«Den store utskiftningen» er ikke et litterært påfunn men et ideologisk våpen

- Det behøves mer bevisstgjøring rundt Renaud Camus og Den store utskiftningen (DSU), mener Franck Orban og Elisabetta Cassina Wolff.

Legatum Forlag fikk ikke holde sin boklansering med Renaud Camus hos Deichman Bjørvika. I denne teksten forklarer Franck Orban og Elisabetta Cassina Wolff mer om bakgrunnen for Camus og hans teorier om "Den store utskiftningen". Foto av Renaud Camus: Wikimedia / Renaud Camus / CC BY 2.0

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.

11. mai skulle lanseringen av en norsk oversettelse av den franske forfatteren Renaud Camus‘ bok fra 2018 «You Will Not Replace Us!» finne sted på Deichman-biblioteket i Bjørvika i regi av forlaget Legatum Publishing. Arrangementet vekket politiske reaksjoner og skapte splid mellom bibliotekets ledelse og ansatte.

I januar avslo Litteraturhuset i Oslo en henvendelse fra det samme forlaget om å huse lanseringen av Rikard Högbergs bok «Old Europe Stop the Great Replacement». Man ville ikke bidra til å «spre antidemokratiske konspirasjonsteorier.” I forbindelse med arrangementet 11. mai prioriterte Deichman lenge kravet om likebehandling og fravær av utsiling. Det kunne også virke som man ikke visste hvem Camus var. Mannen har kanskje samme etternavn som Albert Camus, som fikk Nobelprisen i litteratur i 1957, men likheten stopper der. Renauds nativisme skiller seg fra Alberts humanisme.

Camus publiserte bl.a. «Den store utskiftningen – DSU» (Le Grand Remplacement), i 2012. Boken gjorde ham etter hvert til ideolog for det ytre høyre i Europa og for identitærbevegelsen. DSU forfekter et dystopisk scenario – politologen Pierre-André Taguieff snakker om en frastøtende myte – hvor «etnisk hvite» europeere med kristen kultur erstattes av ikke-hvite, ikke-kristne og ikke-europeere som følge av innvandring og demografi.

DSU deler ideen om at en gruppe utenforstående truer innfødtes samfunn og kultur med hjelp av femtekolonister, med Eurabia-teorien. For sistnevnte står den politiske, intellektuelle og økonomiske elite bak en plan om folkeutskiftning som holdes skjult for allmenheten. For DSU skjer en slik utskifting mer «av seg selv» med elitens passivitet eller samtykke. Kollaps kan hindres hvis innvandringen stanses og innvandrerne og deres etterkommere deporteres.

Camus’ idé spredte seg på begge sider av Atlanterhavet. Europeiske ledere fra det radikale høyre som Pia Kjærsgaard i Danmark, Viktor Orbán i Ungarn, Matteo Salvini i Italia eller Marine le Pen i Frankrike, brukte DSU i innvandringsdebatten etter 2015. Nylig ble Giorgia Meloni i Italia hardt kritisert etter at en minister i hennes regjering brukte uttrykket «sostituzione etnica» (etnisk utskiftning) i en offentlig tale.

I USA bruker gjerne hvitmakt-bevegelsen uttrykket «Great Replacement» mot jøder og innvandrere ved siden av «White Genocide.» Forskerne betegner DSU som en nativistisk narrativ innenfor sjangeren «White Replacement Theory». Demografen Hervé Lebras dokumenterte hvordan DSU-tilhengerne trikser med tall, datoer og fakta for å gjøre sin dystopi mer troverdig.

Camus’ dystopi oppfordrer i utgangpunktet ikke til vold. Den dukket likevel opp på alvor i offentligheten med attentatene i Christchurch i New Zealand i mars 2019, da gjerningsmannen Brenton Tarrant la ut et manifest med tittel «The Great Replacement » i sosiale medier før han gikk løs på to moskéer. Tittelen minnet om Camus bok fra 2012.

I ettertid har man sett at denne dystopien kan radikalisere individer og inspirere til å begå terrorhandlinger, slik det skjedde med terrorister som Patrick Wood Crusius (El Paso, 2019) eller Payton Gendron (Buffalo, 2022). I Norge fastslo PST i 2020 at Tarrants manifest spilte en sentral rolle i Philip Manshaus’ radikalisering.

Deichman skiftet mening 5. mai og vil ikke låne ut rom til boklanseringen. Avslaget ble begrunnet med en helhetlig vurdering av sikkerhetstiltakene rundt arrangementet, av risikoen for demonstrasjoner utenfor biblioteket og av faren for å gjøre besøkende på biblioteket utrygge.

Kritiske stemmer synes at utfallet av saken er trist og skummelt for ytringsfriheten og rettstaten. Det er selvsagt et godt poeng. Men da må man også huske at Renaud Camus ikke er en hvilken som helst spennende fransk forfatter og at DSU ikke er noe bisart litterært påfunn, men et ideologisk våpen.

Denne kronikken er skrevet av Franck Orban, førsteamanuensis i fransk kultur og samfunn ved HiØ og Elisabetta Cassina Wolff, førsteamanuensis i historie ved UiO.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her