(PRAHA) Selv hjørnebutikken til Dăng stengte. Det var ikke mulig å kikke inn i butikken hans mellom sprinklene. En plakat med et stort hjerte og ordet «Takk», en hilsen til tsjekkiske helsearbeidere, blokkerte sikten. Plakaten var å finne i hele Praha. Den hang på dører og vinduer til vietnamesiske «večerka»er, butikker som vanligvis holder åpent fra tidlig om morgenen til sent på kvelden. Eierne hadde tatt turen til sykehusene. Der bisto de menneskene på frontlinjen i kampen mot korona med en god dose koffein og sukker.
– Det er deres måte å si takk på. Det er et uttrykk for respekt, sier Do Thu Trang, en vietnamesisk blogger som jobber med å bygge bro og dialog mellom folk i det vietnamesiske miljøet og det tsjekkiske storsamfunnet.
– De føler seg forpliktet til å gi noe tilbake til samfunnet som har vært vertskap for dem. Fordi generasjonen til mindre foreldre ser fortsatt på seg selv om gjester, eller midlertidige besøkende, til Tsjekkia – til tross for at de har bod her i tiår, sier hun.
– På en annen side, så er dette også bare slik vietnamesere er: alltid beredt til å hjelpe, spesielt når man står overfor en katastrofe, legger Trang til.
Skeptiske til kinesiske betryggelser
Den vietnamesiske minoriteten har vist solidaritet mange ganger, allerede før koronautbruddet i Tsjekkia. I vinter ble et hjem for personer med psykiske utviklingshemming i den lille byen Vejprty, nær grensen til Tyskland, skadd i brann. Vietnamesere i naboregionen Chomutov var i gang med feiringen av kinesisk nyttår. En av deltakerne på feiringen hørte om brannen, og startet øyeblikkelig å samle inn penger. De fikk inn en betydelig sum, som de ga til restaurering av hjemmet. Det er en kulturell norm å hjelpe andre rundt seg, når de trenger de.
Vietnamesernes reaksjon på koronapandemien i Tsjekkia lot heller ikke vente på seg. De visste bedre enn andre hva som kunne være i vente, fordi de hadde førstehåndsinformasjon fra slekt og venner i Vietnam. Der ble de første smittetilfellene registrert i januar, og landet var raskt ute med å innføre noen av verdens strengeste smittevernrestriksjoner. Vietnam trekkes nå fram for å ha lyktes enormt i kampen mot korona. Ifølge Johns Hopkins-universitetet har Vietnam, et land med 95 millioner mennesker, kun 355 meldte tilfeller av korona og ingen dødsfall. (Per 5.juli, red.anm)
[cec_corona country_code=»VN» active_items=’update_time, confirmed, deaths, case_per_m, deaths_per_m, tests, tests_per_m’]
Årsakene til hvorfor Vietnam har klart seg så bra er sammensatte, men vietnamesere i Asia hadde en generell overbevisning om at kinesiske offisielle uttalelser burde tas med en klype salt. Pandemien ville etterhvert spre seg, mente de, så vietnamesere i Europa burde være forberedt.
Siden vietnamesere i utlandet også har erfaring med pandemier som sars og fugleinfluensa, tok de advarslene alvorlig. Aktsomme vietnamesere i Tsjekkia begynte å hamstre desinfiseringsmiddel, da det fortsatt var tilgjengelig, og allerede i slutten av januar begynte flere å gå med maske, noe som ofte ble latterliggjort av andre tsjekkere.
– Jeg kunne heller ikke la være å le da jeg hentet moren min fra flyplassen i midten av februar, sier Trang.
– Hun var på vei tilbake fra feiringen av kinesisk nyttår i Vietnam, og hadde forkledd seg som en kinesisk turist! Og hun hadde tatt med seg forsyninger!
Trang ler når hun tenker tilbake på månedene da få enda trodde at viruset ville nå Tsjekkia. Selv etter at de første tilfellene ble oppdaget i begynnelsen av mars, forsikret flere forskere om at det ikke var grunn til panikk. Det finnes rutiner, og myndighetene vet godt hvordan de skal håndtere en pandemi, var beskjeden som ble gitt.
Men det ble raskt klart at om en plan fantes, var det ingen som fulgte den. Myndighetene la ikke fram en konkret strategi heller. Etter en stund begynte Tsjekkias statsminister Andrej Babis dag for dag å ta drastiske avgjørelser. Skolene og universitetene stengte onsdag 11. mars. Dagen etterpå ble det erklært unntakstilstand.
Sydde hundretusenvis av masker
Gatene ble tømt. De siste øl-elskerne som hang rundt «okenka»ene, vinduer som det selges drikke fra, ble jaget bort av politiet. Fra 16. mars var grensene stengt. Folk fikk kun forlate huset for å gå på jobb, besøke familiemedlemmer som trengte hjelp eller handle dagligvarer.
Å handle desinfeksjonsmiddel og masker ble umulig. De forsvant fra butikkhyllene allerede i starten av mars, og myndighetene hadde enda ikke bestilt mer beskyttelsesutstyr. Men mens resten av befolkningen var i sjokk over de plutselige og drastiske endringene, visste vietnameserne hva som måtte gjøres. De kastet seg rundt og handlet umiddelbart.
En gruppe vietnamesiske mødre startet organisasjonen Làm Cha Mẹ CZ – som løst kan oversettes til foreldreomsorg. De begynte å sy masker til helsearbeidere, brannfolk, eldre, ansatte på pleiehjem og ansatte på rådhuset.
– Mange vietnamesere hadde fortsatt gamle symaskiner fra 90-tallet stående fra tiden de pleide å selge klær og sko på gata og markeder, sier Minh Mai.
Han er en av dem som driver organisasjonen Viet-up, som fremmer felles forståelse mellom vietnamesere i Tsjekkia og det tsjekkiske storsamfunnet.
Mer enn tusen vietnamesere sluttet seg til sygruppen til Làm Cha Mẹ. Mange sydde også på eget initiativ. Til sammen ble 220.000 masker produsert og distribuert. Kampanjen var en suksess, men også på noen måter en overraskelse.
– Den vietnamesiske diasporaen er egentlig ikke en særlig sammensveiset gruppe. De er spredt rundt hele Tsjekkia, og samler seg egentlig ikke ofte for å feire og bevare kulturen. Arbeid og næringsvirksomhet kommer alltid først. Det er en «hver for én»-innstilling, sier Mai.
– Hvis folk handler så er det ofte fordi de har blitt bedt direkte om å gjøre det av en av de mer fremstående vietnameserne i næringslivet. Disse «influencerne» i den vietnamesiske diasporaen sender ut eposter eller SMS for å mobilisere de andre. Under pandemien var beskjeden: vi må samle penger til de tsjekkiske sykehusene.
Og det virket. Totalt ble det samlet inn 3,6 millioner tsjekkiske koruna, rundt 1,4 millioner norske kroner. Pengene ble donert til kommuner, byer og sykehus. Blant giverne var foreningen for vietnamesere i byen Teplice, den vietnamesiske tennisklubben i Praha og en gruppe på 31 familier i Praha som «anser Tsjekkia som hjemmet sitt», som de skrev i brevet sent til lederen for Bulovka-sykehuset i Praha.
Pengene var nødvendige, siden mange helsearbeidere manglet grunnleggende beskyttelsesutstyr. Det var også mangel på respiratorer, og tsjekkiske myndigheter var trege til å handle – det var behov for øyeblikkelig hjelp.
Mai sin organisasjon, Viet-up, bestemte seg for å gjøre noe annet enn å gi penger. Sammen med en gruppe medisinstudenter begynte de å oversette nettsiden til det tsjekkiske helsedepartementet til vietnamesisk.
– Mange vietnamesere fra generasjonen til mine foreldre snakker ikke flytende tsjekkisk. De var virkelig redde for at hvis de ble smittet av viruset, ville de ende opp alene på sykehus, uten å forstå legene og sykepleierne. Jeg tror denne frykten også lå til grunn for at vietnamesere handlet så raskt, forteller bloggeren Trang.
– Eierne av «večerka»ene, som ellers jobber 16 timer i døgnet, stengte butikkene sine, selv om de ikke trengte å gjøre det. De ville minske sjansen for både å bli og spre smitte. De som sydde masker tenkte i lignende baner: hvis ikke vi syr maskene, vil ingen gjøre det, og da vil flere gå rundt som mulige smittebærere – en trussel mot meg og samfunnet, sier hun.
Stadig forberedt
Den første generasjonen av vietnamesere som flyttet til Tsjekkia, reiste fra et land hvor de ikke kunne stole på politikerne og myndighetene. De er i stor grad vant til å klare seg selv. Tsjekkiske myndigheter gjorde sitt for å begrense smittespredningen, men tiltakene var inkonsekvente og kaotiske.
– Det er også derfor så mange vietnamesiske grasrotinitiativer dukket opp, Folk forsto at hvis de ville ha noe gjort, måtte de gjøre det selv, sier Mai.
– Mange vietnamesere mente at de tsjekkiske myndighetene heller ikke var strenge nok. De var innstilt på omfattende tiltak, slik det var i Vietnam, der myndighetene raskt satte opp egne karanteneanstalter ved flyplassene utenfor byene.
I Tsjekkia var det mange som ikke overholdt karantenekravene. Myndighetene prøvde å innføre et såkalt smartkarantene-system, for å raskere finne folk med mulig koronasmitte, teste dem og isolere dem. Sporingsappen heter e-Rouška, e-Maske, men den ble ikke lansert før 1. mai. Appens effektivitet er foreløpig heller ikke helt kjent, og i liket med mange andre sporingsapper, er den avhengig av at folk alltid har med seg en bluetooth-aktivert telefon.
Alle har ikke smarttelefon. Pandemien viste hvor vanskelig det er å sette inn tiltak som treffer alle, men også hvor lett tiltak kan føre til at noen grupper faller utenfor. I Tsjekkia var det særlig hjemløse som ikke fikk nok informasjon og støtte. Samtidig var de mer sårbare for viruset. En gruppe vietnamesiske kunstnere bestemte seg derfor for å vise solidaritet og hjelpe.
De begynte å samle inn oppskrifter på den vietnamesiske nudelsuppen pho på Facebook. I starten av april valgte Thi Anh Tuyet Nguyen ut oppskriften som virket mest interessant, og begynte på den første gigantiske porsjonen av suppe. På en solfylt tirsdag ble plastbokser med pho og oransje slikkepinner delt ut til hjemløse på gatene i Praha. Den hvite pho-varebilen tok også turen til sykehusene i Praha og byen České Budějovice, for å mette helsearbeiderne der.
«Pho všem a ať už je po všem»: Pho til alle, til pandemien er over, var håpet til de som jobbet på det mobile pho-kjøkkenet.
Også i Tsjekkia, slik som i andre land i Europa, begynner livet sakte men sikkert å vende tilbake til normalen. Myndighetene lettet på noen tiltak allerede 20. april. Treningssentrene åpnet 27. april, og 11. mai kunne barn gå på skolene igjen. Fra slutten av mai begynte restaurantene og barene igjen å fylles av øltørste folk som savnet sosial kontakt.
Undersøkelser av flokkimmunitet, gjennomført i slutten av april av helsedepartementet og flere sykehus, viser at kun en liten andel av befolkningen ble smittet av viruset. Likevel begynner det nå å gå opp for folk at pandemien stadig vil prege hverdagen framover. Rundt 12.000 har blitt smittet av korona og 350 har så langt mistet livet. I juni ble 1.800 personer smittet av viruset. De fleste tilfellene har vært i Praha og nylig i regionen Silesia, på grensen til Polen.
Men den lille butikken, «večerka»en, til Dăng og familien hans er igjen åpen. De har fjernet beskyttelsesglasset som en stund sto på disken, men fargerike ansiktsmasker henger ikke langt fra kasseapparatet.
Fra 1. juli var det ikke påbudt å gå med maske lenger, men mens tsjekkere nyter sommeren og strømmer til barer og restauranter, er vietnameserne fortsatt på vakt. De vet sannsynligvis bedre enn oss at viruset har kommet for å bli, så det er best å være forberedt.
[cec_corona country_code=»CZ» active_items=’update_time, confirmed, deaths, case_per_m, deaths_per_m, tests, tests_per_m’]
GLOBAL KORONADEKNING: Gjennom en reportasjeserie undersøker Transit magasin hvordan koronapandemien rammer verden over. Ved hjelp av et globalt nettverk av journalister vil vi vise fram hvordan ulike folk rammes av økonomisk nedgang og mangel på et fungerende helsevesen, men også hvordan epidemien ført til samhold og sterkere fellesskap. Artikkelserien er støttet av Fritt Ord.
For å kunne levere mer global journalistikk er vi helt avhengige av våre abonnenter. Støtt Transit Magasin med et abonnement, og sikre deg samtidig tilgang til alt innhold.