Da koronapandemien spredde seg globalt ba FNs generalsekretær om en global våpenhvile. Likevel viser Flyktninghjelpens ferske oversikt at 660.000 mennesker har flyktet fra krig og konflikt siden pandemien startet.
– Samtidig som helsemyndighetene sier at vi må holde oss hjemme blir tusenvis av mennesker skremt bort fra sine hjem av væpnede menn. De havner i en ekstremt sårbar situasjon, sier Flyktninghjelpens generalsekretær, Jan Egeland.
– Dette skader ikke bare de menneskene som er tvunget på flukt, men det undergraver også vår felles innsats for å nedkjempe viruset, sier han.
Tall som Flyktninghjelpen offentliggjorde 22.mai viser at en rekke væpnede konflikter har fortsatt etter 23. mars. Det var datoen da FNs generalsekretær, António Guterres, ba om en global våpenhvile etter at Covid-19 for alvor hadde startet å spre seg globalt.
De 661.000 menneskene som har lagt ut på flukt fordeler seg utover 19 land, men det er klart flest fra Den demokratiske republikken Kongo der kamper mellom væpnede grupper og landets hær har tvunget 480.000 kongolesere bort fra sine hjem.
Selv i land der krigende parter har vist støtte for FN-sjefens bønn om en våpenhvile har kampene fortsatt. I Jemen har den saudi-ledede koalisjonen sagt at de vil gjennomføre en ensidig våpenhvile. Likevel har luftangrepene fortsatt, og også de andre krigende partene har utført kamphandlinger som til sammen har ført til at 24.000 mennesker har flyktet de siste to månedene.
I Tsjadsjøregionen har det også vært mange som er tvungne ut på flukt, og det er mennesker i Tsjad og Niger som er hardest rammet. Og i både Afghanistan, Den sentralafrikanske republikk, Syria, Somalia og Myanmar har mer enn 10.000 mennesker blitt tvunget på flukt de siste to månedene.
FNs sikkerhetsråd har ikke klart å ta lederskap i arbeidet for en global våpenhvile. Selv om det er bred enighet om en global våpenhvile, så er det enkelte land, som USA og Kina, som bremser prosessen.
– Mens folk blir tvunget på flukt og drept, så sitter mektige medlemmer i FNs sikkerhetsråd og krangler som om de var småbarn i en sandkasse, sier Jan Egeland.
– Verdens ledere må vise at de kan ta ansvar i en ekstraordinær situasjon. De må stå sammen for å kunne overtale krigende parter til å stanse volden, slik at alle folkegrupper over hele verden kan stå sammen i kampen mot pandemien som rammer oss alle. Dette er ikke tidspunktet for å drive politikk som minner mest om en barnehage.