Rekordmange 108 millioner er på flukt: – Det har vært et svart tiår

Det siste tiåret har antallet personer tvunget på flukt fra sine hjem mer enn doblet seg.

UNHCR advarer i sin årsrapport, Global Trends in Forced Displacement 2022 , om at økningen fortsetter i år – ikke minst som følge av oppblussingen av konflikten i Sudan, som i vår har presset det totale antallet mennesker på flukt til nærmere 110 millioner.

Flertallet av de som er på flukt er flyktninger i eget land. Krigen i Ukraina bidrar til den store økningen i internt fordrevne fra 53,2 millioner i 2021 til 62,5 millioner i 2022. I tillegg fortsetter flere konflikter, spesielt i Afrika sør for Sahara, å tvinge folk fra hus og hjem.

I 2012 var 42,75 millioner mennesker på flukt, og dermed har det vært mer enn en dobling på bare ti år.

– Det har vært et svart tiår. Hvert eneste år har globale og regionale ledere sett at tallet på mennesker på flukt har økt, men gjort for lite for å beskytte sivile før de må flykte. Årsaken til at vi ser disse tallene, er at verdens ledere har mislyktes både i å forebygge krig og vold og i å løse pågående konflikter, sier Flyktninghjelpens generalsekretær, Jan Egeland.

Konflikt framfor løsning

– Disse tallene viser oss at noen mennesker altfor fort velger konflikt, samtidig som de er altfor trege til å finne løsninger. Konsekvensen er ødeleggelser, fortrenginger og angst for hvert eneste menneske som blir fordrevet fra hjemmet sitt, sier FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi.

Av det totale antallet var 35,3 millioner av dem flyktninger, altså mennesker som krysser en internasjonal grense for å finne trygghet. Det største antallet, 62, 5 millioner, er fordrevet i eget land.

Krigen i Ukraina har utløst det største antallet mennesker på flukt i 2022. Antall flyktninger fra Ukraina steg fra 27.300 ved utgangen av 2021 til 5,7 millioner ved slutten av fjoråret. Det representerer den raskeste flyktningstrømmen noe sted i verden siden andre verdenskrig.

Antall flyktninger fra Afghanistan økte også kraftig ved utgangen av 2022 som følge av oppjusterte anslag for afghanske flyktninger i Iran.

UNHCR har også oppjustert tallene for fordrevne i Colombia, Peru og Venezuela.

De fattigste tar flest flyktninger

Rapporten slår fast at det stadig er verdens lav- og mellominntektsland – og ikke verdens rike stater – som tar imot flest flyktninger.

De 46 minst utviklede landene står for mindre enn 1,3 prosent av det globale bruttonasjonalproduktet, men huser over 20 prosent av alle flyktninger.

– Folk rundt om i verden fortsetter å vise ekstraordinær gjestfrihet for flyktninger. De utvider beskyttelsen og hjelpen til de som trenger det, sier Grandi.

Han legger til at det trengs mye mer internasjonal støtte og mer rettferdig ansvarsdeling.

– Og fremfor alt må verdens ledere gjøre mye mer for å få slutt på konfliktene slik at mennesker på flukt får muligheten til å reise hjem frivillig, trygt og med verdighet, legger Grandi til.

Klimakrise

På toppen av krig og konflikt kommer klimaendringene. De siste ni årene har vært de varmeste som er registrert. Klimadrevne kriser tvinger folk til å flykte og gjør livet mer usikkert for mennesker som allerede er rykket opp fra hjemmene sine, ifølge UNHCR.

Som følge av katastrofale flommer i Pakistan, Kongo og deler av Sahel, samt nådeløs tørke i Afghanistan, Madagaskar og Afrikas Horn, ble millioner fordrevet i 2022.

– Klimakrisen driver mennesker på flukt og gjør livet vanskeligere for de som allerede er tvunget til å flykte. Hele befolkninger lider allerede av klimaendringene, men sårbare mennesker som bor i noen av de mest skjøre og konfliktrammede landene, er ofte uforholdsmessig berørt, skriver UNHCR.

LES OGSÅ: Ukraina-krigen tar oppmerksomhet og nødhjelp fra verdens flyktninger

(Artikkel fortsetter etter faktaboks.)

Frivillige returer

Mens det totale antallet fordrevne fortsatte å vokse i fjor, rapporterer Global Trends også at strømmen går den andre veien. I 2022 returnerte over 339.000 flyktninger til 38 land, og selv om antallet var lavere enn året før, var det betydelige frivillige returer til Sør-Sudan, Syria, Kamerun og Elfenbenskysten.

5,7 millioner internt fordrevne mennesker kunne vende tilbake til hjemmene sine i 2022, spesielt gjaldt det i Etiopia, Myanmar, Syria, Mosambik og Kongo.

Ved utgangen av 2022 var anslagsvis 4,4 millioner mennesker over hele verden statsløse eller av ubestemt nasjonalitet, 2 prosent flere enn ved utgangen av 2021. Statsløse er personer som ikke har statsborgerskap i noe land.

Glemte fluktkriser

– Antallet mennesker på flukt har trolig passert 110 millioner allerede nå på grunn av forverrede konflikter i land som Sudan og Burkina Faso. I tillegg vil gamle konflikter flere steder jage flere mennesker på flukt dersom ikke politiske løsninger blir funnet, sier Egeland.

– Seks av ti mennesker på flukt forblir i hjemlandet med få muligheter for å søke beskyttelse. Ett av de mest ekstreme eksemplene er Etiopia, hvor mer enn to millioner mennesker er internt fordrevet i det som er den mest dødelige konflikten i 2022, sier Egeland.

1. juni la Flyktninghjelpen frem sin liste over verdens ti mest neglisjerte fluktkriser. Burkina Faso topper årets liste foran DR Kongo og Colombia. De fleste landene på listen har vært der i mange år og det er ingenting som tyder på at situasjonene vil snarlig endre seg til det bedre.

– Den manglende evnen til å beskytte sivile slik at de kan bo trygt i hjemmene sine kan ikke fortsette. Fredsdiplomatiet må reaktiveres, giverland må legge mer penger på bordet for å stanse umenneskelige lidelser, og overgrep må få den oppmerksomhet de fortjener i media, avslutter Egeland.

Årets rapport over mennesker på flukt i eget land fra Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC) kan leses her.