DR Kongo topper liste over verdens glemte fluktkriser

Krisen i Den demokratiske republikken Kongo er verden mest neglisjerte fluktkrise, ifølge Flyktninghjelpens årlige liste. Mangel på oppmerksomhet fra både media og politikere – og kritisk underfinansiering av hjelpearbeidet – fører til at millioner av kongolesere på flukt ikke får nødvendig hjelp.

– Krisen i Kongo er en av de verste krisene i det 21. århundre. En dødelig kombinasjon av økende vold, alvorlig sult og internasjonal neglisjering har skapt en enorm krise som krever en enorm hjelpeinnsats. Men isteden er millioner av mennesker som lever helt på kanten av stupet, glemt av det internasjonale samfunnet og overlatt til seg selv, uten noen redningsline, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, som lanserte rapporten fra Goma, øst i Kongo, torsdag.

Konfliktene øst i Kongo har eskalert. I 2021 ble 6.000 mennesker drevet på flukt – hver eneste dag. Dette er den konflikten i verden som førte til det høyeste antallet flyktninger og internt fordrevne i fjor, viser tall fra Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC).

Forrige helg ble nesten 4.500 hjem ødelagt i et vulkanutbrudd utenfor Goma, noe som skapte kortvarig medieinteresse.

– Kongo rammes av en krise av vulkanske dimensjoner hver eneste dag på grunn av vold og konflikter. Men dessverre er det slik at når det ikke er noe vulkanutbrudd, så vies menneskene som er drevet på flukt lite oppmerksomhet, sier Egeland i en pressemelding.

– De skaper ikke overskrifter, de får sjelden besøk av høytstående representanter fra giverlandene og de prioriteres ikke i det internasjonale diplomatiet, legger han til.

— Historieløst

Åtte av de ti på Flyktninghjelpens liste er land i Afrika. De to andre er fra Latin-Amerika. Kristina Quintano driver Facebook-bloggen Budbringere fra Helvete, og er fast Middelhavskorrespondent for Transit Magasin.

Quintano, hva tenker du om medieoppmerksomheten verdens fluktsituasjon får i norske medier?

— Med tanke på at vi i år markerer at det er 70 år siden flyktningkonvensjonen trådte i kraft, og at det aldri før har vært så mange mennesker på flukt, er det uforståelig historieløst at ingen av de store mediene velger å fokusere nevneverdig på dette. Mennesker drukner daglig og de aller fleste har krysset ørkener og ulike afrikanske land på veien, sier Quintano.

— I en så polarisert debatt som asylpolitikken er, er det helt grunnleggende at vi her hjemme både vet hvorfor mennesker flytter på seg, hva de flykter fra og hva som skjer på en fluktrute.

Åtte av ti av verdens glemte fluktkriser finner sted i Afrika. Du jobber med Middelhavet i ditt arbeide. Ser du noen sammenheng?

— Det er en tett sammenheng mellom fluktruten gjennom Afrika og de ulike stedene båtene setter ut fra. Særlig den nyoppblussne ruten fra Vest-Afrika er en direkte konsekvens av tre sammensatte faktorer: økt fattigdom i områdene rundt Senegal på grunn av fiskeripolitikken til EU og Kina, økt vakthold av såkalt libysk kystvakt i Middelhavet – sponset av EU, gjør at mennesker setter ut fra land lenger vest i Afrika og ikke minst avtalen som ble nedtegnet i 2015.

— EU Trust Fund for Africa har med et tastetrykk kriminalisert mennesker som tidligere arbeidet med å følge mennesker gjennom den vanlige karavane-passasjen gjennom Sahara, der Agadez var det vanlige utgangspunktet. Denne ruten, som er tusenvis av år gammel, er nå stoppet. Mennesker må gjennom en langt farligere rute spredt over hele ørkenen, og de er da langt mer utsatt for kidnapping, tortur og død, sier Quintano.

— Jeg sammenligner det ofte med en oreo-kake, om du stagger eller presser ned midten tyter det ut på begge sider. Slik ser det nå ut i Sahara. Og mens mediene til nød fokuserer på Middelhavet minner vi om den glemte fluktveien gjennom Sahara og at vi regner med at for hvert mennesker som død i Middelhavet dør det to i Sahara. De ligger der i opp mot 50 varmegrader og kan være igjendekket av sand og borte for alltid i løpet av noen minutter, sier Kristina Quintano. — Vi må ikke glemme at menneskene på flukt bruker ordet å drukne, også om ørkenen.

Nødhjelpen sterkt underfinansiert

– Korona-pandemien har forverret situasjonen ytterligere for millioner av mennesker som allerede slet for å overleve. Den lille inntekten de hadde har i mange tilfeller falt bort, behovene har skutt i været og den nødvendige finansieringen av hjelpearbeidet uteblir, sier Egeland.

For første gang dette århundret var de globale appellene om støtte til hjelpearbeidet under halvfinansiert. I enkelt av de neglisjerte krisene var bare en tredjedel av de nødvendige pengene til livreddende hjelp tilgjengelig. Nå i midten av mai mangler 88% av pengene som trengs for å møte de mest prekære nødhjelpsbehovene i Kongo i 2021.

– Vi kan ikke tillate at millioner av fordrevne kongolesere fortsetter å lide i skyggen av andre kriser. Det er behov for at vi sammen tar ansvar for å sette strek for disse lidelsene en gang for alle, sier Egeland.

–