6. des 22

Verden har opplevd seks militærkupp på under ett år

Militærkuppet i Burkina Faso var det sjette militærkuppet i verden på under ett år. Fem av kuppene har skjedd i Afrika, og utviklingen bekymrer.

Mandag kunngjorde en gruppe opprørere i Burkina Fasos regjeringshær at de hadde tatt makten i landet, avsatt presidenten og regjeringen og oppløst nasjonalforsamlingen.

Hvor president Roch Marc Christian Kabore og regjeringsmedlemmene befinner seg, er uklart, men ifølge sikkerhetskilder holdes de fanget i en militærforlegning i hovedstaden Ouagadougou.

I et fengsel i den samme militærforlegningen sitter også general Gilbert Diendere, som soner en 20 år lang dom for et kuppforsøk i 2015. Om han har vært involvert i det siste kuppet, er uklart.

Burkina Faso. Kart: Canva

Unison fordømmelse

Militærkuppet i Burkina Faso er møtt med unison fordømmelse internasjonalt. FNs generalsekretær António Guterres gir via en talsmann uttrykk for «dyp bekymring», og det samme gjør EUs utenrikssjef Josep Borrell og USA.

Den afrikanske unionens leder Moussa Faki Mahamat fordømmer kuppet på det sterkeste, og det samme gjør den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas.

Norge er også «bekymret», og statssekretær Henrik Thune (Ap) i UD oppfordrer partene til «å finne en fredelig løsning gjennom dialog og respekt for demokratiske prinsipper og godt styresett».

Bekymring og fordømmelse får imidlertid ikke kuppmakere til å gi slipp på makten.

Sudan

Omar al-Bashir fotografert under et AU-møte i Addis Abeba, Etiopia. Bildet er fra 2009, da han fortsatt var president. Foto: Wikimedia / Public Domain

I september forsøkte tilhengere av tidligere president Omar al-Bashir å styrte overgangsregjeringen i landet, og noen uker senere grep general Abdel Fattah al-Burhan og de militære i Sudan makten i et kupp.

Kuppet utløste omfattende demonstrasjoner som landets sikkerhetsstyrker har slått hardt ned på.

Nærmere 80 mennesker er drept i sammenstøt i Khartoum og andre byer i Sudan siden kuppet. Verdenssamfunnet har fordømt både kuppet og maktbruken mot fredelige demonstranter, men generalene styrer videre.

Guinea

Alpha Condé. Foto: Wikimedia / DFID – UK Department for International Development / CC 2.0

I Guinea ble president Alpha Condé styrtet i et militærkupp 5. september. Også der har mannen som ledet kuppet, siden utropt seg selv til midlertidig president.

Oberst Mamady Doumbouya og militærjuntaen lover kamp mot korrupsjon, ny grunnlov og frie valg, men det er uvisst når.

83 år gamle Condé ble i 2010 det vestafrikanske landets første demokratisk valgte president. Han ble gjenvalgt i 2015 og presset senere gjennom grunnlovsendringer som åpnet for at han kunne få en tredje presidentperiode.

Høsten 2020 ble han gjenvalgt, men opposisjonen betegnet valget som en farse, og det kom til store demonstrasjoner der mange ble drept.

Både Den afrikanske union (AU) og den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas har suspendert Guinea etter kuppet, og Ecowas krever at det må holdes valg.

Tsjad

Idriss Déby. Foto: Wikimedia / Foreign and Commonwealth Office / OGL v1.0

I Tsjad grep de militære makten i april i fjor etter at landets president Idriss Déby angivelig ble drept i kamp mot opprørere nord i landet. Akkurat hvordan dette skjedde, vet ingen.

– Han har akkurat trukket sitt siste sukk etter å ha forsvart den selvstendige nasjonen på slagmarken, sa generalen Azem Bermandoa Agouna.

En militærjunta ledet av Débys sønn Mahamat Idriss Déby Itno, som er firestjerners general, styrer nå landet.

Mali

Ibrahim Boubacar Keita. Foto: Wikimedia / Claude Truong-Ngoc / Wikimedia Commons – cc-by-sa-3.0

Mali har opplevd hele to militærkupp på halvannet år. I august 2020 grep en militærjunta under ledelse av den 38 år gamle obersten Assimi Goïta makten og styrtet president Ibrahim Boubacar Keita.

Etter sterke internasjonale reaksjoner utpekte kuppmakerne en sivil overgangsregjering. Goïta mislikte imidlertid overgangsregjeringens reformplaner og gjennomførte i mai et nytt kupp.

Keita døde i midten av januar, 76 år gammel, og Goïta kunngjorde nylig at det planlagte valget i februar er utsatt til 2026.

FNs generalsekretær António Guterres har nok en gang gitt uttrykk for «dyp bekymring», Ecowas har varslet sanksjoner, men Goïta og militærjuntaen har hyret leiesoldater fra russiske Wagner Group og styrer videre.

Kuppforsøk

Foruten fem vellykkede kupp har det også vært flere kuppforsøk i Afrika det siste året.

I Den sentralafrikanske republikk gjorde tidligere president François Bozize for ett år siden et mislykket forsøk på å gjenerobre makten i spissen for en opprørsallianse.

I Niger forsøkte en gruppe soldater å storme presidentpalasset i hovedstaden Niamey i mars i fjor, to dager før Mohamed Bazoum skulle tas i ed som ny president.

I juli i fjor ble Madagaskars president Andry Rajoelina og øverstkommanderende for landets sikkerhetsstyrker, general Richard Ravalomanana, utsatt for attentat. Begge slapp uskadd fra det myndighetene omtaler som et kuppforsøk.Over 200

Siden 1955 har Afrika opplevd over 200 kupp og kuppforsøk, viser en oversikt utarbeidet av de to amerikanske statsviterne Jonathan Powell og Clayton Thyne.

Dette er over dobbelt så mange som i Latin-Amerika, der det i samme periode var i underkant av 100 kuppforsøk. Det siste var i Haiti der president Jovenel Moïse ble drept i et attentat i juli i fjor. Dagens fungerende president Ariel Henry anklages for å ha stått bak.

Sju måneder tidligere fant det også sted et kuppforsøk i Haiti, men da var det 18 år siden det forrige kuppforsøket i Latin-Amerika. Det fant sted i 2002 da Venezuelas daværende president Hugo Chávez ble forsøkt styrtet.

Asia og Europa

Aung San Suu Kyi. Dette bildet er fra 2013. Foto: Flickr / Comune Parma / CC BY-SA 2.0

Europa og Asia har også opplevd kupp og kuppforsøk det siste året.

1. februar i fjor grep Myanmars regjeringshær under ledelse av general Min Aung Hlaing makten. Kuppet utløste omfattende protester, som er møtt med rå maktbruk. Over 1.500 mennesker skal være drept, og tusenvis er fengslet, blant dem landets folkevalgte leder Aung San Suu Kyi. De internasjonale fordømmelsene har vært harde, men kuppmakerne viser ingen tegn til å gi etter.

Tre måneder senere anklaget Armenias statsminister Nikol Pasjinian forsvarssjefen, general Onik Gasparyan, for kuppforsøk. Det skjedde etter at forsvarsledelsen i en kunngjøring krevde regjeringens avgang.

I januar i år hevdet også Kasakhstans autoritære president Kassym-Jomart Tokajev å være utsatt for et kuppforsøk fra «væpnede militante», etter omfattende opptøyer i Almaty og andre byer der 225 mennesker ble drept. Regimets maktbruk ble fordømt, men Tokajev styrer videre.

(©NTB)

LES OGSÅ

FØLG

1,432FansLik
499FølgereFølg
804FølgereFølg
- Annonse -

SISTE NYTT