Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
I senere år har utvilsomt rivaliseringen mellom den politiske ledelsen i Kina og USA tiltatt. Mange analytikere mener det er stor fare for at utviklingen vil eskalere ytterligere.
I Norge har dette vært tema for bøker av professor Øystein Tunsjø (Kampen om verdensmakten) og samfunnsdebattant Jan Arild Snoen (Den nye kalde krigen. USA mot Kina.)
Valgkampen i USA
Kamala Harris’ visepresidentkandidat Tim Walz har bakgrunn fra skolevesenet, og tilbrakte ett år som lærer i Kina i 1989-1990. Han returnerte til USA med beundring for folket, og fortvilelse over landets autoritære ledelse. I et intervju sa han om sine kinesiske elever at “If they had the proper leadership, there are no limits on what they could accomplish.”
Walz har besøkt Kina mange ganger etter dette. Han har lagt vekt på å møte dissidenter. Under sin periode i kongressen var Walz en iherdig talsperson for menneskerettigheter i Kina. I en høring i 2016 fortalte Walz fra sine møter: «I asked each one of them, does it help or hurt when we speak about this? And they said, Please don’t ever stop speaking about it. Please tell our story. Please tell what is going on. It is critically important.«
I dagens debattklima blir Walz mistenkeliggjort på grunn av sin forbindelse til Kina. Hans engasjement for menneskerettigheter underslås fullstendig av Trumps tilhengere. James Comer, som er i det republikanske partiets ledelse i Representantenes hus, sa nylig at “It looks like Walz’ ties [to the Chinese government] may be for ideology. And this is something we should be concerned about.”
Krav om lojalitet og lydighet mot diktaturet
Det autoritære regimet i Beijing krever at alle som har kinesisk opprinnelse stiller seg til diktaturets disposisjon. Et utslag av dette er kinesiske myndigheters forsøk på å kontrollere utenlandsstudenter fra Kina, i Vest-Europa og Nord-Amerika.
Et annet utslag er at kommunistpartiets styre forbeholder seg retten til å definere alle med familiebakgrunn fra Kina som landets statsborgere. Dette skjedde for eksempel med den svenske statsborgeren Gui Minhai, som publiserte regimekritisk litteratur i Hongkong.
Gui ble kidnappet av kinesiske agenter da han var på ferie i Thailand i 2015, og tvunget til Kina. Regimet påstår at han har frasagt seg sitt svenske statsborgerskap, og nekter svenske myndigheter kontakt med Gui. Et eklatant brudd på artikkel 36 i Wien-konvensjonen om diplomatiske relasjoner.
Det er gått mer enn seks år siden noen fikk livstegn fra Gui. Hans datter Angela sitter i Sverige og aner ikke om faren fortsatt lever.
Dette er et utslag av kravet om lojalitet til partiet. Partiledelsen forlanger at alle av ‘kinesisk blod’ støtter opp om diktaturets ambisjoner, og kinesiske regimekritikere karakteriseres som ‘raseforrædere’.
Mellom barken og veden
Under pandemien var det en oppblomstring av rasisme rettet mot østasiater i mange land. Donald Trumps referanse til ‘the China virus’ som årsak til pandemien bidro til denne utviklingen. Som svar på situasjonen ba menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch om en nasjonal handlingsplan mot intoleranse i USA.
Også i Norge har det vært episoder som tilskrives rasisme mot østasiater, også før pandemien. Drapet på adopterte Johanne Zhangjia Ihle-Hansen var et grusomt utslag av slikt hat.
I sin bok beskriver Tunsjø at en eskalerende konfrontasjon mellom USA og Kina er sannsynlig, og kan ende i krig. Derfor er det en økende fare for at kommunistpartiets krav om total lojalitet, kombinert med underliggende strømninger, kan resultere i omfattende mistenksomhet mot de mange med kinesisk bakgrunn som oppholder seg i Nord-Amerika og Europa.
For noen få personers vedkommende vil slik mistanke kanskje være velbegrunnet. Men det store flertallet har ikke noe ønske om annet enn å leve sine liv integrert i samfunnene de bor i. Mange har kommet til vesten for å leve i frihet. Vekk fra det “Nittenåttifire-liknende” gjennomovervåkede samfunnet hvis viktigste formål er å sikre partielitens maktmonopol.
Viktige stemmer
Mye tyder på at vi er på vei inn i en tid der forståelse og kunnskap er avgjørende for å demme opp for økende rasisme mot østasiater.
Vi vil trenge stemmer i offentligheten som Tim Walz. Som kombinerer fordømmelse av totalitære regimer som undertrykker egen befolkning, med respekt og støtte til de undertrykte.
Vi må ikke falle i fellen fra retorikken til det kinesiske kommunistpartiet om at kritikk mot partiet er ensbetydende med kritikk mot Kinas folk.
Denne kronikken er skrevet av Arne Melsom, nestleder i Hongkongkomiteen i Norge
