at partnerne ble behandlet med antiretrovirale medisiner.
– Dette er den samme typen medisiner som man har brukt i mange år, men forskjellen er at man begynner behandlingen mye tidligere enn før. Pasientene settes på medisiner med en gang diagnosen er satt, i stedet for å vente til de får symptomer, forklarer Karine Nordstrand, president i Leger Uten Grenser Norge.
Det finnes ulike former for antiretrovirale medisiner. Ved å kombinere forskjellige medisiner kan mengden hiv i blodet reduseres så mye at viruset blir «upåviselig». Det var slik behandling de hiv-positive deltagerne i studien fikk.
75 000 samleier
At smittefaren blir mindre ved behandling er ikke noe nytt. En av verdens ledende hiv-forskere, Myron S. Cohen, omtaler likevel studien som «oppsiktsvekkende» i en kommentar i The Lancet. I løpet av studieperioden gjennomførte nemlig deltakerne over 75 000 ubeskyttede samleier – uten ett eneste tilfelle av smitteoverføring.
– Denne forskningen viser med enorm tydelighet hvor effektivt tidlig behandling er for å forebygge smitte. Hvis man får behandling reduseres risikoen for smitte til nærmest null. Og det er jo veldig gledelig for pasientene og menneskene rundt dem, sier Nordstrand.
Smittet som tjueåring
En av pasientene som er glad for disse resultatene er Joakim Tanum. Han arbeider for større åpenhet rundt hiv i Norge. I fjor benyttet Tanum Verdens aidsdag, som markeres hvert år 1. desember, til å drive med folkeopplysning. Da klinte han til med Helsesista, hele Norges helsesøster på sosiale medier, for å vise at det ikke er farlig å kysse en som er hiv-positiv.
– Det er veldig individuelt hvor mye folk vet om hiv og smittefare. Ofte er det helt uavhengig av alder og hvor de kommer fra, forteller Tanum.
Han ble selv smittet med hiv som tjueåring. I dag er han 24 år, og godt i gang med frisørutdannelsen. Tanum blir glad når han får høre om forskernes funn.
– Jeg tenker at denne forskningen er veldig bra. Selv bruker jeg antiretrovirale medisiner, og det er ikke noe jeg merker i hverdagen. Personlig føler jeg meg godt ivaretatt av helsevesen og opplever lite stigma, sier Tanum.
90-90-90
UNAIDS, FNs program for hiv og aids, vedtok i 2014 den såkalte 90-90-90-strategien. Den setter tre mål for å bremse hiv-epidemien innen 2020. Nitti prosent av dem som lever med hiv skal ha en diagnose, nitti prosent av disse skal få medisiner, og nitti prosent av disse igjen skal behandles så effektivt at viruset blir upåviselig.
– Selv i det sørlige Afrika, hvor forekomsten er aller høyest, begynner man å nå disse målene, forteller Nordstrand.
Utfordringene står likevel i kø. Nordstrand trekker spesielt frem to av dem:
– Dårlig tilgang på diagnostikk og behandling, særlig i Sentral- og Vest-Afrika, er et stort problem. Et annet er en økende forekomst av hiv i Øst-Europa, Russland og tidligere sovjetiske stater, forteller hun.
På tross av dette er Nordstand optimistisk.
– I det store og det hele går det bedre. Men hvis vi ikke greier å bruke denne kunnskapen vi nå har, så kan vi risikere at epidemien får en oppsving. Så det er veldig viktig at man omsetter denne kunnskapen til praksis, nå når vi vet hvor utrolig godt det virker, avslutter hun.