Mandag 26. september ble det oppdaget en gasslekkasje fra gassrørledningen Nord Stream 2. Siden har det oppstått flere lekkasjer og frykt for at noe liknende kan skje med gassrørene fra Norge.
Etter at lekkasjen ble oppdaget mandag ettermiddag har flere uttalt frykt for at dette er sabotasje fra Russland. Mange er også redde for at gassen kan utgjøre en klima- og miljøtrussel. Forskere ved Universitetet i Oslo sier at det ikke er noen grunn til å være engstelige for klima- og miljøeffektene fra dette utslippet.
– Klimaeffekten vil være liten, heldigvis, sier professor Helge Hellevang ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo til Titan.uio.no.
Utslippet tilsvarer en klimaeffekt på 0,000008 °C globalt
Helge Hellevang er professor ved Institutt for geofag.
I utregningene har Hellevang tatt høyde for det verste scenarioet der det totale utslippet kommer opp i 32 prosent av Danmarks årlige utslipp (14,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter). På verdensbasis er det årlige utslippet 36,4 gigatonn i 2021.
– Utslippet fra denne rørledningen vil derfor tilsvare 0,04 prosent av det globale utslippet, ifølge ham. Bare for å få et tall på klimaeffekten kan vi med et grovt eksempel si at det over et tidsrom på for eksempel 50 år er en grad global oppvarming med dagens CO2 totalutslipp.
– Ekstraøkningen fra Østersjøen vil kunne utgjøre 0,000008 °C i global temperaturøkning. Det er derfor ingen grunn til å krisemaksimere, sier Hellesvang til Titan.uio.no.
Hellesvang mener at det er andre effekter at sabotasjen som vil ha større effekt enn selve utslippet:
– Sabotasjen eller terrorangrepet på rørledningene gir derimot potensielt andre mye mer merkbare effekter. Som økte gasspriser på grunn av usikkerhet. Og kanskje aldri mer gass til Europa gjennom Nord stream 1 og 2, og kull som erstatning i lang tid fremover.
Russland brenner gass fremfor å sende den til Europa
Hellevang understreker at det likevel er uheldig at gass som kunne ha blitt brukt til noe nyttig, som å lage strøm, blir sluppet rett ut.
– Normalt sett ville denne gassen gått til Tyskland og blitt brukt til å lage elektrisitet. Nå må man bruke kull i stedet, og kull er verre. Kull avgir mer CO2-utslipp pr kilowatt time enn naturgass, forklarer Hellevang.
Etter at Nord Stream 1 ble stengt har Russland brent 4,34 millioner kubikkmeter naturgass hver dag. Det tilsvarer 9000 tonn CO2 – hver dag.
– Russland kan velge om de vil slippe naturgassen rett ut eller om de vil brenne den. Det må de gjøre for å holde trykket i sjakk, sier han. Da er det bedre at de brenner metanet og slipper det ut som CO2, enn at de slipper det som ren naturgass.
Forskerne er mer bekymret for skipsfarten og eksplosjonsfaren i området.
Ikke tenn en fyrstikk
– Denne gassen er eksplosiv fordi den er brennbar. Det farligste som kan skje på en oljeplattform er at en gnist eller statisk elektrisitet tenner på gassen. Fordi det er så mye gass i et bestemt område vil det være en eksplosjonsfare, sier Rikke Bruhn ved Institutt for geofag.
Hun mener at det ikke vil være trygt å seile nær områder med gass. I tillegg til eksplosjonsfaren er både hun og Hellevang bekymret for at skip kan synke.
– Hovedproblemet hvis disse utslippene går for fullt er at tettheten i vannet blir lavere. Da kan ikke vannet bære vekten av skipet og det vil synke, forklarer Hellevang. Hvis man kan se at det bobler, slik som vi ser på bilder fra området, er det en reell fare for at skip kan synke.
Skal mye til for at metan i luft er farlig for mennesker
Et annet problem for dem som oppholder seg i nærheten vil være at det er mye metan i luften. Ifølge Hellevang skal det mye til før metan er farlig for mennesker.
– En vanlig og sikker grense er 5000 ppm. I vanlig luft er det veldig lite metan. Målinger i Agder, som har blitt nevnt, er på cirka 2 ppm, og økte i Sør-Norge til 2,4 ppm etter lekkasjene i Østersjøen, forklarer han.
Det er bare i området like over utslippet at verdiene vil kunne være over 5000 ppm og vil kunne føre til kvelning. Fra et HMS-perspektiv vil det regnet som problemfritt å jobbe åtte timer når metan-nivået er på opp til 1000 ppm. Det er først når nivået når 50 000 ppm at det vil kunne regnes som eksplosivt. Ved nivåer på 500 000 ppm er det fare for kvelning.
Det ville ha vært verre for havet om det var CO2
Forskerne mener også at miljøeffekten av utslippet ikke er en stor risiko. Utslipp i form av olje, eller andre ting, kan være svært belastende for livet i utslippsområdet, men metan utgjør ingen stor trussel.
– En fordel er at metan, i mindre grad enn CO2, løser seg opp i vann. Hadde det vært CO2 som ble sluppet ut ville vi ha fått en syredannelse rundt røret og det ville ha vært skadelig for livet. Metan har ikke den samme effekten, forklarer Hellevang.
Han forteller videre at nesten alt av metanet fra dette utslippet vil havne i atmosfæren.
– Det blir ikke veldig lenge i atmosfæren før metanet reagerer og blir omdannet til CO2, sier han.
Bekymrer seg for rørene
En uheldig konsekvens av at gassen lekker ut er at sjøvann kan komme inn.
– Røret har jo vært stengt av i begge ender. Hvis du lar et rør stå slik vil du vanligvis holde trykket i røret, sier Bruhn. Når den gassen lekkes ut så kan havvann komme inn. Det er uheldig for rørets tilstand. Det er vanskelig å si hvor lang tid det tar å reparere en slik skade.
Det samme vil kunne gjelde norske gassrør dersom noe skulle skje med dem.
– Vi har store gasseksportrør Europa og til England, og fra ulike felter i Nordsjøen og inn til gassmottakssentraler på land, sier Bruhn.
Totalt er det 8800 kilometer med rørledninger.
– Det er vanskelig å ha dette under kontroll. Det kan bli dyrt i vinter, men hvis nordsjø ryker kan det bli skikkelig krise, sier Hellevang.
Han er bekymret for hva som kan skje dersom det skulle skje flere slike hendelser.
Denne artikkelen er basert på en tilnærmet uredigert pressemelding fra UiO – Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
