Plastforsøplingen i verden og i verdenshavene er massiv og fortvilende. Å se videoer og bilder som illustrerer tilstandene kan ta motet og humøret fra noen hver. Søppelbildene blir en hardtslående dokumentasjon på hvor feilslått vår massekonsumerende sivilisasjon på mange måter er.
Plasten skader livet i havet, dyr får i seg plast og dør, og det kommer inn i næringskjeden. Til slutt havner plast på vår egen mattallerken og inn i kroppene våre. Hva nå det måtte føre til. Det fullstendige skadeomfanget og den fulle kompleksiteten er neppe avklart, men det som er sikkert er at problemet øker mens du leser dette.
Det gjøres et seriøst og stort arbeid for å løse plastforsøplingsproblemene. Stater, miljøorganisasjoner og andre organisasjoner, både private og offentlige, legger ned et stort arbeid som gir oss håp. Enkeltpersoner, store som små, tar et tak. Det handler om utrettelig opprydding, men også om å skape nye samfunnsstrukturer og materialstrømmer som kan eliminere plastproblemer. Det nøstes iherdig fra flere kanter, og forhåpentlig møtes man på et punkt, en gang, der man kan si: Nå har vi overtaket på plasten.
WWF Verdens naturfond i Norge er med på denne jobben. Og WWF som en verdensomfattende organisasjon jobber hardt for å løse plastsøppelproblemet. Inntektene fra årets TV-aksjon i Norge skal gå til å finanisere gode avfallsløsninger i Sørøst-Asia, der problemet med plastforsøpling til havet er størst.
Men ikke alle nordmenn støtter årets TV-aksjon, utrolig nok. Fordi de misliker rovdyr- og skogvernarbeidet til WWF. Senterpartivelgere og landbruksinteresser må sies å være et slags nav i dette protestnettverket. 21 kommuner har valgt å gjennomføre en direkte boikott av aksjonen, noe som klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn fortjenestefullt tar avstand fra. At flere av kommunene velger å samle inn penger til plastsaken likevel, men lar pengene gå utenom WWF-kanaler, gjør ikke saken mindre pinlig.
Bildet av disse rundballene på Instagram-posten over er tatt i 2017. Fire år senere lå de der fortsatt.
Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum sier at han forstår de som boikotter, og kaller WWF for en lobbyorganisasjon, «ren business». Han kommer likevel selv til å gi penger, sier han, dog uten antydning til entusiasme, i et intervju med Dagbladet.
Knapt noen politisk leder i Norge har bedre standing innad i eget parti enn Slagsvold Vedum. Han er ekstremt populær, og står fjellstøtt i egne rekker. Han kunne – uten fare for å falle i unåde hos partifeller og SP-velgere – uforbeholdent ha støttet TV-aksjonen mot plastforsøpling. Han kunne ha oppmuntret til å gi, han kunne ha snakket om alvoret som plastforsøplingen innebærer. Samtidig kunne han kanskje ha bidratt til å skru polariseringsnivået i Norge ned et par knepp.
Den muligheten lot han gli forbi. Landbruksnæringen, som står Slagsvold Vedum nær, har selv et ansvar for plastforsøpling. Landbruksplast på avveie var i mange år et ganske vanlig syn, og det er ikke slutt. Årlig bruker bønder over 12.000 tonn plast, og slett ikke alt av dette returneres gjennom returordningene.
Oppfordringen til Slagsvold Vedum, bønder og alle andre er denne: Gi så det monner til WWF under TV-aksjonen i høst. Kampen mot plastforsøpling må løses i fellesskap.
Søsteravisene Naturpress og Transit magasin har felles lederartikkel. Denne teksten er skrevet av Kjetil F. Aasmundsson, redaktør for Naturpress.