Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
Nok en gang har Verdens helseorganisasjon (WHO) utelukket Taiwan fra å delta i sitt årsmøte World Health Assembly (WHA). Etter krav fra Xi Jinping og Folkerepublikken Kina.
Vi ber helseminister Ingvild Kjerkol om å informere om hva Norges syn er.
Hensynet til helse er underordnet i Beijing
Ikke på noe tidspunkt har helse vært motivet for kinesiske myndigheters krav om utestengelse av Taiwan. Den eneste begrunnelsen fra diktaturet er det såkalte “Ett-Kina prinsippet” der Taiwans 24 millioner innbyggere skal tvinges til å gi opp sitt demokrati og sin frihet.
Fra 2009 var Taiwan representert i WHA med delegasjonen Chinese Taipei, uten at Folkerepublikken grep inn. I 2016 vant progressive Tsai Ing-wen presidentvalget i Taiwan, og året etter forsvant Taiwan ut av WHA, etter krav fra Beijing. Ingen påstod at det hadde skjedd noe med Taiwans helsepolitikk som begrunnet dette.
Om WHO hadde satt hensynet til helse øverst, var grunnlaget for at Taiwan skulle fortsette i WHA tvert i mot styrket etter valget i 2016: Tsai utnevnte epidemiologen Chen Chien-jen til visepresident. Tsai-administrasjonens vektlegging av helsepolitikk ga resultater. I en undersøkelse av helsevesenet i ulike land i 2019 kom Taiwan ut på topp.
Om verdens helse er WHOs viktigste anliggende, er den vedvarende utestengelsen av Taiwan etisk skammelig.
Covid-19
Da myndighetene i Beijing lot fem millioner mennesker forlate episenteret Wuhan i midten av januar 2020, hadde Taiwan i flere uker hatt strenge smitteverntiltak.
Xi-regimets prioritering av makt foran helsepolitikk har blitt stadig sterkere. Våren 2020 ba myndighetene i Australia om en granskning av virusets opprinnelse. Denne ambisjonen om helsekunnskap utløste et raseri i Beijing. Som hevn startet kinesiske myndigheter en handelskrig mot frihandelspartner Australia.
Men en granskning kom, da en WHO-delegasjon fikk besøke et viruslaboratorium i Wuhan i januar 2021. Sterkt forsinket, fordi måneder med forhandlinger måtte til for at delegasjonen skulle slippe inn i Kina.
Professor Stig Frøland har kritisert undersøkelsene i NRKs Verdibørsen: Etter uker i karantene fikk delegasjonens medlemmer kun et par timer med samtaler i laboratoriet. Ingen tilgang til protokoller, til data, eller til frysere med prøver. I 2023 ga WHO opp et forsøk på et oppfølgingsbesøk i Wuhan. Med dette som bakteppe er det et helsepolitisk vanvidd å la Beijing styre hvordan WHO drives.
Kina og Taiwan: Enorme kontraster
Myndighetene i Taiwan var for lengst utestengt fra WHO da Covid-19 pandemien startet. Likevel rant meldingene fra Taiwan om en mulig ny alvorlig lungevirus inn til WHOs organer fra slutten av desember 2019.
I flere uker nektet WHO å forholde seg til de alarmerende rapportene som hadde Taiwan som avsender: Sykdommen smitter ikke mellom mennesker, var beskjeden fra WHO i midten av januar.
I Kina ble varslerne sensurert, anholdt, og fengslet. Frilansjournalisten Zhang Zhan, som rapporterte fra Wuhan, ble torturert mens hun ventet på sin rettssak. Hun ble dømt for ordensforstyrrelse, og sitter fortsatt i fengsel. Mishandlingen av de som kritiserte regimets håndtering av pandemien har fortsatt siden. Da protestene kulminerte sist høst, ble mange arrestert etter å ha holdt opp blanke ark.
Der Taiwan innledningsvis var den beste kilden til informasjon, har Xis diktatur strupet enhver ytring som ikke bifaller hans katastrofale håndtering av pandemiens sluttfase.
FN svikter, hva gjør Norge?
Med pisken i Beijings hånd kommer det stadig nye alarmerende meldinger fra FN. En uke etter at de mottok sin FN-akkreditering mistet to journalister fra Taiwan akkrediteringen. Til store protester, blant annet fra Reportere Uten Grenser (RSF).
FN ble stiftet for å arbeide for en fredelig verden gjennom respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Nå møter Xi Jinpings angrep på FNs grunnmur altfor lite motstand.
Dessverre har også norske myndigheter sviktet grovt i forsvaret for våre verdier. Som da Erna Solberg poserte med forsendelser av munnbind fra Kina som var knyttet til tvangsarbeid. Taiwan er en annen storprodusent av munnbind. Ingenting tyder på at norske myndigheter viet dette alternativet særlig oppmerksomhet.
Nå vil vi gjerne vite om Støre-regjeringen og helseminister Kjerkol aktivt har uttrykt støtte til deltakelse fra Taiwan i WHA. Alternativet er norsk aksept av at et hegemonisøkende diktatur holder hensynet til verdens helse som gissel for sine ambisjoner.
Denne kronikken er skrevet av Magnus Krogstad Bauer, leder for Norsk Taiwansk Vennskapsforening, og Jessica KaYi Chiu, leder for Hongkongkomiteen i Norge.
