Norges nye skogavtale med Indonesia strider mot grunnleggende juridiske prinsipper for åpenhet i forvaltningen, mener eksperter. Norges nye skogavtale med Indonesia strider mot grunnleggende juridiske prinsipper for åpenhet i forvaltningen, mener eksperter. Økonomiprofessor Arild Angelsen ved NMBU kaller innholdet i avtaleteksten “politisk sensur” av vitenskapelig forskning.
— MOU’en ser ut til å tillate norske myndigheter å gjøre alt hemmelig, og det tvinger dem til å blokkere publisering av forskning hvis Indonesia motsetter seg publisering,” sier Ole Kristian Fauchald, jusprofessor ved Institutt for offentlig og internasjonal rett ved Universitetet i Oslo, til Development Today i dag. — Det er helt uakseptabelt, nesten utrolig, sier han til DT.
Fauchald stiller spørsmål ved om hemmeligholdsnivået i avtalen vil holde i en norsk domstol.
MOU er forkortelse for “Memorandum of Understanding”.
I følge DT er det tegn til at Norge har gjort innrømmelser på viktige punkter for å oppnå ny skogavtale med Indonesia. Avtalen som er nylig inngått har vidtrekkende hemmeligholdsklausuler, avtalens beskrivelser om urfolks deltakelse er tonet ned, og «sivilsamfunn» er ikke nevnt i det hele tatt.
— Har klimaminister Espen Barth Eide kasta offentlighetsloven og fri forskning under bussen for å få på plass den nye skogavtalen med Indonesia? spør redaktør Bjørn Amland:
Development Today har undersøkt avtale-prosessen, og avisen avslører nå viktige forskjeller mellom denne nylig inngåtte avtalen og den avtalen som i ett tiår regulerte klimasamarbeidet mellom Norge og Indonesia, frem til Jakarta avsluttet avtalen for ett år siden.
Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide signerte den nye avtalen mandag 12. september, sammen med Indonesias miljø- og skogminister Siti Nurbaya Bakar. Det nye skog- og klimapartnerskapet innebærer at Indonesia legger strategien og forvalter midlene, mens Norge gir årlige, resultatbaserte økonomiske bidrag, for deler av de oppnådde utslippsreduksjonene.
Norges nye skogavtale med Indonesia strider mot grunnleggende juridiske prinsipper for åpenhet i forvaltningen, mener eksperter. Norges nye skogavtale med Indonesia strider mot grunnleggende juridiske prinsipper for åpenhet i forvaltningen, mener eksperter. Økonomiprofessor Arild Angelsen ved NMBU kaller innholdet i avtaleteksten “politisk sensur” av vitenskapelig forskning.
-- MOU'en ser ut til å tillate norske myndigheter å gjøre alt hemmelig, og det tvinger dem til å blokkere publisering av forskning hvis Indonesia motsetter seg publisering," sier Ole Kristian Fauchald, jusprofessor ved Institutt for offentlig og internasjonal rett ved Universitetet i Oslo, til Development Today i dag. -- Det er helt uakseptabelt, nesten utrolig, sier han til DT.
Fauchald stiller spørsmål ved om hemmeligholdsnivået i avtalen vil holde i en norsk domstol.
MOU er forkortelse for "Memorandum of Understanding".
I følge DT er det tegn til at Norge har gjort innrømmelser på viktige punkter for å oppnå ny skogavtale med Indonesia. Avtalen som er nylig inngått har vidtrekkende hemmeligholdsklausuler, avtalens beskrivelser om urfolks deltakelse er tonet ned, og «sivilsamfunn» er ikke nevnt i det hele tatt.
-- Har klimaminister Espen Barth Eide kasta offentlighetsloven og fri forskning under bussen for å få på plass den nye skogavtalen med Indonesia? spør redaktør Bjørn Amland:
Development Today har undersøkt avtale-prosessen, og avisen avslører nå viktige forskjeller mellom denne nylig inngåtte avtalen og den avtalen som i ett tiår regulerte klimasamarbeidet mellom Norge og Indonesia, frem til Jakarta avsluttet avtalen for ett år siden.
Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide signerte den nye avtalen mandag 12. september, sammen med Indonesias miljø- og skogminister Siti Nurbaya Bakar. Det nye skog- og klimapartnerskapet innebærer at Indonesia legger strategien og forvalter midlene, mens Norge gir årlige, resultatbaserte økonomiske bidrag, for deler av de oppnådde utslippsreduksjonene.
