Hundrevis av saharawiske flyktninger protesterer mot Siemens Gamesas utbygging av energiprosjekter i okkuperte Vest-Sahara i samarbeid med den marokkanske kongens personlige vindenergiselskap. Siemens Gamesa omtaler territoriet som “Marokko” og nekter å svare på spørsmål. Oljefondet har plassert 5 milliarder i Siemens Gamesa og morselskapet Siemens Energy. Foto: Saharawis Against the Plunder.
- Annonse -
FIVH søker fundraisere

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Vil du skrive? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.

Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) øker de store investeringene i selskaper som støtter opp under Marokkos folkerettsstridige okkupasjon av Vest-Sahara. 3. mars la Norges Bank fram tallene for 31. desember 2021. Støttekomiteen har analysert investeringene.

Totalt hadde fondet ved nyttår plassert 162 milliarder kroner i slike selskaper. Dette er en økning fra 153 milliarder året før. Til sammenlikning er Norges totale bistandsbudsjett i 2022 på rundt 42 milliarder kroner.  Investeringene omfatter selskaper som driver infrastrukturprosjekter, vindmølleparker, sementproduksjon, bankfilialer, telekommunikasjon og turisme, samt leveranser til Marokkos svartelistede produksjon og eksport av konfliktmineraler.

Alle dette gjøres av internasjonale konserner på marokkanske tillatelser – og uten at selskapene har rådført seg med representanten for Vest-Saharas folk.

Erik Hagen. Foto: Støttekomiteen for Vest-Sahara.

23 av de 28 selskapene som Støttekomiteen har identifisert i Oljefondets portefølje har gjennom de siste årene blitt utfordret av Støttekomiteen eller vår partner Western Sahara Resource Watch. Ingen av disse har svart på spørsmål om hva selskapene har gjort for å innhente samtykke fra Vest-Saharas folk, eller hvorfor man mener at Marokko skal ha rett til å utstede avtaler for det okkuperte territoriet.

Norske myndigheter fraråder norsk næringsliv å etablere seg i territoriet, men investerer betydelig i selskaper der. 

Marokko har begått et av de mest alvorlige brudd på internasjonal rettsorden etter andre verdenskrig. Selskapene som bistår Marokko i okkupasjonen legger til rette for innflytting av bosettere, profitt til den marokkanske statskassen og kongefamilien, og skaper et inntrykk av politisk legitimitet til okkupasjonen. Norge bør ikke tjene på at folkeretten undergraves og motarbeides. Investeringene i territoriet er direkte ødeleggende for FNs forsøk på å finne en løsning på konflikten i Vest-Sahara.

- Annonse -Frontrunner.site

Det er viktig at Norge ikke bidrar til brudd på folkeretten og profitterer på Marokkos brutale okkupasjon av Vest-Sahara.

EU-domstolen har i fem dommer fra 2016 til 2021 konkludert med at Marokko og Vest-Sahara er ‘separate og distinkte’ territorier, og at Marokko ikke har et internasjonalt mandat til å inngå avtaler på Vest-Saharas vegne. Domstolen dømte 29. september 2021 at EU-Marokkos fiskeri- og handelsavtaler ikke kan gjelde Vest-Sahara, og at dersom man ønsker å inngå en avtale i territoriet, må man få tillatelse av det saharawiske folkets rettslige representant, frigjøringsbevegelsen Polisario. Selskapene unnlater å forholde seg til problemstillingen.

1. mars gikk den saharawiske menneskerettighetsforkjemperen Sultana Khaya hardt ut mot Siemens Gamesa og Enel, som på oppdrag fra den marokkanske kongens vindselskap Nareva, bygger vindmølleparker ikke langt fra der hun bor. Marokkansk politi har plassert Khaya i husarrest i over et år og voldtatt henne og søsteren to ganger de siste månedene. Støttekomiteen har flere ganger dekket volden mot Khaya, og den krasse kritikken som Marokko har fått fra FNs spesialrapportører på behandlingen av henne.

- Annonse -

Norske myndigheter fraråder norsk næringsliv å etablere seg i territoriet, men investerer betydelig i selskaper der

Erik Hagen

Storebrand ekskluderte Siemens Gamesa og Enel i 2021 fra sine porteføljer på grunn av støtten til den marokkanske okkupasjonen av det som FN behandler som den siste kolonien i Afrika.

Første gangen Oljefondet solgte seg ut av et selskap under de etiske retningslinjene, i 2005, uttalte Finansminister Per-Kristian Foss at «Marokko har i en årrekke, til tross for sterk fordømmelse fra FN, okkupert Vest-Sahara. [Det amerikanske selskapet] Kerr-McGee legger etter rådets vurdering til rette for Marokkos mulige utnyttelse av naturressursene i området. Rådet anser slik virksomhet som et ‘særlig grovt brudd på grunnleggende etiske normer’ blant annet fordi dette kan bidra til å legitimere Marokkos suverenitetskrav og dermed undergrave FNs fredsprosess.»

Oljefondet har siden den gang foretatt flere eksklusjoner av selskaper i Vest-Sahara, men fortsatt er svimlende summer investert. 

Samme problemstilling som i 2005 gjelder i dag. FNs fredsprosess i territoriet har stoppet opp. Marokko nære allierte, Frankrike, blokkerer prosessen i FNs Sikkerhetsråd og internt i EU. Samtidig er USA det eneste landet i verden som anerkjenner Marokkos folkerettsstridige krav på territoriet, en posisjon Biden-administrasjonen har videreført fra beslutningen til tidligere president Donald Trump i 2020. Daværende utenrikspolitiske talsperson i Arbeiderpartiet, Anniken Huitfeldt, gikk i 2020 hardt ut mot USAs beslutning den gangen. 

«Det er snart 30 år siden folket i Marokko-okkuperte Vest-Sahara ble lovt en egen folkeavstemning. De må selv få avgjøre sin egen framtid», uttalte Huitfeldt. 

- Annonse -
- Annonse -
Støtt global journalistikk, tegn abonnement på Transit magasin