Frankrike letter på korona-tiltakene. Nå øker kritikken mot myndighetene

- To tredjedeler av franskmennene synes Macron og regjeringen har gjort en dårlig jobb, sier Jean Garrigues til Transit magasin. Dette er tredje artikkel i en reportasjeserie om hvordan koronapandemien rammer verden over.

Sykepleier-foran-fransk-flagg
Annonse

— Det er mange kriterier å ta i betraktning, ikke bare antall døde (over 28.000 når denne artikkelen publiseres, red.anm). Man kan si at vi ikke har taklet den like bra som Tyskland, Danmark, Sør-Korea eller Hong Kong, men litt bedre enn Italia eller Spania. Med hensyn til de rent helsemessige resultatene er vi vel omtrent som gjennomsnittet, sier historikeren.

Etter økende press fra opinionen letter Frankrike omsider litt på tiltakene mot korona-viruset. Men døra står bare så vidt på gløtt.

Foto: Jernej Furman/Flickr. Tilpasset publisering på nett.

— Det er litt for tidlig å vurdere hvordan Frankrike har håndtert krisen, sier den politiske historikeren Jean Garrigues til Transit magasin.

— Men når det gjelder opinionens oppfatning er bildet et helt annet. 88 prosent av tyskerne synes Merkel og regjeringen har håndtert krisen på en bra måte, mens to tredjedeler av franskmennene synes Macron og regjeringen har gjort en dårlig jobb, sier Garrigues.

Annonse

to tredjedeler av franskmennene synes Macron og regjeringen har gjort en dårlig jobb.

Det resultatet er overraskende dårlig, selv om franskmenn historisk er kjent som gjenstridige. Garrigues mener det har flere årsaker, blant annet gapet mellom eliten og folket som eksisterte før Macron ble valgt. Det viste seg også under krisen med de gule vestene og den lange transportstreiken ved årsskiftet. Sist, men ikke minst har kommunikasjonen vært elendig. 71 prosent av franskmennene klager over det.

Jean Garrigues. Foto: Privat

— Myndighetene har begått mange feil, utvist stor usikkerhet og foretatt strategiske endringer uten å forklare hvorfor. Det gjelder blant annet tekniske problemer som munnbind, tester og antall ledige senger, sier Garrigues.

— Macron selv snudde helt om underveis. I sin første tale brukte han ordet «krig» seks ganger, i den neste ble han en mild landsfader og til slutt en teknisk pragmatiker. Det inspirerer ikke akkurat til tillit.

Munnbind-skandale

Den aller viktigste feilen – ikke bare med hensyn til kommunikasjon – har handlet om munnbind. Det skulle vise seg at håndteringen av de franske lagrene har vært katastrofal. Problemet går helt tilbake til 2009.

Da gikk Frankrike til massive innkjøp av vaksiner og munnbind for å beskytte befolkningen mot influensa-viruset H1N1. Til slutt disponerte helsemyndighetene over 1,7 milliarder munnbind. Men så ble ikke viruset så hissig som man fryktet, og daværende helseminister Roselyne Bachelot ble anklaget for å ha sløst med offentlige midler. Det var så vidt hun ikke ble stilt for retten. Elleve år senere har hun endelig fått oppreisning, men i mellomtiden har millioner av munnbind forsvunnet.

For å være helt eksakt, 616 millioner munnbind. Flere medier, særlig Mediapart, Libération og Le Monde, har etterforsket saken. Det viste seg at en del av munnbindene var for gamle, og dermed ubrukelige. De fleste ble rett og slett makulert mellom 2017 og 2019. Etter det var lagrene så godt som tomme, selv om myndighetene ble varslet om en kommende epidemi forholdsvis tidlig. For å dekke over fadesen bedyret man i første omgang at det «ikke var nødvendig» med munnbind.

Da det ble klart at det var feil, måtte nåværende helseminister Olivier Véran innrømme at Frankrike ikke disponerte over mer enn 117 millioner munnbind totalt, hvorav 98 ennå ikke var makulert og resten kjøpt inn senere. Ifølge TV-kanalen BFMTV var 362 millioner munnbind lagret i fylket Marne – uten av regjeringen visste det. Halvannen million ble brent mellom januar og mars 2020! Det var da regjeringen bedyret at det ikke var nødvendig … 25. mars ble dette kjent og bålet øyeblikkelig slukket.

Munnbind. Foto: Vibeke Knoop Racheline.

Rettslige følger

Som alle korona-rammede land vendte Frankrike seg mot Kina, og en egen luftbro ble opprettet i siste liten. Dette er en skandale av dimensjoner, som vil få rettslige følger. Per i dag venter 61 søksmål mot regjeringen og helsemyndighetene på å bli behandlet.

Emmanuel Macron selv har juridisk immunitet så lenge han er president, men ikke senere. Flere statsråder kan bli stilt for riksrett, selv om de legger skylden på sine forgjengere og/eller diverse rådgivere. Som andre statsledere har Macron lyttet svært mye til den medisinske ekspertisen. Som har vokst fra dag til dag.

«Teknostrukturen har vokst seg så stor at ingen tør å ta noen risikoer. Men offentlig helse består av politiske avgjørelser som millioner av liv avhenger av», sier tidligere helseminister Philippe Douste-Blazy til Le Monde.

Han har rett. Virologer, immunologer og en rekke andre spesialister har flere ganger om dagen utbasunert sine meninger og råd, men det er politikerne som tar de endelige avgjørelsene, akkurat som i Norge. Det er først når pandemien blir helt bekjempet at vi får vite om de var riktige eller ikke. Inntil videre trår Macron og regjeringen ytterst forsiktig, vel vitende om at de før eller siden vil bli stilt til regnskap.

Macron er sterkt kritisert på sosiale medier i Frankrike.

Mange franskmenn har dømt dem nord og ned allerede, og kaller dem «amatører». Den som hittil har kommet best ut av det er statsminister Edouard Philippe. De fleste synes han er en mye bedre pedagog og mer troverdig enn presidenten. Paradoksalt nok vil Philippe trolig bli ofret når krisen er over, og Macron vil legge om til en ny kurs.

Akkurat som i Norge har det kommet flere spesiallover for å kunne ta hurtige avgjørelser og få friere hender til å håndtere krisen. Frankrike har vært i unntakstilstand siden attentatene i 2015, en tilstand som til slutt ble innlemmet i en egen sikkerhetslov. Korona-epidemien ble kalt en sanitær unntakstilstand, og har gitt regjeringen vide fullmakter. Ikke alle er enige.

Den nasjonale kommisjonen for menneskerettigheter (CNCDH) har uttalt at «den sanitære unntakstilstanden og tiltakene for å bekjempe covid-19 kan føre til vanskeligheter med hensyn til menneskerettigheter og frihet». Kommisjonen har nedsatt en egen komité som skal etterse at det ikke begås lovbrudd, og komme med anbefalinger for fremtiden.

De historisk vide fullmaktene unntakstilstanden gir Macron og regjeringen virker skremmende på mange.

«Jeg vil heller bli smittet med korona i et fritt land enn å unngå smitte i en totalitær stat», sier filosofen André Comte-Sponville, til magasinet l’Echo.

Han beklager at man gjør helse (og ikke rettferdighet, kjærlighet eller frihet) til den fremste verdien, og lar den styre alt.

«Det er en forferdelig feil! Medisin er fantastisk, men kan ikke dermed ta plassen til politikk, etikk eller spiritualitet. Se TV-nyhetene våre: vi ser bare leger. Takk dem for det flotte arbeidet de gjør, og for risikoen de tar. Men ekspertene er der for å opplyse folket og deres folkevalgte, ikke for å styre», sier han.

«Jeg vil heller bli smittet med korona i et fritt land enn å unngå smitte i en totalitær stat«

J

Visjonær eller guru?

Det er riktig at leger og diverse andre eksperter har overtatt all kommunikasjon gjennom de franske mediene. Ikke minst den fargerike professoren Didier Raoult fra Marseille. Han har klokketro på at klorokin, som ellers brukes mot malaria, er det eneste middelet som hjelper mot korona-viruset, og har brukt det på sine pasienter.

Det betyr ikke at middelet er utprøvd på en forskningsmessig forsvarlig måte, og Raoult har fått mye motbør. Likevel fremstår han som en slags guru for mange, alene, eller som en del av diverse konspirasjonsteorier som også har fått vokse fritt under epidemien.

Dessverre noen ganger videreformidlet av mediene. Franske medier har forsøkt å gjøre jobben sin, men ikke alltid med suksess. Bare 42 prosent av franskmennene har tillit til den informasjonen de gir, ifølge instituttet BVA.

Først må det nevnes at det franske medielandskapet er ganske spesielt. Det er en liten gruppe kapitalister som eier de aller fleste mediene, både radio, tv og aviser. Flere av dem står den nåværende presidenten nær, men også andre politikere. Det betyr ikke nødvendigvis at de griper direkte inn i driften, men de setter jo ikke hvem som helst i de viktigste redaksjonelle stillingene. 

Ifølge Reportere uten grenser er medienes uavhengighet ikke garantert på grunn av dette kapitalistiske eierforholdet. Interessekonfliktene er større enn andre steder og mediehusene er oftere og oftere i hendene på folk med utenforstående interesser som kan bruke dem for å få innflytelse.

Morbide medier og brutalt politi

Under krisen har flesteparten av de franske mediene, som i de fleste andre land, vært fullstendig dominert av koronastoff. Vi har stått opp hver morgen med antall døde og lagt oss med antall nye smittede hver kveld – med alle detaljer om kjønn, alder, bosted etc. Først når det hadde gått over en måned undret noen eksperter på om ikke det var mulig å stoppe det morbide regnskapet. Mediene fikk kritikk over å bare male frem de mest grufulle negative aspektene. Det virket traumatiserende på befolkningen.

Samtidig har det nok bidratt til at de aller fleste fant seg i det strenge portforbudet, og ikke gjorde opprør, noe franskmenn ellers ikke nøler med. Det var noen tilløp i enkelte forsteder, men de ble slått brutalt ned av politiet. Politivolden i Frankrike har økt betraktelig, ikke med koronakrisen, men under en annen krise, skapt av demonstranter i gule vester.

Den rammet også mange journalister, særlig de som forsøkte å fotografere eller filme. Amnesty International har flere ganger påpekt hvordan det innskrenker pressefriheten i et land som regner seg som menneskerettighetenes vugge. Også under portforbudet Amnesty har nettopp analysert 15 videoer som viser hvor alvorlig situasjonen er og at det ikke dreier seg om isolerte tilfeller.

«Og det skjer på et tidspunkt der tilliten til myndighetene er et viktig element for tiltakene for å beskytte befolkningen,» sier Anne-Sophie Simpere, fra Amnesty International France til L’Obs.

Stopp app

Akkurat som i Norge, har den største debatten vært om et tiltak som i skrivende stund ennå inne er tatt i bruk i Frankrike; sporing. Appen her heter Stop Covid19, og skal i prinsippet være frivillig. Men kritikken har haglet, mange appellerer til boikott, og journalister er redde for kildevernet. Den har samme forståelige hensikter som den norske, å spore virusets spredning, men vekker enda mer skepsis.

Som om ikke det var nok, fremmer regjeringen et nytt lovforslag akkurat nå. Det skal i utgangspunktet hindre hets på nettet og er en tro kopi av den tyske loven NetzDG, som ble vedtatt i 2017. Der viser det seg at loven legger sterke bånd på folks ytringer. 71 prosent av tyskerne er for eksempel svært forsiktige med å uttale seg om migranter, jøder eller nazisme. Patriotisme, homoseksualitet og kjønn er nærmest tabu. Kort sagt, de føler seg bundet.

Det blir nok verre å kneble franskmennene, de pleier heller ikke å nøle med å uttrykke seg på andre måter, som de alltid har gjort når de har følt urett. Jean Garrigues frykter aller mest gapet mellom en viss elite og folket.

— Det skaper hat. Macron oppfattes som de rikes president. Hans popularitet har økt litt under krisen, men han når ikke over 40 prosent, som er lite i forhold til andre statsledere. Samtidig er opposisjonen svak, og det fins ikke noe alternativ. Det eneste folket har til rådighet er gata og demonstrasjoner, sier han. Han synes tiden kunne ha vært inne for en samlingsregjering i en så dyp krise, men betingelsene er ikke oppfylt og det hersker ingen politisk konsensus.

— Egentlig er vi allerede kastet inn i valgkampen for presidentvalget i 2022, sier Jean Garrigues.

Allerede før koronakrisen er avblåst er Frankrike inne i en dyp økonomisk og sosial krise. Den kan bli mye vanskeligere å håndtere, og uten tvil mye mer langvarig. Arbeidsledigheten vil bli skyhøy, akkurat som gjelden. Macron har pøst på med milliarder i krisetiltak – som Frankrike ikke har råd til. Han vil før eller siden bli stilt til regnskap.

Dagen derpå, når Frankrike og verden åpner seg igjen, kan bli verre enn i går.


GLOBAL KORONADEKNING: Dette er tredje artikkel fra Transit magasin i en reportasjeserie om hvordan koronapandemien rammer verden over. Ved hjelp av et globalt nettverk av journalister vil vi vise fram hvordan ulike folk rammes av økonomisk nedgang og mangel på et fungerende helsevesen, men også hvordan epidemien ført til samhold og sterkere fellesskap. Artikkelserien er støttet av Fritt Ord. Denne artikkelen er produsert i samarbeid med EuropeiskPolitikk.no.

Annonse

Legg igjen en kommentar