Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
Av: Camilla Hansen, utreder i Attac og Cari Anna Korshavn King, nestleder i Attac
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim hevder at gjødselinitiativet Global Fertilizer Challenge skal gi tilgang til «åpne» og «gratis» jordhelsedata. Er dataene faktisk åpne? Hvem bestemmer bruken? Uten offentlig tilgjengelige opplysninger rundt hvordan dette skal løses blir begreper som «åpne data» mer markedsføringslingo enn juridisk realitet.
Applikasjonene tilbudt av Yara og de andre selskapene i gjødselinitiativet er basert på innsamling av store mengder detaljerte data fra bøndenes jordsmonn, avlinger og gårdsdrift – det Tvinnereim kaller «rådata». Appenes dataanalyser og råd til bøndene er ikke noe selskapene gjør gratis: bøndene betaler med data. Gjennom privat eierskap over data om afrikanske småbønders åkere og gårdsdrift får utenlandske selskaper kontroll over hva dataene brukes til. I dette tilfellet; fortelle bøndene hvordan Yaras kunstgjødsel skal brukes.
FØLG DEBATTEN: Gjødsel er nødvendig for å bekjempe sult, skriver utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim i Transit Magasin (21. mars 2023)
Tvinnereim skriver videre at regjeringen nå innleder et samarbeid med FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) med mål om å etablere en digital plattform for «åpne» data om kartlagt jordsmonn i afrikanske land. Yara og andre private selskaper er også involvert, men heller ikke her eksisterer det offentlig tilgjengelig informasjon om deres rolle. Vi vet heller ikke hvem dataeierskapet vil tilfalle, hvem som får bestemme dataenes bruksområde – eller hvordan og av hvem, datainnsamling og databruk skal reguleres. Det er bekymringsverdig at Yara og andre private selskaper er del av dette samarbeidet, da det er betydelig risiko for at eierskapet til «rådataene» vil tilfalle dem.
— Markedsmakt i det globale mat- og jordbrukssystemet har blitt ekstremt konsentrert
Hansen og Korshavn King, Attac Norge
Utviklingsministeren nevner heller ikke hvilke produkter bønder skal få kunnskap om og tilgang til gjennom Global Fertilizer Challenge. Når digitale jordbruksplattformer kontrolleres av store landbruksselskaper og teknologigigantene, blir det som oftest storselskapenes innsatsfaktorer, teknologi og finanstjenester som promoteres. Gir appene tilgang til innsatsfaktorer, teknologi og produksjonsmetoder fra lokale bønder, småbedrifter og kooperativer – eller vil de i hovedsak promotere global agribusiness sine produkter og tjenester?
Med de siste årenes megafusjoner og rekordoppkjøp har markedsmakt i det globale mat- og jordbrukssystemet blitt ekstremt konsentrert. Bare en håndfull selskaper kontrollerer nå hele verdikjeden fra innsatsfaktorer og jordbruksmaskineri til distribusjon og salg. Når Tvinnereim og regjeringen baserer utviklingspolitikken på samarbeid med de store landbruksselskapene ignorerer de det allerede svært skjeve maktforholdet som eksisterer mellom disse og fattige småbønder.
I regjeringens strategi for matsikkerhet i utviklingspolitikken skal de «styrkje offentleg-private samarbeid, mellom anna i samarbeid med multilaterale partnarar». Slike samarbeid som stater, internasjonale institusjoner og FN-organer inngår med mektige storselskaper og utvalgte ikke-statlige organisasjoner, blir sterkt kritisert av småbønder, urfolk og grasrotbaserte sivilsamfunnsorganisasjoner verden over. Disse samarbeidene bidrar først og fremst til å opprettholde selskapenes forretningsmodeller, samtidig som de gir dem en uforholdsmessig makt og innflytelse over internasjonal politikk. De tar heller ikke tak i årsakene til komplekse samfunnsproblemer som sult og klima- og naturkrisen.
FØLG DEBATTEN: Om Yara, gjødsel og bønders jordbruksdata: Vi må forstå vår rolle som maktutøver i visjonen om bærekraftig utvikling bedre, skriver stipendiat Amalie Østhassel (29. mars 2023)
Selskaper som Yara går ikke inn i bistandsprosjekter og andre «gode formål» fordi de vil redde verden, men fordi de ser muligheter for forretninger og omdømmebygging. Dersom Global Fertilizer Challenge hadde hatt et reelt mål om reduksjon i kunstgjødselbruk hadde verken Yara eller andre gjødselselskaper støttet initiativet. Initiativet fremmer mer «effektiv» og presis gjødsling, og påvirker altså ikke mengden gjødsel som selges. Skal vi bekjempe sult og oppnå matsuverenitet må vi endre dagens maktstrukturer, ikke forsterke dem.
Vil vi ha en jordbruksdigitalisering på agribusiness- og teknologigigantenes premisser? Regjeringens styrking av denne typen offentlig-private samarbeider flytter mat- og jordbruksmakten til enda færre hender.
— Friheten til å utvikle alternative jordbruksmodeller ivaretas ved å hindre monopolisering av jordbruksdata
Yara ønsker å bruke plattformene sine til å kontrollere minst 150 millioner hektar med jordbruksland verden over innen 2025. Selskapet samarbeider også med den amerikanske teknologigiganten IBM om å utvikle en global digital jordbruksplattform. Dette samarbeidet vil gi Yara og IBM enorm kontroll over jordbruket og matproduksjonen – og setter resten av samfunnet i et kritisk avhengighetsforhold til dem. Ikke bare vil bøndene bli bundet opp til selskapene, men myndighetenes mulighet til å utvikle egen landbruks- og næringspolitikk blir også begrenset. Om Yara bestemmer over data og bruken av dem blir det svært vanskelig å utvikle lokale databaserte tjenester innen mat- og jordbrukssektoren.
Friheten til å utvikle alternative jordbruksmodeller (som regenerativ eller agroøkologisk produksjon), ny teknologi og lokale tjenester eller en offentlig jordbrukspolitikk ivaretas ved å hindre monopolisering av jordbruksdata. Datasuverenitet innebærer derfor at data faktisk er åpne, slik at både bønder og bondesamvirker, lokale bedrifter og offentlige myndigheter har frihet til å velge hvordan de vil bruke dem.
