Derfor kan vi ikke bare gjøre som Sør-Korea

Illustrasjon: Filter Nyheter / Tora Lind Berg
Annonse

Av: Filter Nyheter / Tora Lind Berg

Tidlig, massiv og velorganisert testing, nitid oppsporing og isolering av smittede, karantene for personer som har vært i nær kontakt med smittede. Velutviklet, tett samarbeid på tvers av departementer, etater og institusjoner.

Du har sikkert fått med deg nøkkel-elementene i Hong Kong, Singapore og Sør-Koreas (foreløpige) suksess i å håndtere og undertrykke korona-utbruddet i sine land – uten å stenge samfunnet, slik Kina og mange vestlige land, inkludert Norge, har gjort.

Norges strategi er «å slå ned epidemien så langt vi kan», og målet er «å forsinke smittespredningen mest mulig fremover», ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). «Regjeringen har fastsatt en strategi for å begrense smittespredningen som innebærer at hver enkelt som er smittet maksimalt skal smitte én annen person»ifølge statsminister Erna Solberg.

«Jeg tror vi er i ferd med å bevege oss langt ned mot 1», uttalte direktør for Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, onsdag 1. april. Samtidig sa han at det jobbes iherdig med alternativer til, og lettelser på, tiltakene som regjeringen innførte 12. mars, særlig barnehage- og skolestengingen for de minste. «Vi kan ikke ha denne tilnærmingen hele tiden. Vi må overlevere en stafettpinne til noe som kan ta over», sier han til NRK.

Det er helt gratis: Ved å registrere deg med Vipps får du våre nyhetsbrev rett i innboksen 1-2 ganger per uke. Dette er en enkel støtte fra deg, og vi får flere faste lesere. Registrer deg med Vipps, helt gratis. Tusen takk!
Registrer deg med med Vipps Logg inn uten passord med Vipps!
Helsedirektør Bjørn Guldvog. Foto: Helsedirektoratet

Kan Norge adoptere «Sør-Korea-måten»?

Filter Nyheter har sett på de ulike elementene i Sør-Koreas strategi for å se om de er overførbare til Norge.

  • Testingen
  • Smitteoppsporingen
  • Isoleringen

Testingen – «Hovedsporet er at vi kan teste mange, mange flere enn i dag»

Sitatet over tilhører helsedirektør Bjørn Guldvog. Det er testing som er grep nummer én for å kunne åpne mer opp, ifølge han. Uttalelsen er et ekko av konklusjoner fra forskningsrapporter som har sett på hva som gjorde at myndigheter i de asiatiske demokratiene fikk smitten ned på et kontrollert nivå.

«Vi reagerte som en hær»Slik beskriver Lee Sang-won, en ekspert på smittsomme sykdommer ved Sør-Koreas smittevernbyrå, hvordan helsemyndighetene i landet raskt samlet 20 av landets største legemiddelselskaper den 27. januar med følgende ordre: Vi trenger effektive koronatester, umiddelbart! På det tidspunktet hadde Sør-Korea 4 registrerte smittede.

Det første selskapet fikk klarert en testpakke 4. februar. Nummer to kom en uke etter. I stedet for å vente på en god nok test, tok myndighetene nå en sjans: De kjørte testene ut, samtidig som både myndighetene og laboratoriene gikk tilbake og tok stikkprøver fra de første pasientgruppene for å sjekke hvor nøyaktige testene var. Beslutningen sprang ut fra dyrekjøpt erfaring under et MERS-utbrudd i 2015.

En måned senere hadde Sør-Korea kapasitet til å teste flere tusen daglig, ved mobile stasjoner hvor innbyggerne kunne kjøre gjennom for å få testet seg.

Norge tester mye målt opp mot folketall. Likevel er vi ikke i nærheten av å kunne tilby tester til folk like bredt som Sør-Korea kunne så tidlig i utbruddet. En sørkoreaner som ønsker test, kan få det etter samtykke fra fastlegen.

En mikrobiolog trekker ut genmaterialet fra en prøve i Los Angeles, USA. Foto: Los Angeles County

Norges teststrategi siden 20. mars har vært at selv om du har akutte luftveissymptomer, må du være på institusjon, jobbe i helsevesenet, ha hatt nærkontakt med en smittet, ha behov for sykehusinnleggelse eller være i risikogruppen for å få test.

WHO oppfordrer til at alle som har akutt luftveisinfeksjon med feber og hoste eller kortpustethet må vurderes for testing såfremt symptomene ikke har en annen kjent årsak.

«Utbredt testing etter disse kriteriene ville gitt et bedre bilde av forekomst av mildere infeksjoner»skriver FHI.

Fordi det innebærer så mange, og fordi kun fem prosent av de testede i Norge hittil har vist seg å være smittet, samt at norsk helsevesen har mangel på både utstyr og annen kapasitet for å kjøre et slikt testprogram, har FHI sagt nei.

Nå antyder Guldvog at Norge vil øke sin testkapasitet. Han sier til og med at han «tror det blir sommerferie i år», om enn «korte for en del av oss» – hva nå enn det måtte bety.

Er vi iferd med å utvide testkapasiteten vår betraktelig så kjapt at vi i det minste kan ta en god norgesferie om tre måneder? Det vil i så fall være kjærkomment nytt for landets sykehus. Situasjonen er kritisk flere steder:

«Vanligvis omstiller vi oss og bruker noe annet, men slik tenker alle andre også, så nå er det mangel på alt», sier Tore Taksdal Stubhaug, overlege ved mikrobiologisk avdeling på Sykehuset i Vestfold, til Teknisk Ukeblad onsdag.

Sykehuset har gått tilbake til å dyrke bakterier i laboratorium ved test av bakterielle sykdommer som salmonella, dette for å spare reagenser til bruk i virustesting. Det er mangel både på reagenser for å rense ut genmateriale RNA fra prøven, og reagenser til bruk for selve påvisningen av viruset. Kommer én leveranse, så mangler det på noe annet. Alle sykehusets europeiske og amerikanske leverandører har problemer.

Filter Nyheter har tatt kontakt med både Helsedirektoratet og FHI for å få et anslag på når testkapasiteten kan være på nivået Guldvog snakker om, foreløpig uten svar.

Smitteoppsporingen

I kjølvannet av MERS-utbruddet i 2015, hvor de sørkoreanske myndighetene ble nødt til å sette 17 000 mennesker i karantene for å knuse epidemien, sørget regjeringen for å få vedtatt lover som gir dem myndighet til å samle inn mobildata, kredittkort-transaksjoner og andre data fra de som tester positivt, slik at de kan kartlegge hvor de har vært. Informasjonen anonymiseres og offentliggjøres gjennom apper og sosiale medier, hvor andre innbyggere kan sjekke om de har oppholdt seg nær en smittet person.

Da smittesporingsgruppen fant det etter hvert så kjente «smittetilfelle nummer 31» den 18. februar, personen som deltok på et bønnemøte i en stort kirkesamfunn drøy to mil utenfor Soul, føyk smittetallene i været til 3 000 ettersom hele menigheten ble oppsporet og sjekket. Smitteoppsporingsteamet ble overveldet av den raske økningen, og valgte å konsentrere seg om å prioritere ressursene på å kartlegge dette lokale utbruddet.

Å bedrive manuell oppsporing ved hjelp av smitteoppsporingsteam, slik Norge har gjort siden de første smittetilfellene ble oppdaget her, er svært arbeidskrevende. Det er snakk om mengdevis av intervjuer, telefonsamtaler og arbeidssomme undersøkelser.

Derfor jobber FHI i samarbeid med IKT-firmaet Simula med en app som fungerer på tilsvarende vis som i Sør-Korea, og den er «rett rundt hjørnet». Det vil automatisere mye av arbeidet.

FHIs app vil samle enorme mengder lokasjonsdata for å oppspore koronaviruset. Illustrasjonsfoto: Filter Nyheter / Tora Lind Berg

Appen fungerer slik at når to personer, som begge må ha applikasjonen på telefonen, er mindre enn to meter fra hverandre i mer enn 15 minutter, blir de registrert som «nærkontakter». Hva som defineres som nærkontakt bestemmes av helsemyndighetene, og kan enkelt kodes om i appen ved endringer. Alle bevegelser blir også lagret, basert på lokasjonsdata fra mobilen. Både GPS og Bluetooth brukes for å få så nøyaktige posisjoner som mulig, ifølge Digi.no.

Hvis den ene av de to blir smittet, vil den andre få SMS om at hen har vært i nærkontakt med en person som har fått påvist smitte på den gitte datoen. Klokkeslett oppgis ikke. SMS-en informerer også om at man skal gå i karantene, og eventuelt annen informasjon og råd fra myndighetene.

Norges digitale oppsporingsløsning kommer med én stor, avgjørende forskjell fra de asiatiske suksess-landenes varianter: Den er frivillig for folk å installere i Norge. Smittevernseksperter her til lands anslår at 70 prosent av befolkningen er nødt til å laste ned appen for at den skal ha tilstrekkelig effekt.

Det er flere sterke personvern-forkjempere som har ytret seg svært kritisk til appen slik den ser ut nå. Advokat Jon Wessel-Aas, som blant annet sitter i Advokatforeningens lovutvalg om personvern og IKT, sier til Nrk at ikke vil anbefale folk å laste ned appen. Han problematiserer bruken blant yrkesgrupper som har taushetsplikt eller er avhengig av kildevern, samt at han mener prosessen har vært for lukket. Og hvor sikker er den egentlig for innbrudd? Trenger den egentlig hackes for å avsløre hypersensitive helsedata, for eksempel via svakheter i telenettet? Og hva med etterpå, etter pandemien, vil myndighetene motstå fristelsen å si fra seg dette mektige instrumentet igjen?

Det gjenstår og se hvor mange som trykker «installer».

Isoleringen – ingen nasjonal plan for isolat-hoteller

WHO ber alle lands myndigheter om å «identifisere, tilpasse og utstyre lokaler for å behandle og isolere pasienter».

Med unntak av isolatløsninger på sykehusene av typen store fellesstuer for koronapasienter, følger ikke Norge de asiatiske suksesslandenes isolasjonsstrategi, i alle fall ikke fra sentralt hold. Det er den enkelte kommunes ansvar å vurdere ekstra tiltak utover hjemme-isolasjon samt ordninger for kommunale institusjoner.

Sør-Korea har isolert tilreisende i utpekte fasiliteter etter at de begynte å håndheve to ukers karantene for alle som ankom fra utlandet.

Høyrisikopasienter med underliggende sykdommer prioriteres for sykehusinnleggelse. Personer med moderate symptomer blir i Sør-Korea sendt til omgjorte lokaler hos offentlige institusjoner, der de får grunnleggende medisinsk behandling og observasjon. De som kommer seg må teste negativt to ganger før de blir utskrevet.

Familiemedlemmer og smittede uten symptomer i Sør-Korea blir beordret til å stille karantene i to uker – såfremt de ikke er i familie med noen som er i risikogruppen, og kan monitorere kroppstemperaturen sin daglig. Et lokalt overvåkningsteam ringer to ganger daglig for å sikre at karantene blir satt og spørre om symptomer. Karantenebrytere kan få bøter på 20 000 kroner.

I Norge er det ingen sentralt koordinert utbygging av isolat-alternativer for koronasyke som er dårlige, men ikke må ha daglig medisinsk oppfølging på sykehuset. Kommunene kan velge å legge til rette for isolat-alternativer for egne innbyggere, men ifølge Helsedirektoratet er dette ikke noe helsemyndighetene sentralt krever eller har oversikt over.

Isolat på avdeling for infeksjonssykdommer, St. Olavs hostpital. Foto: Elling Finnanger Snøfugl / ST. OLAVS HOSPITAL

Ett av argumentene og frustrasjonene ved det nasjonale hytteforbudet i Norge, har vært nettopp folks ønske om å skjerme et familiemedlem i risikogruppen fra et smittet eller mistenkt smittet familiemedlem. I Sør-Korea ville disse smittede blitt isolert på et sted utenfor hjemmet.

Helsedirektoratet har ikke planlagt isolatløsninger for familier med slike behov.

«Vi kan likevel ikke se bort fra at det kan bli aktuelt å vurdere slike løsninger senere», skriver beredskapssjef Steinar Olsen i en e-post til Filter Nyheter, via kommunikasjonsavdelingen.

De ulike institusjonelle tjenestene i kommune-Norge, deriblant sykehjem og omsorgsboliger, forbereder isolat-alternativer for seg.


Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!

Kjære leser. Vårt mål i Transit Magasin er å levere faktabasert kvalitetsjournalistikk om globale spørsmål. Vi står opp for kritisk og uavhengig global journalistikk, uten partipolitiske tilknytninger. I våre spalter får du møte folk verden rundt, gjennom reportasjer skrevet av vårt nettverk av journalister, basert i alle verdensdeler. For å kunne være nettopp denne uavhengige publikasjonen så trenger vi din støtte. Det beste bidraget du kan gi er å tegne et abonnement. Du får 10 dagers gratis prøvetid, og vi har ingen bindingstid. Om du ikke ønsker et abonnement så er det mulig å gi et støttebeløp. Tusen takk for ditt bidrag!

Legg igjen en kommentar