4. des 22

Taiwan, Kina og “norske verdier”

KRONIKK: Mens det offisielle Norge klargjør seg for det mørkeste OL siden Berlin ‘36, blir det betimelige spørsmålet: Kan norske verdier måles i noe annet enn kroner og øre? Norge bør signalisere støtte til demokratiske verdier ved å opprette handelsforbindelser med Taiwan.

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Vil du skrive? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.

Denne kronikken er skrevet av Truls Rostrup, cand. polit, bosatt i Taipei, Taiwan.

Taiwan. Et lite land marginalt større enn Vestland fylke. Et demokrati med 23 millioner innbyggere og en gigantisk, autoritær nabostat. Med en Global Freedom Score på 94 av 100 hos demokratiorganisasjonen Freedom House plasserer Taiwan seg høyere på skalaen enn mange EU-land. I 2019 legaliserte Taiwan som første asiatiske land homofilt ekteskap.

Og i verden rasert av COVID har virusfrie Taiwan utgjort en enslig oase av forbilledlig pandemihåndtering. Med stor drahjelp fra verdensledende databrikketeknologi seiler den taiwanske økonomien mot en økning i BNP på 6% i 2021.

Alt i alt skulle man tro Taiwan ville utgjøre en naturlig samarbeidspartner for et Norge som presumptivt står for demokrati og menneskerettigheter. Men, Norge har ingen forbindelser med Taiwan.

Kina nekter å ha offisielle relasjoner med land som anerkjenner Taiwan. Det er derfor kun 14 land som har offisielt anerkjente ambassader i Taiwan. Men en lang rekke land unngår problemstillingen ved å ha uoffisielle samarbeidskontor som utøver de samme funksjonene.

Taiwan ligger øst for Kina og nord for Filippinene. Kart: Google Maps

Norge, en sinke i Norden

Våre nordiske naboland Finland, Sverige og Danmark har alle de facto ambassader i Taiwan i form av handelskontor. Og i en ti-årsperiode frem til 2002 opererte også Norge et handelskontor i hovedstaden Taipei. Kontoret var behendig outsourcet til Norges Eksportråd, og i dag sorterer ansvaret for alle handelskontor under statseide Innovasjon Norge.

Norske interesser har siden 2002 blitt henvist til det danske kontoret, i en noe ironisk retur for olje-Norge til tilværelsen som vasallstat før 1814, da Danmark tok seg av utenrikspolitikken. Etter femten år med ensidige relasjoner la også Taiwan ned sitt representasjonskontor i Oslo i 2017.

Så kan man hevde at at det ikke er tilstrekkelig med signifikante norske næringsinteresser i Taiwan, men hva kom først, høna eller egget? Eksempelvis jobbes det i Taiwan med teknologisk innovasjon innen akvakultur, et felt med åpenbar norsk kompetanse og potensiale for gjensidige kunnskapsgevinster.

Dansk suksess

La oss ta våre nordiske naboer, som ikke legger skjul på at deres handelskontor sorterer under utenriksdepartementene. Danmark eksporterer for eksempel medisinske produkter og står for massive investeringer innen vindkraft. I følge Bo Mønsted, leder av det danske handelskontoret i Taipei, var Danmark det landet som investerte mest i Taiwan i 2020, mer enn dobbelt så mye som nummer to, Japan.

Men, dette bør handle om mer enn kroner og øre. Ikke minst siden om det er ett land i verden som har økonomiske muskler til å kunne sette etikk foran profitt, så er det Norge. En åpning av et representasjonskontor vil i tillegg til økt handel og samarbeid ha en betydelig signaleffekt. Det tar seg svært dårlig ut at Norge stiller seg bak en totalitær stormakt heller enn et truet demokrati.

Ydmyket av elefanten i rommet

For, man kan ikke ignorere den asiatiske elefanten i rommet, Kina. I et desperat forsøk på å oppnå en handelsavtale signerte Norge i 2016 den ydmykende “normaliseringsavtalen” med Kina, der den norske regjering forplikter seg til å fullt ut “respektere Kinas territorielle integritet” samt “prioritere Kinas kjerneinteressser”.

Og en definitiv del av “Kinas kjerneinteresserer” er å annektere frie Taiwan. Samtidig som man har eliminert de siste restene av demokrati i Hong Kong har Kina de siste par årene drastisk økt aggressiviteten på retorikken og militære provokasjoner nær taiwansk luftrom.

Nå har man med Støre-regjeringen nye muligheter. En sjanse til å vise at begrepet norske verdier er mer enn en floskel. Men det er allerede intet som tyder på avvik fra den lammende, partiuavhengige konsensus som kjennetegner mange utenrikspolitiske spørsmål i Norge.

EU styrker forbindelsene med Taiwan

I mellomtiden er det endringer på gang i Europa. Europaparlamentet og EU-kommisjonen vil samarbeide med Taiwan om frihet, demokrati og det åpne marked. Der Norge ikke tør nevne overgrepene i Xinjiang og menneskerettigheter med et ord, har land som Tsjekkia og Litauen uredd tatt til orde for forbindelser med Taiwan. Lille Litauen kjenner naturlig nok svært godt til hvordan det er å ha en aggressiv stormakt som nabo.

Mens taiwanske studenter i Norge på skammelig vis blir tvunget til å registrere seg som fra “Kina”, står altså stadig flere europeiske land imot det kinesiske presset. Og, det er heller ingen nødvendig motsetning mellom forbindelser med Taiwan og handel med Kina. For eksempel er det ikke akkurat en mangel på IKEA-butikker verken i Taiwan eller i Kina. Norge har handlingsrom, men tør ikke benytte det.

Moralsk klarhet

I en verden der demokratiet står under stadig hardere press er det en tid for moralsk klarhet. Om Norge i det hele tatt vil bidra til å forme en verden for de verdier vi mener definerer oss, må vi handle. Og ikke kun i kroner og øre. Verden har allerede nok av oljestater med et avslappet forhold til menneskerettighetene.

Det er lenge siden nå, at redaktør og hedersmann Trond Hegna havnet på Grini for lederen “Ingen nordmenn til salgs!” Og på høy tid at Norge gjenfinner sin verdighet.

LES OGSÅ:

LES OGSÅ

FØLG

1,432FansLik
499FølgereFølg
804FølgereFølg
- Annonse -

SISTE NYTT