Særlig i tre asiatiske land, Indonesia, Pakistan og India, ser engasjementet om naturkrisen ut til å øke, basert på hva folk søker etter på Google.
Men det gjelder ikke bare Asia, det er snakk om en global økning i bevisstheten om naturkrisen, viser en ny rapport. Den er laget av Economist Intelligence Unit (EIU) på oppdrag fra WWF, og i den ser man på en rekke forhold for å måle en slik naturkrisebevissthet.
WWF mener vi nå har det de kaller en «eco-awakening», ifølge en pressemelding, og at årsaken ligger i at vi får stadig mer kunnskap om hvor dramatisk krisen er i ferd med å bli.
Dramatikken illustreres tydelig av statistikkene. For eksempel har mengden ville dyr i verden gått ned med i gjennomsnitt 68 prosent siden 1970, ifølge WWF. FNs naturpanel har anslått at én million arter står i fare for å bli utryddet.
– Gjør inntrykk på folk verden over
EIU har også målt antall twittermeldinger som handler om naturmangfold og naturtap.
Siden 2016 har antallet gått opp med 65 prosent, mens en rekke større personligheter, institusjoner og påvirkere har brukt plattformene sine til å spre budskapet på vegne av naturen, ifølge rapporten.
– Naturkrisen er her, og vi ser den tydeligere enn noensinne. Se bare på koronakrisen og de enorme konsekvensene den har fått. Avskoging og ulovlig handel av ville arter øker faren for at nye og verre pandemier vil ramme oss i fremtiden. Denne rapporten viser at det gjør inntrykk på folk verden over, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur i en melding.
Hun er optimistisk for fremtiden etter å ha sett bevisene for det økende engasjementet og den digitale aktivismen.
159 millioner underskrifter har blitt samlet inn naturrelaterte kampanjer de siste fem årene.
Ny Naturavtale i oktober
– Dette engasjementet er så viktig. Det er nemlig ikke for sent å snu utviklingen og sørge for at mennesker kan leve av og i harmoni med naturen. I oktober 2021 skal verdens ledere bli enige om en ny Naturavtale, som skal redde naturen slik Parisavtalen skal begrense klimaendringene. Jo mer vi krever handling fra våre ledere, dess mer effektiv vil en slik avtale kunne bli, sier Andaur.
