Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

Fangeutveksling mellom Armenia och Aserbajdsjan

(BLANKSPOT) I en unik felleserklæring mellom Armenia og Aserbajdsjan har partene blitt enige om fangeutveksling. Det internasjonale samfunnet tolker avtalen som et betydelig skritt mot varig fred.

Torsdag kveld publiserte Armenia og Aserbajdsjan en felles pressemelding om steg framover for fred.

I pressemeldingen heter det at landene «styrt av humanistiske verdier og som en gest av god vilje, løslater militært personell» til den andre siden.

Ifølge pressemeldingen blir 32 armenske fanger byttet ut mot to aserbajdsjanske fanger.

Spørsmålet om krigsfanger fra krigen i 2020 har stått sentralt i Armenia, som har anklaget Aserbajdsjan for å bruke fanger til hestehandel. Mens Armenia, sammen med store internasjonale aktører som Europaparlamentet og Human Rights Watch, har understreket viktigheten av å overlevere krigsfangene så snart som mulig etter Nagorno-Karabakh-krigen i 2020, har Aserbajdsjan hevdet at de faktisk ikke er det – krigsfanger.

Krigsfanger er beskyttet av bestemmelsene i Genève-konvensjonene, som forplikter parten som fanget dem til å sikre deres rettigheter og rask retur.

Den felles pressemeldingen publiseres både i Armenia og Aserbajdsjan. Dette skjermbildet er fra det armenske utenriksdepartementet.

Armenske medier hevder at Aserbajdsjan hadde opptil 200 armenske krigsfanger i varetekt etter krigen i 2020. Aserbajdsjan hevder at de ble tatt til fange etter at en våpenhvileavtale ble signert 9. november 2020, og er derfor underlagt aserbajdsjansk lov i stedet for krigslov.

Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) har uttalt at de er beredt til å bistå med retur av krigsfangene og ber om at Genève-konvensjonene følges. Terminologien har likevel vært et følsomt tema i fredsforhandlingene. Det internasjonale samfunnet, inkludert EU-kommisjonen, har vært avventende til å betegne dem som krigsfanger i det som blir sett på som varsomhet overfor Aserbajdsjan.

Aserbajdsjans president Ilham Aliyev har selv innrømmet at fangene er et godt forhandlingskort overfor Armenia.

Siden 2020 har armenske krigsfanger blitt løslatt ved to tidligere anledninger; Det første tilfellet var i bytte mot minekart i de delene av Nagorno-Karabakh som Aserbajdsjan kontrollerte etter krigen i 2020. Den andre anledningen gjaldt fanger som ble varetektsfengslet i november 2021, det vil si ett år etter krigens slutt i 2020.

De to aserbajdsjanske soldatene som nå løslates av Armenia ble arrestert på armensk territorium våren 2023 etter å ha gått seg vill. En av dem ble dømt i Armenia for å ha drept en armensk gruvearbeider.

Det er ingen informasjon om hvor mange armenske krigsfanger som er igjen i Aserbajdsjan etter løslatelsen av disse 32. Noen armenske medier rapporterer at det er rundt 80 igjen. Det offisielle tallet fra armenske myndigheter er at det var 55 politiske fanger før fangeutvekslingen.

Reaksjonene fra omverdenen har imidlertid vært positive. Europarådets president Charles Michel, som har vært mekler mellom Armenia og Aserbajdsjan, skrev på X/Twitter at avtalen mellom landene viser et gjennombrudd i fredsforhandlingene.

Skjermdump fra X/Twitter

Avtalen mellom Armenia og Aserbajdsjan kom etter bilaterale forhandlinger mellom landene, som ble holdt i grenseområdene rundt byene Ijevan (Armenia) og Gazakh (Aserbajdsjan) den 30. november. Det skjedde i form av en forhandling om grenselinjer mellom landene.

Til venstre er Armenia og til høyre er Aserbajdsjan. Veien i midten er voktet av Russland. Foto: Rasmus Canbäck

Siden Sovjetunionens fall, og spesielt etter krigen i 2020, har landene fortsatt ikke blitt enige om de eksakte grensene. Etter krigen i 2020 har den vært spesielt utsatt for press fra aserbajdsjansk side. Blant annet har viktig armensk infrastruktur gått så lite som et par meter inn på aserbajdsjansk territorium, og har derfor blitt blokkert av aserbajdsjanske soldater.

Den siste avtalen kommer også bare måneder etter at Aserbajdsjan angrep Nagorno-Karabakh i september, og tvang mer enn 100 000 armenere på flukt. Siden krigen i 2020 var over 50 000 armenere allerede på flukt. Det pågår for tiden en rettslig prosess i Den internasjonale domstolen i Haag angående armenernes rett til å returnere til Nagorno-Karabakh.

I tillegg til fangeutvekslingen heter det også i den felles pressemeldingen at Armenia støtter Aserbajdsjans kandidatur til å være vertskap for FNs klimatoppmøte (COP) i 2029. Årets utgave avholdes nå i Dubai, i De forente arabiske emirater.

LES OGSÅ: Aserbajdsjan skal arrangere FNs klimatoppmøte i 2024. Forhandling om krigsfanger førte til enighet

Denne artikkelen ble først publisert på Blankspot.se og gjengitt i Transit Magasin under Creative Commons-lisens BY-NC-ND 2.5 SE. Artikkelen er oversatt fra svensk til norsk av Terje Karlsen. Støtt opp om et leserfinansiert Blankspot: Donér månedlig eller et engangsbeløp, slik at Blankspot kan fortsette å rapportere.

Blankspot, logo
Rasmus Canbäck
+ artikler

Rasmus Canbäck er frilansjournalist som jobber for det svenske reportasjemagasinet Blankspot.

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT