Lørdag 24. august ble Telegram-grunnlegger Pavel Durov arrestert i Paris anklaget for manglende moderering, som blant annet resulterte i spredning av barnepornografi på plattformen. Det rettes nå oppmerksomhet mot Telegrams forbindelser til Kreml.
Russiskfødte IT-gründer Pavel Durov ble arrestert da han landet på flyplassen Bourget utenfor Paris lørdag. Han er grunnleggeren av VKontakte (VK), et russisk sosialt medium som kan sammenlignes tett med Facebook, og meldingstjenesten Telegram.
Durovs navn var oppført i et register over etterlyste personer, melder TV-kanalen LCI. De skriver at han ankom flyplassen i sitt eget privatfly, og at han kom direkte fra Aserbajdsjan.
Årsaken til arrestasjonen er en pågående etterforskning mot Pavel Durov angående mangel på moderasjon på Telegram, og selskapets manglende vilje til å samarbeide med rettssystemet. Telegram er blant annet tiltalt for å ha muliggjort kriminalitet gjennom blant annet narkotikasalg, barnepornografiforbrytelser og svindel. Dette bryter med den EU-etablerte Digital Service Act (DSA).
Telegram hevder at plattformen overholder EUs lover og kaller anklagene «absurde». Selskapet har ikke besvart Reuters henvendelse om kommentarer til saken. Det har heller ikke politiet eller det franske innenriksdepartementet.
Denne artikkelen ble først publisert på Blankspot.se og gjengitt i Transit Magasin under Creative Commons-lisens BY-NC-ND 2.5 SE. Støtt opp om et leserfinansiert Blankspot: Donér månedlig eller et engangsbeløp, slik at Blankspot kan fortsette å rapportere.
900 millioner brukere
Tjenesten er blant de store plattformene i sosiale medier og har 900 millioner aktive brukere.
Telegram er beryktet for å være en plattform for å spre videoer av krigsforbrytelser og terrorpropaganda, men det regnes også som en plattform for dissidenter for å unngå overvåking fra autoritære regimer.
Telegram oppfattes av mange aktivister og journalister som trygt å kommunisere på. Plattformen har i dag et stort utvalg av regjeringskritiske blogger og nyhetsportaler som ellers kunne vært forbudt i flere autoritære land.
Et eksempel er hvordan den hviterussiske kanalen Nexta fikk en betydelig rolle i å spre informasjon under protestene i Hviterussland i 2020.
I krigstid har Telegram hatt en viktig funksjon i mange land. Det er for eksempel utviklet roboter som skanner offisielle kanaler for pågående botangrep eller andre angrep mot byer og land. Da Russland invaderte Ukraina, økte bruken av Telegram i Ukraina med nesten åtte ganger.
I dag har Telegram nesten én milliard brukere over hele verden. De fleste finnes i de tidligere sovjetstatene, Øst-Europa, Midtøsten og India.
Komplisert forhold til Russland
Forholdet til Russland har lenge vært anspent. Pavel Durov, som forlot Russland etter at russiske myndigheter truet med å legge ned VK i 2014, bor for tiden i Dubai. Han har statsborgerskap i De forente arabiske emirater, samt Russland, Frankrike og øynasjonen Saint Kitts & Navis.
Den offisielle historien, ofte gjentatt av Durov, er at det var etter at russiske myndigheter i 2014 skal ha krevd at Durov overleverte informasjon fra VK om at han ble tvunget til å gå av. Informasjonen ville ha avslørt Alexei Navalnyj og den ukrainske Maidan-bevegelsen til Ukrainas pro-russiske president på den tiden, Viktor Janukovitsj. Siden den gang har VK blitt anklaget for å bli tvangsovertatt av pro-Putin-selskaper.
Det var i forbindelse med dette at Durov startet Telegram.
Etter et terrorangrep i Moskva-t-banen i 2017, åpnet det russiske sikkerhetspolitiet, FSB, en etterforskning mot Telegram som resulterte i en tvungen nedleggelse av tjenesten i 2018. Telegram ble antatt å ha blitt brukt av terroristene for å koordinere angrepet.
Nedleggelsen av serverne viste seg å være ineffektiv selv om kapasiteten tilsynelatende var der. Blant annet ble Google og Facebook lagt ned i Russland samtidig uten at Telegram ble berørt.
– Annonse –
Investeringer fra Russland
Forholdet til Russland skal imidlertid også offentlig ha begynt å tine opp gjennom årene i forbindelse med at Durov begynte å nærme seg autoritære regimer mer og mer.
Han skal blant annet ha bedt om et møte med Vladimir Putin i Aserbajdsjan i midten av august. Durov var der for å møte aserbajdsjanske myndigheter for å diskutere utviklingen av sosiale medier i landet. Putin skal ha benektet møtet med Durov, rapporterte de aserbajdsjanske uavhengige Turan-mediene 20. august. Årsaken er ikke kjent.
Det var også nettopp fra Aserbajdsjan at Durov ankom Paris fra. Den russiske ambassaden i Paris ba om å få se Durov etter arrestasjonen.
Det har vært flere rapporter om Durovs bånd til Kreml, noe som motsier rapporter om at han flyktet fra Russland etter anmodning fra russiske myndigheter.
Det ukrainske etterforskningsmediet Texty mener at han i 2014 opprinnelig ble værende i St. Petersburg. Frem til 2017 burde han heller ha pendlet mellom Dubai og Russland.
Videre opplyser Texty at finansieringen til Telegram fra 2018 kommer fra 81 anonyme kilder. Minst tre av dem har imidlertid åpent sagt at de investerte i prosjektet. Dette er de russiske oligarkene Roman Abramovich, Sergei Solonin og David Yakobashvili, som alle er underlagt vestlige sanksjoner mot dem i dag.
I 2021 skal investeringsselskapet VTB Capital, som eies 60 prosent av Vladimir Putin, også ha investert over én milliard dollar i aksjer i Telegram.
Ifølge Oleg Matvetyev, viseminister for Russlands komité for informasjonspolitikk, informasjonsteknologi og kommunikasjon i Russland, skal det ha blitt oppnådd en avtale mellom Telegram og myndighetene i 2022. Det skal handle om at Telegram åpner en bakdør for å overvåke «farlige bevegelser».
I et intervju for det internasjonale antikorrupsjonsmediet OCCRP uttaler undersøkende latviske journalister hvordan den russiske staten rekrutterte spioner i Ukraina og EU gjennom Telegram. Da spionene ble tatt og stilt for retten i Latvia, innrømmet de at rekrutteringen skjedde via meldingstjenesten.
I krigen i Ukraina har Telegram også fungert som den kanskje mest brukte kommunikasjonskanalen mellom russiske soldater. I Ukraina bruker 44 prosent av befolkningen det, og mye av etterretningsinformasjonen om Russland samles gjennom appen. Linkene til Russland er gjenstand for debatt om IT-sikkerhet i krigen.
I Sverige har Telegram nylig blitt et tema når det gjelder hvordan plattformen benyttes av kriminelle gjenger.
Støtte fra Elon Musk
Pavel Durovs egen offentlige profil har vært omgitt, i likhet med mange IT-gründere som eier globale sosiale medier, av det som nesten kan betraktes som en personkult. Den 39 år gamle russeren er ofte å se på bilder med en veltrent overkropp og i sosiale medier i selskap med unge kvinnelige modeller.
Han beskriver seg selv som «libertarian» og «absolutist». Han hevder å ha blitt far til over 100 barn i tolv land gjennom sæddonasjon.
Arrestasjonen hans i Paris har blitt møtt med blandede reaksjoner. Som en av de mest kjente profilene i Russland er dette mye omtalt i sosiale medier. Ikke minst fordi nesten alle brukere av sosiale medier i de tidligere sovjetstatene bruker Telegram i større eller mindre grad. Mange påpeker at forholdet hans til den russiske staten har vært kjent i lang tid.
Den sørafrikanske X- og Tesla-eieren Elon Musk har også uttalt seg. I løpet av helgen viet han flere innlegg på plattformen X til dels å forsvare Pavel Durov, dels for å markere at han mener moderering av sosiale medier er det samme som sensur.
«Moderasjon er et propagandaord for sensur», sier han i en video han la ut og uten å ta opp at Durov etterforskes for brudd på EU-lovgivningen.
En noe uventet reaksjon på arrestasjonen kommer også fra Aserbajdsjan, som Durov fløy fra, som i løpet av året gjennomgikk et sammenbrudd i de diplomatiske forbindelsene med Frankrike. Bakgrunnen her er et Frankrike har støttet Armenia i krigen i Nagorno-Karabakh, og Frankrike har svart med å finansiere separatistbevegelser i blant annet Ny-Caledonia, Korsika og Fransk Polynesia.
Aserbajdsjanske statsmedier anklager Frankrike for å forfølge dissidenter.
Mandag starter avhøret av Pavel Durov i Frankrike.
Rasmus Canbäck
Rasmus Canbäck er frilansjournalist som jobber for det svenske reportasjemagasinet Blankspot.
