Transnistria drømmer om Russland, mens Moldova drømmer om Europa. 30 år med stillstand for utbryterrepublikken

TRANSNISTRIA: Monument over "uavhengighetskrigen" i 1990 - en del av momument over andre verdenskrig, Afghanistankrigen og uavhengighetskrigen 1990-92. Foto: Alex Tjore
Annonse

MOLDOVA: I 2020 er det 30 år siden utbryterrepublikken Transnistria erklærte seg uavhengig fra Moldova. Den sovjetnostalgiske de facto-staten er i dag en verkebyll for Europas fattigste land.

Den smale regionen på størrelse med Østfold mellom Moldovas grense mot Ukraina i øst og elven Dnestr i vest erklærte seg uavhengig etter en kort men blodig borgerkrig i 1992. I en folkeavstemning stemte hele 98 % av den drøyt halv million store befolkningen som hovedsakelig består av russere, moldovere og ukrainere for uavhengigheten.

Selv om det korrupsjonsherjede Moldova skulle greie å bli mer politisk stabilt, vil den frosne konflikten fortsatt være en bremsekloss for EU-medlemskap.

Drømmen om Russland

I alle årene som har gått, har parlamentet i Transnistria båret på en drøm om at utbryterrepublikken skal bli en del av Russland.

”Siden hendelsene i Ukraina har befolkningen her vært ekstatisk. De øyner håp”, rapporterte frilansjournalisten Mitra Nazar fra Transnistrias hovedstad Tiraspol kort etter at Putin erklærte Krim og Sevastopol som deler av Den russiske føderasjonen i 2014.

Det er helt gratis: Ved å registrere deg med Vipps får du våre nyhetsbrev rett i innboksen 1-2 ganger per uke. Dette er en enkel støtte fra deg, og vi får flere faste lesere. Registrer deg med Vipps, helt gratis. Tusen takk!
Registrer deg med med Vipps Logg inn uten passord med Vipps!

De facto-staten er beryktet for ulike typer organisert kriminalitet, og er ikke anerkjent av andre enn de kaukasiske utbryterrepublikkene Abkhasia, Sør-Ossetia og Nagorno-Karabakh. Selv ikke Russland har til nå ikke sett seg tjent med å anerkjenne republikken, selv om det har et konsulat og leder en fredsbevarende styrke i området.

For hvert år som går vil et forent Moldova bli vanskeligere. Transnistria, et viktig industriområde i sovjettiden, har allerede på plass sin egen grunnlov, president, parlament, forsvar, nasjonalsang, valuta og postvesen. Det har også sitt eget flagg, verdens eneste med hammer og sigd. Et flertall har russisk som førstespråk. Moldovisk som ellers skrives med latinske bokstaver, skrives her med kyrillisk alfabet.

I gatene er det Lenin-statuer og ladaer. Og ikke minst er utbryterrepublikken avhengig av subsidiert gass og pensjonsutbetalinger fra Russland.

32159701867_18ce0a0e36_k
PARLAMENTET: Lenin ruver foran parlamentsbygningen i Tiraspol, hovedstaden i Transnistria. Foto: Flickr / Andrew Milligan / CC BY 2.0

Russisk innflytelsesområde

Transnistria-konflikten fikk økt oppmerksomhet etter hendelsene i Ukraina. I 2015 pekte analysebyrået Eurasia Group på Moldova som et av verdens største politiske risikomomenter. Grunnen var at landet ønsket å styrke sine bånd til EU samtidig med at rubelen falt, og man så at Russlands geopolitiske ambisjoner økte:

”Moldova har ikke strategisk eller kulturell betydning for Russland på den måten Ukraina har, men Kreml ser på hele den gamle sovjetsfæren som sin eksklusive innflytelsessone”, skrev Eurasia Group.

Få kan glemme Russlands president Vladimir Putins uttalelse om at Sovjetunionens oppløsning var ”forrige århundres største geopolitiske katastrofe». Per i dag er presset mot Moldova subtilt og informasjonsbasert, ikke militært. Men der det ligger inneklemt mellom Ukraina og EU-medlemmet Romania med en befolkning som er splittet i spørsmålet om å velge Europa eller Russland som partner, er det lille landet unektelig i en utsatt posisjon.

KART: Transnistria
Transnistria ligger inneklemt mellom Moldova i vest og Ukraina i øst. Kart: Wikipedia

27. juni 2014 signerte Moldova i likhet med Georgia  en assosiasjonsavtale med EU. Samtidig skrev landet under på unionens viktigste handelsavtale med ikke-medlemmer, en Deep and Comprehensive Free Trade Agreement (DCFTA). Avtalene ble av begge parter erklært som en milepæl selv om de for Moldovas vedkommende ville bli både vanskelige og dyre å implementere.

– Mitt første budskap er at vi står ved deres side mer enn noen gang før. Mitt andre budskap er at det ikke er noe i disse avtalene, eller i EUs tilnærming, som vil skade Russland på noen måte, sa Europarådets daværende president Herman van Rompuy i sin offisielle uttalelse.

Moldova endte imidlertid ikke blant landene som fikk kandidatstatus til EU og mulighet for medlemskap i 2020, slik de ønsket seg.

Samtidig har assosiasjonsavtalen gjort at Putin har måttet utelukke Moldova fra medlemskap i Den erurasiske økonomiske unionen (EEU), prestisjeprosjektet som trådte i kraft 1. januar 2015 og som består av Russland, Hviterussland, Kasakhstan, Armenia og Kirgisistan.

Moldova er økonomisk irrelevant for EU. For Moldova er derimot EU den største handelspartneren. Samtidig er landet fullt av russisk kulturarv og russisk språk, og inntil videre avhengig av russisk energiforsyning. Den nåværende presidenten Igor Dodon som overtok i desember 2016 er generelt russiskvennlig, og har vært en tydelig tilhenger av EEU. De to unionene har omtrent like stor støtte i folket.

Embargo-strategi

Moldovas stolthet er vinen, der mesteparten av eksporten tradisjonelt har gått østover. Både i 2006 og 2010 innførte Russland importstopp av moldovsk vin, noe som ble begrunnet med påstander om rester av plast og tungmetaller i produktene. Noen år tidligere – i 2003 – hadde Moldova i siste liten og etter vestlig press trukket seg fra Russlands føderaliseringsløsning på konflikten.

Den såkalte Kozak-planen ville ha sikret autonomi og vetorett for Transnistria, i tillegg til tilstedeværelse av russiske tropper frem til 2020. En ny embargo ble iverksatt høsten 2013, i forkant av at Moldovas assosiasjonsavtale med EU ble initiert.

Kort etter Moldovas lynraske ratifisering av assosiasjonsavtalen vedtok Russland, som i 2012 hadde tatt imot omkring 90 % av Moldovas frukteksport, å utvide blokaden til også å gjelde epler, plommer, fersken og hermetisk frukt. Litt senere var det også stopp for moldovske kjøttprodukter.

Trusler om sanksjoner hadde fungert før: En uke før det historiske EU-toppmøtet i Vilnius i 2013 der Ukraina skulle undertegne en assosiasjonsavtale med EU gjorde daværende president Viktor Janukovitsj helomvending og valgte Russland og EEU, noe som utløste protestene som ble starten på Euromaidan-revolusjonen i Ukraina.

I Moldova gjorde Putin unntak fra embargoen for fem vinprodusenter i den russifiserte enklaven Gagaus, en autonom provins sør i landet med rundt 160 000 innbyggere. Befolkningen her består av over 80 % gagausere, et folkeslag opprinnelig utvandret fra Tyrkia med et eget språk som ligner tyrkisk men som er  ortodokse kristne og minst like prorussiske som transnistrierne.

I en (ugyldig) folkeavstemning i 2014 stemte nesten samtlige gagausere mot moldovsk EU-medlemskap, og for en integrering i en russisk-ledet tollunion. De uttrykte også ønske om å erklære seg uavhengige dersom Moldova skulle bli forent med det mer stabile Romania.

Transnistria
TRANSNISTRIA: Skiltet er til minne om uavhengighetserklæringen i 1990. Sovjet-nostaligen er svært tilstedeværende. Foto: Alex Tjore

Rekordstor bankkorrupsjon

Moldova lider under korrupsjon, som foregår på alle nivåer i forvaltningen. I 2014 forsvant 1 milliard dollar fra tre store banker, noe som førte til store demonstrasjoner og stopp i EU-bistand til landet. Den vestlig orienterte eksstatsministeren Vlad Filat, som bedyret at alt dette var et skittent spill for å ødelegge ham, fikk i 2016 en ni år lang korrupsjonsdom.

Den politiske situasjonen i hovedstaden Chisinau synes å være permanent anspent og kaotisk, med stadige tilløp til dramatikk. En av Moldovas mektigste personer og tidligere leder for Det demokratiske partiet (PDM), oligarken Vladimir Plahotniuc, ble i februar 2019 anklaget for narkotikahandelav det russiske innenriksdepartementet. Plahotniuc, som er landets rikeste mann, nektet for påstandene om at han skulle ha vært med i et nettverk som hadde begynt å smugle hasj fra Nord-Afrika til Russland i 2012 i samarbeid med grupperinger i politiet i både Russland, Moldova, Spania og Hviterussland.

Parlamentsvalget i februar 2019 hadde ingen klare vinnere, men førte til at regjeringspartiet PDM mistet makten. Harvard-utdannede Maia Sandu fra det provestlige sentrum-høyrepartiet PAS gikk med på å bli statsminister i en koalisjonsregjering, med den russiskvennlige Igor Dodon som president.

Koalisjonsregjeringen fikk støtte fra både EU, USA og Russland. Men deretter så det ut til å gå mot nye krisetilstander: Grunnlovsdomstolen suspenderte Dodon for å nekte å oppløse parlamentet og holde nye valg. Den EU-vennlige Pavel Filip fra Plahotniuks parti, som til da hadde fungert som statsminister, tok midlertidig over som president, og erklærte både parlamentet som oppløst og skrev ut nyvalg.

Parlamentet hørte imidlertid ikke på ham, fordi de mente grunnlovsdomstolen var kjøpt og betalt av Plahotniuk som har hatt kontroll over en rekke organer og bedrifter i landet.

Europarådet bekymret

– Jeg er ekstremt bekymret over utviklingen i Moldova (…) I en demokratisk stat må alle respektere grunnloven, uttalte Europarådets nylig avgåtte generalsekretær Thorbjørn Jagland, som mente at grunnlovsdomstolens avgjørelser var vanskelige å forstå.

I juni 2019 forlot Plahotniuc og medlemmer av hans indre krets landet ”for et par dager”, uten å vende tilbake igjen. Få dager etter dette trakk han seg som partileder. Senere sa han fra seg vervet som parlamentsmedlem i et facebook-innlegg. På den offentlige profilen sin har han fortsatt å kritisere moldovsk politikk: Han kaller blant annet seg selv for ”den største trusselen mot russisk imperialisme”, mens han omtaler Dodon og regjeringen som forrædere som tillater ”Russlands totale overtakelse” å finne sted.

Snarere enn Transnistria er Russland interessert i hele Moldova, skrev Adrian Rogstad ved London School of Economics i artikkelen The next Crimea? Getting Russias’s Transnistria policy right (2016). Samtidig har ikke Russland så fryktelig mye å tape på å bevare status quo.

I mai 2019 var det tiårsjubileum for Det østlige partnerskap (EaP), EUs formaliserte samarbeid med Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Moldova, Ukraina og Hviterussland. Leder for parlamentsgruppen til Sosialistpartiet PSRM, Vlad Batrincea, har uttalt til Foreign Policy at ”alle” ønsker å snakke geopolitikk, men Moldova er ikke på vei noe sted: ”Halve befolkningen ser mot Russland og den andre halvparten mot Europa. Vi må basere utenrikspolitikken vår på ”og” snarere enn ”enten/eller”.

Fakta: Moldova og Transnistria

Moldova har snaut 3,6 millioner innbyggere, og var en del av Romania før området ble innlemmet i Sovjetunionen under andre verdenskrig.

Europas fattigste land, og ett av de mest korrupte.

Rundt 78 % er etniske moldovere, og rundt 14 % ukrainere og russere. Offisielt språk er rumensk, og majoriteten snakker moldovisk (en rumensk dialekt).

Utbryterrepublikken Transnistria (også kalt Trans-Dniestr, på russisk Pridnestrovie) ligger mellom Ukraina i øst og elven Dnestr i vest, og er i følge FN en del av Moldova. Hovedstad er Tiraspol, president er Vadim Krasnoselskij.

Transnistria erklærte seg uavhengig fra Moldova 2. september 1990. I kjølvannet av uavhengighetserklæringen fulgte Transnistriakrigen, der sovjetisk-russiske styrker involverte seg på Transnistrias side. Våpenhvile ble underskrevet av Russlands president Boris Jeltsin og Moldovas president Mircea Snegur 21. juli 1992.

I mars 2014, rett etter Russlands annektering av Krim, fikk moldovere visumfrihet til EU.

27. juni 2014 signerte Moldova og EU en assosiasjonsavtale og en omfattende frihandelsavtale, fremskyndet av Ukraina-krisen.

 

Støtt Transit Magasin
Kjære leser. Vårt mål i Transit Magasin er å levere kvalitetsjournalistikk om globale spørsmål. Vi trenger din støtte for å kunne levere mer kritisk og uavhengig global journalistikk. Det beste bidraget er å tegne et abonnement ved å benytte en av knappene nedenfor. Det er også mulig å gi engangs støttebeløp. Tusen takk for ditt bidrag!

2 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her