3. des 22

Fredsprisen til menneskerettighets-forkjempere i Russland, Belarus og Ukraina

Nobels fredspris for 2022 tildeles én enkeltperson og to organisasjoner: Den belarussiske menneskerettighetsaktivisten Ales Bjaljatski, den russiske organisasjonen Memorial og det ukrainske Senteret for sivile rettigheter.

Årets fredsprisen vil bli sett på som en fordømmelse av Russlands president Vladimir Putin og Belarus’ president Aleksander Lukasjenko, og et forsvar for menneskerettighets- og demokratiforkjempere i disse landene.

— Den norske Helsingforskomiteen gratulerer våre samarbeidspartnere og kjære venner i ordets rette forstand fra Viasna, Memorial og CCL. — En stor anerkjennelse av et fellesskap som vi er umåtelig stolte over å være en del av, sier Helsingforskomiteens generalsekretær Berit Lindemann.

Skjermdump: Twitter

Ales Bjaljatski sitter i dag i fengsel i Belarus. Han var en av initiativtakerne til den demokratibevegelsen som oppsto i Belarus på midten av 1980-tallet.

Ales Bjaljatski. Foto: Wikimedia / Bladyniec / CC0

Makthaverne i Belarus har gjentatte ganger forsøkt å bringe Ales Bjaljatski til taushet. Han var fengslet fra 2011 til 2014, og etter de omfattende demonstrasjonene mot regimet i 2020 ble han igjen arrestert. Han sitter fortsatt fengslet uten dom.

Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen oppfordret direkte, under offentliggjøringen av prisen, om at Bjaljatski løslates:

– Vi håper at dette kan skje, og at han kan komme til Oslo for å motta denne æresutmerkelsen, sa Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen. – Det er tusener av politiske fanger i Belarus, og jeg er redd mitt ønske ikke er særlig realistisk. Men jeg oppfordrer til at han løslates.

Ales Bjaljatski var med på å stifte organisasjonen Viasna (Vår) i 1996. Bakgrunnen var de omstridte grunnlovsendringene som ga president Lukasjenko diktatoriske fullmakter, og som utløste omfattende demonstrasjoner. Viasna ga støtte til fengslede demonstranter og deres familier. I årene etter har Viasna dokumentert og protestert mot myndighetenes bruk av tortur mot politiske fanger.

— Til tross for enorme personlige belastninger har Bialiatski ikke veket en tomme i sin kamp for menneskerettigheter og demokrati i Belarus, skriver Nobelkomiteen i sin begrunnelse for tildelingen.

Dokumentasjon av kommunistregimet

Menneskerettighetsorganisasjonen Memorial ble grunnlagt i 1987 av menneskerettighetsaktivister i det tidligere Sovjetunionen som ønsket at kommunistregimets undertrykkelser ikke skulle glemmes. Fredsprisvinner Andrej Sakharov og menneskerettighetsforkjemper Svetlana Gannusjkina var blant grunnleggerne.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd utviklet Memorial seg til å bli den største menneskerettighetsorganisasjonen i Russland. I tillegg til å etablere et dokumentasjonssenter over Stalin-tidens ofre, samlet og systematiserte Memorial informasjon om politisk undertrykkelse og brudd på menneskerettigheter i Russland. Memorial ble den mest autoritative kilde for informasjon om politiske fanger i russiske fengsler.

— Organisasjonen har stått i fremste rekke i kampen mot militarisme, for menneskerettigheter og et rettsbasert styresett, skriver Nobelkomiteen. — Der sivilsamfunnet må vike for autokrati og diktatur, er freden ofte det neste offer.

LES OGSÅ:

Under Tsjetsjenia-krigene samlet og verifiserte Memorial informasjon om overgrep og krigsforbrytelser begått av russiske og pro-russiske styrker mot sivilbefolkningen. Lederen for Memorials avdeling i Tsjetsjenia, Natalja Estemirova, ble i 2009 drept som følge av dette arbeidet.

Sivilsamfunnsaktører i Russland har i en årrekke blitt utsatt for trusler, fengsling, forsvinning og drap. Som et ledd i myndighetenes trakassering av Memorial ble organisasjonen tidlig stemplet som «utenlandsk agent».

I desember 2021 bestemte myndighetene at Memorial skulle oppløses ved tvang og dokumentasjonssenteret stenges for godt. Stengningene trådte i kraft de neste månedene. Menneskene bak Memorial har stått opp mot dette — i en kommentar til tvangsoppløsningen uttalte styreleder Jan Ratsjinskij: «Ingen planlegger å gi opp.»

Kamp for rettsstat

The Center for Civil Liberties ble grunnlagt i Kyiv i 2007 med formål å jobbe for menneskerettigheter og demokrati i Ukraina. Senteret har gått i bresjen for å styrke det ukrainske sivilsamfunnet og legge press på myndighetene for å gjøre Ukraina til et fullverdig demokrati. For å utvikle Ukraina som rettsstat, har senteret blant annet vært en pådriver for at Ukraina skal slutte seg til Den internasjonale straffedomstolen.

Etter den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022 har Center for Civil Liberties engasjert seg i arbeidet med å kartlegge og dokumentere russiske krigsforbrytelser mot den ukrainske sivilbefolkningen.

— Sammen med internasjonale samarbeidspartnere gjør senteret en banebrytende innsats med sikte på å kunne stille de skyldige til ansvar for sine forbrytelser, er Nobelkomiteens begrunnelse.

LES OGSÅ

FØLG

1,432FansLik
499FølgereFølg
803FølgereFølg
- Annonse -

SISTE NYTT