Islamistisk «separatisme» blir valgkampmat i Frankrike

PODKAST: Det er fortsatt usikkert hvordan debatten om radikal islamisme og om islams plass i Frankrike vil prege presidentvalgkampen fram mot april 2022.

Loven som skal styrke respekten for republikkens prinsipper i Frankrike ble vedtatt i parlamentet 23. juli 2021 med 49 stemmer mot 19. Det var midt i fellesferien og parallelt med debatten om utvidelsen av vaksinepasset. Avstemningen viser et skille mellom tilhengere og motstandere av en innstramning av fransk sekularitet. Hvordan dette vil påvirke presidentvalget i april 2022, er ennå usikkert.

Lovforslaget ble fremmet av Castex-regjeringen 9. desember 2020. Det ble drøftet våren 2021, midt under pandemien. Franske borgere var i sjokktilstand etter de nye attentatene høsten 2020, og måtte beroliges. Regjeringen ville viser muskler mot islamistiske krefter i landet. 18. februar 2020 brukte president Macron under en pressekonferanse i Mulhouse uttrykket “separatisme”, eller løsrivelse, da han omtalte radikal islamisme. Den radikale islamismen ble beskrevet som en samfunnsfiende og et ideologisk prosjekt med religiøse undertoner som vil bygge opp parallelle samfunn, undergrave republikkens lover og svekke det nasjonale samholdet.

Macron la fram fire akser:

  • kampen mot andre lands påvirkning av skoler og gudshus
  • organiseringen av utøvelse av islam i Frankrike i tråd med fransk sekularitet
  • nøytraliseringen av agenter innad i Frankrike som vil spre radikal islamisme
  • et tydeligere engasjement fra statens side for å gjenvinne “tapte territorier,” der islamister har fått varig fotfeste

Macrons tale i Paris-forstaden Les Mureaux 2. oktober 2020 ble fulgt  av et lovforslag som ble lagt fram i desember 2020. Den nye loven vektlegger nøytraliteten i den offentlige sektoren og lover å styrke beskyttelsen av offentlige ansatte, særlig lærere. Den tar også opp kampen mot hatytringer på nettet. Videre åpner den for å begrense hjemmeundervisning av barn, for å bekjempe polygami og tvangsekteskap og for å forby “jomfru-sertifikater.” Til slutt styrker den kontrollen over finansieringen av moskeer.

Annonse
Arabiske filmdager viser det beste fra og om den arabiske verden.  Festivalens 11. utgave blir heldigital og går av stabelen 11.–17. mars på digital.arabiskefilmdager.no.
Arabiske filmdager 11.-17.mars

Den parlamentariske debatten rundt lovforslaget vitnet om sterk motstand. Venstresiden anklaget regjeringen for å gå løs på individuelle friheter og stigmatisere muslimer, mens høyresiden anklaget presidenten for å være for passiv i kampen mot islamisme. I utlandet kom det sterke meninger fra de som oppfattet fransk sekularitet som et angrep på individuelle friheter og religionsutøvelsen eller fra  andre som mer eller mindre bevisst forvekslet kampen mot radikal islamisme med en kamp mot islam og muslimer. Sistnevnte påstand kan virke paradoksal når man vet at det bor mellom 5 og 6 millioner muslimer i Frankrike. En konfliktopptrapping er det siste franske myndigheter ønsker å oppnå med en slik lov.

Tre dager etter at loven ble vedtatt, 23. juli, henvendte et sekstitalls parlamentsmedlemmer fra venstre- og høyresiden seg til forfatningsdomstolen for å protestere mot lovteksten. Domstolen har myndighet til å kreve endringer i lovutkastet dersom noe er grunnlovsstridig eller griper for mye inn i individuelle friheter. Den leverte en positiv innstilling 13. august, med noen få endringskrav. Blant punktene som er sensurert, er retten til å fryse organisasjoners aktivitet i påvente av et oppløsningsvedtak og retten til å trekke tilbake en oppholdstillatelse når utenlandske statsborgere som er bosatt i Frankrike, mistenkes for ikke å følge republikkens prinsipper. Resten av loven trer derimot i kraft.

Det er usikkert om ikrafttredelsen av den nye loven vil roe ned debatten om radikal islamisme og om islams plass i Frankrike før presidentvalget i april 2022. Spørsmålet om separatisme er nært knyttet til resten av den politiske agendaen. Det skriver seg inn i en bredere debatt om hvordan man skal svare på franskmennenes frykt for det som oppleves som et stadig mer utrygt Frankrike.

Utryggheten (l’insécurité) er et paraplybegrep som dekker kriminalitet, narkotikabekjempelse, vold, terrorisme, helsefare, miljø og økonomisk sårbarhet. Disse temaene har i varierende grad preget de siste presidentvalgkampeneIfølge statsviteren og islam-spesialisten François Burgat er det neppe tvil om at den nye loven har en viktig funksjon i 2022-valgkampen. Den vil fremstille Emmanuel Macron som en handlekraftig fransk president som tør å ta opp kampen mot radikal islamisme. Tidligere har Macron vært kritisert for ikke å ha noen klar mening om dette spørsmålet. Håpet er nå at høyresiden og Marine le Pens Nasjonal Samling vil bli fratatt et viktig kort i valgkampen.

Hvilke temaer som vil dominere valgkampen, som begynner for alvor i september, er for tidlig å si. For tiden er franskmennene mest opptatt av pandemien og dens økonomiske og sosiale ringvirkninger. Men debatten om utryggheten i Frankrike lurer alltid under overflaten. Nye islamistiske attentater før valget vil påvirke velgerne. Det vil nok også rettssaken mot gjerningsmennene bak attentatene i Paris i november 2015. Den begynner 8. september og vil vare i 8 måneder, dvs. tett opp mot valgets første omgang 10. april. Blir utrygghetsdebatten toneangivende, vil det tjene høyresiden og Nasjonal Samling i langt større grad enn venstresiden.

For å snakke om separatisme og islamistisk separatisme i Frankrike, har Frankrike forklart denne gangen invitert Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, professor i lesevitenskap ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

Alle referanser som er oppgitt i ukens episode finnes på Facebook-siden til Frankrike Forklart.

Frankrike forklart inviterer Kjerstin Aukrust fra UiO, Geir Uvsløkk fra UiO og Franck Orban fra HiØ kompetente og frankofile gjester til samtale om temaer som er viktige for å forstå det som skjer i Frankrike i dag, og for å vite mer om landets historie, politikk og kultur. Frankrike forklart er også tilgjengelig via Spotify og iTunes.

Frankrike forklart-episodene tilgjengeliggjøres for Transit magasins lesere med tillatelse fra Aukrust og Orban.

Annonse
Kjære leser, når du først er her: Transit Magasin har ingen millionærer i ryggen, og vi er helt avhengig av støtte fra våre lesere. Å bli abonnent koster kun 83 kroner i måneden hvis du kjøper for ett år. Pengene går direkte til mer kritisk journalistikk om internasjonale spørsmål.
Du får tilgang til alt innhold - PLUSS (+)