Flyktninghjelpens Jan Egeland besøkte Sake i DR Kongo denne uka. Bildet er fra 26. mai 2021. Foto: Tom Peyre-Costa/NRC

Krisen i Den demokratiske republikken Kongo er verden mest neglisjerte fluktkrise, ifølge Flyktninghjelpens årlige liste. Mangel på oppmerksomhet fra både media og politikere – og kritisk underfinansiering av hjelpearbeidet – fører til at millioner av kongolesere på flukt ikke får nødvendig hjelp.

– Krisen i Kongo er en av de verste krisene i det 21. århundre. En dødelig kombinasjon av økende vold, alvorlig sult og internasjonal neglisjering har skapt en enorm krise som krever en enorm hjelpeinnsats. Men isteden er millioner av mennesker som lever helt på kanten av stupet, glemt av det internasjonale samfunnet og overlatt til seg selv, uten noen redningsline, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, som lanserte rapporten fra Goma, øst i Kongo, torsdag.

Konfliktene øst i Kongo har eskalert. I 2021 ble 6.000 mennesker drevet på flukt – hver eneste dag. Dette er den konflikten i verden som førte til det høyeste antallet flyktninger og internt fordrevne i fjor, viser tall fra Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC).

Forrige helg ble nesten 4.500 hjem ødelagt i et vulkanutbrudd utenfor Goma, noe som skapte kortvarig medieinteresse.

– Kongo rammes av en krise av vulkanske dimensjoner hver eneste dag på grunn av vold og konflikter. Men dessverre er det slik at når det ikke er noe vulkanutbrudd, så vies menneskene som er drevet på flukt lite oppmerksomhet, sier Egeland i en pressemelding.

Annonse
Arabiske filmdager viser det beste fra og om den arabiske verden.  Festivalens 11. utgave blir heldigital og går av stabelen 11.–17. mars på digital.arabiskefilmdager.no.
Arabiske filmdager 11.-17.mars

– De skaper ikke overskrifter, de får sjelden besøk av høytstående representanter fra giverlandene og de prioriteres ikke i det internasjonale diplomatiet, legger han til.

— Historieløst

Åtte av de ti på Flyktninghjelpens liste er land i Afrika. De to andre er fra Latin-Amerika. Kristina Quintano driver Facebook-bloggen Budbringere fra Helvete, og er fast Middelhavskorrespondent for Transit Magasin.

Portrettfoto av Kristina Quintano
Kristina Quintano. Foto: Privat

Quintano, hva tenker du om medieoppmerksomheten verdens fluktsituasjon får i norske medier?

— Med tanke på at vi i år markerer at det er 70 år siden flyktningkonvensjonen trådte i kraft, og at det aldri før har vært så mange mennesker på flukt, er det uforståelig historieløst at ingen av de store mediene velger å fokusere nevneverdig på dette. Mennesker drukner daglig og de aller fleste har krysset ørkener og ulike afrikanske land på veien, sier Quintano.

— I en så polarisert debatt som asylpolitikken er, er det helt grunnleggende at vi her hjemme både vet hvorfor mennesker flytter på seg, hva de flykter fra og hva som skjer på en fluktrute.

Åtte av ti av verdens glemte fluktkriser finner sted i Afrika. Du jobber med Middelhavet i ditt arbeide. Ser du noen sammenheng?

— Det er en tett sammenheng mellom fluktruten gjennom Afrika og de ulike stedene båtene setter ut fra. Særlig den nyoppblussne ruten fra Vest-Afrika er en direkte konsekvens av tre sammensatte faktorer: økt fattigdom i områdene rundt Senegal på grunn av fiskeripolitikken til EU og Kina, økt vakthold av såkalt libysk kystvakt i Middelhavet – sponset av EU, gjør at mennesker setter ut fra land lenger vest i Afrika og ikke minst avtalen som ble nedtegnet i 2015.

EU Trust Fund for Africa har med et tastetrykk kriminalisert mennesker som tidligere arbeidet med å følge mennesker gjennom den vanlige karavane-passasjen gjennom Sahara, der Agadez var det vanlige utgangspunktet. Denne ruten, som er tusenvis av år gammel, er nå stoppet. Mennesker må gjennom en langt farligere rute spredt over hele ørkenen, og de er da langt mer utsatt for kidnapping, tortur og død, sier Quintano.

— Jeg sammenligner det ofte med en oreo-kake, om du stagger eller presser ned midten tyter det ut på begge sider. Slik ser det nå ut i Sahara. Og mens mediene til nød fokuserer på Middelhavet minner vi om den glemte fluktveien gjennom Sahara og at vi regner med at for hvert mennesker som død i Middelhavet dør det to i Sahara. De ligger der i opp mot 50 varmegrader og kan være igjendekket av sand og borte for alltid i løpet av noen minutter, sier Kristina Quintano. — Vi må ikke glemme at menneskene på flukt bruker ordet å drukne, også om ørkenen.

Verdens ti mest neglisjert fluktkriser:

  1. Den demokratiske republikken Kongo
  2. Kamerun
  3. Burundi
  4. Venezuela
  5. Honduras
  6. Nigeria
  7. Burkina Faso
  8. Etiopia
  9. Den sentralafrikanske republikk
  10. Mali

Nødhjelpen sterkt underfinansiert

– Korona-pandemien har forverret situasjonen ytterligere for millioner av mennesker som allerede slet for å overleve. Den lille inntekten de hadde har i mange tilfeller falt bort, behovene har skutt i været og den nødvendige finansieringen av hjelpearbeidet uteblir, sier Egeland.

For første gang dette århundret var de globale appellene om støtte til hjelpearbeidet under halvfinansiert. I enkelt av de neglisjerte krisene var bare en tredjedel av de nødvendige pengene til livreddende hjelp tilgjengelig. Nå i midten av mai mangler 88% av pengene som trengs for å møte de mest prekære nødhjelpsbehovene i Kongo i 2021.

– Vi kan ikke tillate at millioner av fordrevne kongolesere fortsetter å lide i skyggen av andre kriser. Det er behov for at vi sammen tar ansvar for å sette strek for disse lidelsene en gang for alle, sier Egeland.

Fakta om Kongo:

  • 20 millioner kongolesere trenger hjelp og beskyttelse i 2021. 1 av 12 personer som trenger nødhjelp globalt befinner seg i Kongo.
  • FN har bedt om 2 milliarder dollar til nødhjelpsarbeidet. Planen er å hjelpe 10 av 20 millioner mennesker i nød i 2021, men foreløpig er appellen bare 12 prosent finansiert.
  • Det ble registrert 2,2 millioner nye fordrivelser i Kongo i 2020, noe som gjør det til det landet i verden med det største antallet nye fordrivelser på grunn av konflikt i fjor, ifølge Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC),
  • Totalt er mer enn fem millioner mennesker internt fordrevet i Kongo, og ytterligere en million mennesker har flyktet fra landet.
  • 27 millioner mennesker i Kongo har ikke nok mat, inkludert 3 millioner barn.

Om lista over neglisjerte fluktkriser:

  • Flyktninghjelpen lanserer hvert år en liste over de mest neglisjerte fluktkrisene – for å rette oppmerksomhet mot lidelsene til mennesker som sjelden får internasjonal oppmerksomhet, verken fra media eller politikere, og som ikke prioriteres i det internasjonale diplomatiet.
  • Lista over neglisjerte fluktkriser for 2020 er basert på en analyse av 40 fluktkriser basert på tre kriterier: 1) mangel på finansiering av nødhjelpsarbeidet, 2) mangel på medieoppmerksomhet og 3) mangel på internasjonale politiske initiativ.
  • Kongo er et opplagt eksempel på en neglisjert krise og scorer høyt på alle de tre kriteriene. Krisen var nummer to på lista i både 2019 og 2018, og toppet lista i 2017.
  • Kamerun, som er land nummer to på lista i år, toppet listen i 2018 og 2019. Landet er rammet av tre kriser og det har vært en sterk økning i antallet fordrevne de siste årene, men lite internasjonalt press er lagt på partene til konfliktene for å stanse angrepene på sivile.
Annonse
Kjære leser, når du først er her: Transit Magasin har ingen millionærer i ryggen, og vi er helt avhengig av støtte fra våre lesere. Å bli abonnent koster kun 83 kroner i måneden hvis du kjøper for ett år. Pengene går direkte til mer kritisk journalistikk om internasjonale spørsmål.
Du får tilgang til alt innhold - PLUSS (+)