Onsdag 27. november vedtok FNs medlemsland en resolusjon for internasjonalt skattesamarbeid. Dette er et sårt tiltrengt brudd med de nasjonalistiske strømningene vi ser tendenser til i mange land. Det finnes vilje til å tenke globalt også i vår tid.
Verdens land blir stadig mer navlebeskuende. Samtidig står vi overfor alvorlige utfordringer som krever internasjonalt samarbeid. Klimakrisen kan bare løses ved at alle land som slipper ut klimagasser omstiller seg. Vi trenger koordinering på tvers av landegrenser for å ruste oss mot nye pandemier. Ei heller kommer statene utenom samhandling for å bekjempe skattetriksing.
Tax Justice Network har estimert at verden kommer til å tape 5.000 milliarder dollar de neste ti årene hvis ikke verdenssamfunnet tar grep. Dette er penger som heller bør brukes på helse, utdanning og annen velferd. Skattetriksing er et hinder for mange staters mulighet til å oppfylle sine innbyggeres menneskerettigheter, noe som særlig gjelder fattige land.
I den nylig vedtatte resolusjonen står det at forhandlingene om en skattekonvensjon skal starte i februar neste år og ferdigstilles i løpet av 2027. I sommer forhandlet statene fram retningslinjene for en slik konvensjon. Veikartet og tidsplanen ligger klart.
For første gang kan alle land delta på like fot i forhandlinger om internasjonale skatteregler, i motsetning til hvordan det har vært siden 1960-tallet, med OECD som arenaen for utvikling av skatteregler. Organisasjonen har bygget opp et sterkt fagmiljø og fått på plass en rekke avtaler for å bekjempe skattetriksing. Problemet har vært at de rike landene har lagt premissene, før de har invitert de fattige landene til forhandlingsbordet.
De siste årene har de afrikanske landene samlet seg om følgende krav: Alle stater må kunne delta jevnbyrdig og fra start når internasjonale regler om skatt skal forhandles fram. Nå som statene starter forhandlinger om en konvensjon i FN, vil kravet realiseres. I tillegg vil forhandlingene foregå i offentlighetens lys og med sivilsamfunnet til stede, istedenfor bak OECDs lukkede dører.
Når landene samles i New York i februar vil de starte arbeidet med en konvensjon som har bærekraftig utvikling som overordnet mål. Prosjektet handler om å tette smutthull for å sikre beskatning av multinasjonale selskaper og de rikeste av de rike. Skattesamarbeid for å løse miljøproblemer står også høyt på dagsorden.
Da FNs medlemsstater var samlet til avstemning 27. november, stemte 125 stater for, 9 stemte mot og 46 stemte avholdende. Landene som stemte mot var Argentina, Australia, Canada, Israel, Japan, New Zealand, Sør-Korea, Storbritannia og USA. Landene som stemte avholdende, var i hovedsak europeiske land, blant annet Norge. De aller fleste landene i Latin-Amerika, Asia og Afrika stemte ja. Vi så et stemmekart som splitter verden, til tross for at skattetriksing er et problem som burde binde oss sammen i forent kamp.
Utviklingen av internasjonale konvensjoner skjer gjerne ved at noen stater går foran, mens andre stater følger etter. I tilfellet skattekonvensjon har land i sør satt seg i førersetet. Vi som bor i land som har satt seg på gjerdet eller motarbeidet prosessen, må gjøre det vi kan for å stille myndighetene til ansvar. Skattetriksing går til syvende og sist utover vanlige folk som får færre og dårligere velferdstjenester.
Selv om det er skuffende at Norge ikke stemte ja, har regjeringen gitt uttrykk for at den ønsker prosessen velkommen og vil delta aktivt i forhandlingene. Utkastet til statsbudsjett legger også opp til å støtte prosessen økonomisk, noe som er svært viktig.
Veien mot å sette en stopper for gigantselskapene og de ekstrem-rikes skattetriksing er, og vil fortsette å være, vanskelig. Men det går framover, og vi er på riktig kurs. Det er håp for både skatterettferdighet og internasjonalt samarbeid.
Anne Marte Skaland
Politisk seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp
