Demonstranter fordømmer medvirkning fra noen utenlandske selskaper, inkludert Total og Chevron. Reportere Uten Grenser har Telenor på sin liste over utenlandske investorer. Foto: RSF / Dawei Watch
- Annonse -

Før helgen takket to oljegiganter for seg, franske TotalEnergies og amerikanske Chevron. Dette til tross for at de har investert milliarder som operatører på det store Yadana-gassfeltet som ifølge Human Rights Watch har vært Myanmars største kilde til utenlandske investeringer.

Det franske energiselskapet Voltalia har også pakket sammen og forlatt landet som nå styres av generaler, og det samme har British American Tobacco gjort. De hadde over 100.000 ansatte i Myanmar før kuppet 1. februar i fjor.

Norske Telenor var også tidlig ute med å vende kuppmakerne ryggen og besluttet i fjor sommer å selge seg ut, selv om dette innebar milliardtap.

Satte ned foten

Telenors beslutning om å selge virksomheten til investeringsselskapet M1 Group, som kontrolleres av Libanons rikeste mann Najib Mikati, førte imidlertid til i protester fra flere hold.

Demokratiforkjempere viste til at det var tette bånd mellom M1 Group og militærjuntaen, men åpenbart ikke tette nok. Juntaen satte ned foten for salget, og først for få dager siden ble det meldt at avtalen var i boks.

Forutsetningen var at M1 Group inngikk partnerskap med Shwe Byain Phyu Group, ifølge Reuters. Telenors kommunikasjonsdirektør Gry Nordhus ønsket fredag ikke å kommentere opplysningene overfor E24.

- Annonse -

Tidligere i måneden ble det også kjent at Telenor hadde inngått en avtale om å selge sin 51 prosent store eierandel i Wave Money, som er den største digitale betalingstjenesten i Myanmar og som langt på vei fungerer som Vipps i Norge.

Kjøper er Myanmar-selskapet Yoma Strategic, men også dette avventer grønt lys fra sentralbanken og kuppgeneralene i landet.

TotalEnergies annonserte 21. januar at selskapet trekker seg ut av Myanmar. Foto: TotalEnergies.com

Planer på is

Den japanske bilprodusenten Toyota skulle etter planen ha åpnet fabrikk i Myanmar i fjor, men har lagt planene på is.

Mange klesprodusenter har tidligere hatt avtaler med fabrikker i Myanmar, men også flere av disse har nå vendt ryggen til landet. Blant dem er italienske Benetton som brøt alt samarbeid etter militærkuppet.

Den franske energigiganten Électricité de France (EDF) trakk seg i mars i fjor fra et stort vannkraftprosjekt i Shweli-elva, der de inngikk i et konsortium med japanske Marubeni og det lokale selskapet Ayeyar Hinthar. Nå er det uvisst om milliardprosjektet vil se dagens lys.

Den japanske bryggerigiganten Kirin har i flere måneder forsøkt å bryte sine bånd til hæren i Myanmar, som de opererer to bryggerier i samarbeid med. Samtalene brøt imidlertid sammen, og Kirin gikk i desember til voldgiftssak mot samarbeidspartnerne.

Lukker øynene

Andre utenlandske selskap velger å lukke øynene for de omfattende bruddene på menneskerettighetene i Myanmar og fortsetter som før, til tider i indirekte samarbeid med landets makthavere, generalene.

Japanske Suzuki stanset produksjonen ved to fabrikker og brøt samarbeidet med sin lokale partner etter militærkuppet, men gjenopptok kort tid etter virksomheten og produserer nå biler for det lokale markedet.

Den franske hotellkjeden Accor , som har åtte hoteller i Myanmar, har også gjort det klart at de fortsetter virksomheten i samarbeid med en lokal partner.

Danske Carlsberg, som har rundt 450 ansatte i Myanmar, opplyser å ha trappet ned produksjonen ved sine bryggerier i landet fordi etterspørselen har sunket. De har derimot ikke kunngjort noen beslutning om å avvikle virksomheten i landet.

Jotun, Yara og Oljefondet

Det har heller ikke Jotun, som åpnet fabrikk i Bago, 90 kilometer nordøst for Yangon i 2017. Overfor Bistandsaktuelt har den norske malingsprodusenten, der Orkla er største eier, bekreftet at de betaler leie for tomta til myndighetene.

– Måtte 2022 bli et år fylt med kontinuerlig latter, gledelig moro og fargerike minner, skriver Jotun Myanmar i sin nyttårshilsen på Facebook.

Gjødselprodusenten Yara, der Staten er største eier, er også på plass i Myanmar. De leier lokaler i et moderne forretningsbygg i Yangon. Tomta er ifølge Bistandsaktuelt eid av de militære kuppmakerne. Heller ikke Yara har kunngjort at de pakker sammen etter kuppet.

Oljefondet har også investeringer som indirekte kan knyttes til Myanmar. Ved inngangen til 2021 hadde fonder 840 millioner kroner i aksjer og 555 millioner kroner i det indiske selskapet Adani Ports & Special Economic Zone , som bygger konteinerhavn i Yangon.

Også den tomta eies av de militære, og ifølge en rapport fra en australsk aktivistgruppe har Adani betalt rundt 470 millioner kroner i leie og avgifter til Myanmar Economic Corporation (MEC). Det selskapet kontrolleres ifølge en ekspertgruppe fra FN av landets generaler.

Massakre

Myanmars militære grep makten i daværende Burma i 1962. På 1980-tallet vokste det fram en sterk demokratibevegelse i landet, der studenter og munker ledet an.

Protestene mot generalene toppet seg i 1988, men ble slått brutalt ned og minst 3.000 ble massakrert.

Samme år vendte Aung San Suu Kyi hjem og ble et symbol for demokratibevegelsen. Det resulterte i husarrest, der hun ble sittende mer eller mindre sammenhengende de neste 20 årene.

I 1990 trodde generalene at de hadde nedkjempet demokratibevegelsen og utlyste valg. Nasjonalligaen for demokrati (NLD) under ledelse av Suu Kyi vant, men de militære nektet å gi fra seg makten.

Strømmet til

Etter omfattende press fra omverdenen, lovet de militære i 2011 demokratiske og økonomiske reformer. Verdenssamfunnet svarte med å oppheve sanksjoner, og utenlandske selskap og investorer strømmet til, lokket av lave lønninger og et marked som teller over 50 millioner mennesker.

NLD sikret seg flertall i Myanmars nasjonalforsamling under valget i 2015, men grunnloven sikret likevel de militære stor makt. Valget høsten 2020 endte også med klar seier til NLD, men dagen før den nye nasjonalforsamlingen skulle tre sammen grep generalene på nytt makten i et kupp.

Aung San Suu Kyi. Dette bildet er fra 2013. Foto: Flickr / Comune Parma / CC BY-SA 2.0

Dødsdom

Aung San Suu Kyi og en rekke NLD-ledere ble på nytt satt i fengsel og husarrest, anklaget for valgfusk og en rekke andre forhold. En rekke av NLD-ledere har siden fått lange dommer, og senest fredag ble to av demokratibevegelsens ledere, Phyo Zayar Thaw og Kyaw Min Yu, funnet skyldig i terrorisme og dømt til døden.

76 år gamle Suu Kyi, som i 1990 ble belønnet med den norske Raftoprisen og året etter med Nobels fredspris, har også fått flere dommer, flere rettssaker gjenstår og hun risikerer å måtte tilbringe resten av livet i fengsel.

Kuppet i februar i fjor utløste omfattende protester i Myanmar, som nok en gang ble slått hardt ned på av generalene. Over 1.500 mennesker skal være drept og tusenvis er fengslet, mange uten lov og dom. De internasjonale fordømmelsene har vært harde, men kuppmakerne viser ingen tegn til å gi etter.

(©NTB)

- Annonse -