I en tale til det første statspartsmøtet for FN-traktaten som forbyr atomvåpen, som startet i FN i Wien tirsdag, sa FNs generalsekretær Antonio Guterres at atomvåpen ikke skaper sikkerhet og avskrekking, men bare garanterer ødeleggelse, død og risikofylt balansegang. Konferansen begynte i Wien tirsdag og varer til torsdag.
— Vi kan ikke la en håndfull staters atomvåpen få sette alt liv på jorda vår på spill, sa Guterres i sin tale.
FN-traktaten som forbyr atomvåpen er et viktig skritt mot en verden uten atomvåpen, sa Guterres, og at beslutningene som tas på møtet i Wien vil bidra til å befeste traktatens posisjon som en vesentlig del av den globale arkitekturen for nedrustning og ikke-spredning.
Til slutt ga han uttrykk for at han håper møtet i Wien vil overbevise flere land om å slutte seg til forbudstraktaten.
Håper på norske initiativer
— Møtet her i Wien finner sted i en tid da verden står ved en korsvei, etter Russlands trusler om bruk av atomvåpen. Enten vil flere land søke inn under atomvåpenparaplyer eller skaffe seg egne atomvåpen, eller så klarer vi å få atomvåpenstatene til å forhandle om nedrustning, sier Henriette Westhrin.
Hun er generalsekretær i Norsk Folkehjelp, og er tilstede i Wien denne uka.
— Forbudstraktaten er et uttrykk for vilje, som statene som slutter seg til bruker for å samarbeide om å legge press på atomvåpenstatene og ikke minst paraplystater som Norge til å erkjenne at atomvåpen ikke skaper sikkerhet, men bare risiko. Derfor er det viktig at Norge og de andre NATO-landene er her som observatører og lytter, sier Westhrin.
I løpet av ettermiddagen tirsdag ventes det at Norge vil holde et innlegg på møtet i Wien. Westhrin legger til at hun er svært spent på hva regjeringen vil si.
— Det er viktig at Norge å gå foran som det første NATO-landet som observatør og fikk med seg flere. Signalene fra regjeringserklæringen om økt innsats for nedrustning er positive, og vi håper det vil blir presentert nye initiativer i tråd med dette på konferansen, sier Westhrin.
(ARTIKKELEN FORTSETTER ETTER BILDENE:)
Bidrar med pengepott
Det er Utenriksdepartementets spesialutsending for nedrustning, Jørn Osmundsen, som skal representere Norge på konferansen.
Som observatørstat må Norge også bidra med en pengesum, tidligere anslått til rundt 50.000 dollar. Det tilsvarer nærmere 500.000 kroner med dagens kurs.
Osmundsen planlegger også å ta ordet under konferansen.
– Norges representant vil oppfordre alle land til å ta avstand fra Russlands uansvarlige og farlige ordbruk om atomvåpen, opplyser Petersson.
– Norges representant vil også trekke fram regjeringens tiltak og initiativer for å bidra til framskritt for nedrustning og rustningskontroll. Vi vil også understreke betydningen av ikke-spredningsavtalen, som nær sagt alle verdens land har sluttet seg til.
Ratifiserte dagen i forveien
Tre nye land – Grenada, Timor-Leste og Cabo Verde – ratifiserte forbudstraktaten dagen før statspartsmøtet startet. Dermed har antallet statsparter til traktaten kommet opp i 65, mens 24 land har undertegnet, men ennå ikke ratifisert. Norsk Folkehjelps forskningsprosjekt Nuclear Weapons Ban Monitor kategoriseres ytterligere 49 land som som tilhengere av traktaten. Mange av disse er i gang med forberedelser for å kunne undertegne. 42 land, inkludert Norge, regnes som motstandere av traktaten, mens 17 land ikke har tatt stilling til den.
Norge deltar som observatør på møtet, sammen med NATO-landene Belgia, Nederland og Tyskland. Norsk Folkehjelps generalsekretær Henriette Westhrin er også til stede, som en del av en stor sivilsamfunnsdelegasjon fra International Campaign to Abolish Nuclear Weapons.
NATO-benken utvides
Ingen av Natos medlemsland har undertegnet FNs traktat om forbud mot atomvåpen. Norge og Tyskland har fått selskap av både Belgia og Nederland på observatørbenken under FN-konferansen om atomvåpenforbud.
Grethe Østern i Norsk Folkehjelp kaller utviklingen gledelig og viktig.
– Når man ønsker nedrustning, må man være til stede der hvor man snakker om nedrustning, fastslår hun.
Men ikke alle er like begeistret. Høyre reagerer skarpt: – Deltakelse på statspartsmøtet er kontroversielt i Nato, og det er ekstra uklokt å ta slike valg når vi står midt i den største krisen i Europa siden annen verdenskrig, sier Høyres stortingsrepresentant Ingjerd Schou.
Familien vokser
Norge var det første landet i Nato som meldte seg som observatør til traktaten. Det skjedde da Arbeiderpartiet og Senterpartiet overtok regjeringsmakten i fjor høst. Den nye politikken utløste sterk misnøye i Nato. Men ikke lenge etter inntok den nye regjeringen i Tyskland samme linje. Kort tid før møtet ble det også bekreftet at Belgia stiller som observatør.
Det samme gjør Nederland – etter at flertallet i parlamentets annetkammer vedtok en anmodning til regjeringen om dette 16. juni. Den nederlandske regjeringen ønsket opprinnelig ikke å delta.
Dermed vokser Nato-familien på møtet.
I tillegg stiller Finland og Sverige, som begge har søkt om Nato-medlemskap.
Kan ha skapt handlingsrom
Ifølge Østern er det spesielt viktig at Belgia, Nederland og Tyskland stiller, ettersom dette er land som har atomvåpen utplassert på sitt territorium. Hun tror Støre-regjeringen skapte et handlingsrom for andre Nato-land med sitt linjeskifte i høst.
Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i Utenriksdepartementet viser for sin del til at 65 land har sluttet seg til traktaten.
– Det er det ikke aktuelt for Norge å gjøre, men det er riktig å være til stede når nedrustning diskuteres, sier Petersson.
– Skal vi få framgang for atomnedrustning og rustningskontroll, må vi motvirke splittelse i det internasjonale nedrustningsarbeidet, sier han.
Nato sier nei
Natos offisielle linje – som også Norge har sluttet seg til – er likevel at alliansen er mot forbudstraktaten fordi den er uforenlig med Natos atomavskrekking. Nato har gjentatte ganger erklært at Nato vil forbli en atomvåpenallianse så lenge atomvåpen eksisterer.
– Det at Norge er til stede som observatør, er ikke et steg mot å slutte oss til forbudstraktaten. Det vil være uforenlig med våre Nato-forpliktelser, vedgår Petersson.
– Men vi erkjenner at traktaten eksisterer, og at 61 land har undertegnet. Om vi skal få framgang for atomnedrustning, trenger vi konstruktivt samarbeid, ikke ytterligere splittelse, sier han.
(©NTB)
