Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
Onsdag 22. november vedtok FN å starte en prosess for en skattekonvensjon. Forslaget, som ble fremmet av de afrikanske landene, ble stemt gjennom med et overveldende flertall.
Sivilsamfunnsorganisasjoner over hele verden har jobbet hardt for en dette. Vi har fått støtte fra store navn som Eva Joly, Joseph E. Stiglitz og Thomas Piketty.
FN-vedtaket er startskuddet for et løp som forhåpentligvis ender med en juridisk bindende skattekonvensjon. Hva innebærer det og hvilke resultater kan det føre til?
DETTE ER SAKEN: Flertall i FN for ny global skatteavtale
Internasjonal koordinering og representasjon
Å få på plass en skattekonvensjon i FN dreier særlig om to ting. For det første handler det om å tette et hull i internasjonal rett. I dag finnes det ikke noen global avtale som løser problemene med skattetriksing og kapitalflukt. For å løse disse utfordringene er vi avhengige av internasjonal samhandling, og det gjøres best gjennom en internasjonal konvensjon.
For det andre innebærer det å flytte makt fra OECD til FN, altså fra en organisasjon med 38 medlemsstater til en med 193. Det vil løfte internasjonale skatteprosesser over på en arena der alle land er representert på like fot. Dette vil bryte med en lang praksis der de rikeste landene har fått sette premissene i internasjonale forhandlinger om skatteregler, mens det globale Sør har stått på sidelinjen.
Nøyaktig hva en skattekonvensjon vil inneholde, vet vi ikke svaret på nå, men resolusjonen legger fram noen ambisjoner. Den peker på at alle skattebetalere, spesielt multinasjonale selskaper, må betale skatt til myndighetene i landene der den økonomiske aktiviteten finner sted. Det er nettopp dette problemet som er vanskelig å løse for hver enkelt stat på egen hånd. Dersom den lykkes, vil en skattekonvensjon bidra til at verdens stater får sine rettmessige skatteinntekter, og det vil bety mer penger til velferd, utvikling og klimafinansiering.
(Artikkelen fortsetter etter bildet.)
Reddet 54.000 barn
En casestudie fra i år gir et godt eksempel på hvordan økte skatteinntekter bidrar til utvikling – og i siste instans til å redde liv. Studien, som tar for seg resultatet av skatteinntekter fra selskapet Vodafone i seks afrikanske land, estimerer at skatteinntektene fra selskapet i perioden 2007-2017 førte til rent vann for nesten en million mennesker, at en million mennesker fikk dekket grunnleggende sanitære behov, og at 800 000 barn har fått ett år ekstra skolegang. Basert på disse tallene estimeres det at 54 000 barn under fem år har reddet livet. Det tilsvarer hele befolkningen i Bodø kommune.
Alle stater trenger inntekter for å sikre grunnleggende menneskerettigheter til sine innbyggere. Skatteinntekter har mange fordeler som finansieringskilde, ved å være stabile inntekter fra et lands egen verdiskapning, i motsetning til for eksempel lån eller bistand. Å løse de store problemene med skattetriksing og kapitalflukt vil gi stater større skatteinntekter, og i neste omgang kunne finansiere skole, sykehus, infrastruktur, klimatilpasning og mye annet.
(Artikkelen fortsetter etter bildet.)
DETTE ER SAKEN: Flertall i FN for ny global skatteavtale
Brobygging må føre til økte ambisjoner
125 land stemte for skatteresolusjonen, 48 stemte mot og 9 stemte avholdende, blant dem Norge. Det er skuffende at Norge ikke stilte seg sammen med Afrika-gruppen og de andre landene som stemte ja. Samtidig er det positivt at Norge skilte seg ut fra andre vestlige land, og sammen med Island stemte avholdende.
Etter avstemningen uttalte utenriksminister Espen Barth Eide: “Ved å stemme avstående, håper Norge å spille en brobyggerrolle mellom det globale sør og nord, som har gitt uttrykk for uenighet i hvordan internasjonalt skattesamarbeid skal finne sted, og om FN eller OECD er ryddige spor.”
Hvis brobyggerrollen til Norge skal fungere konstruktivt, er det viktig at Norge jobber for å heve ambisjonsnivået blant statene som stemte mot, og ikke senke ambisjonene til de som går foran. Det vil alltid være krevende å utfordre det bestående, men å fortsette å bruke OECD til å forhandle internasjonale skatteregler, vil være grunnleggende urettferdig overfor land som ikke er medlemmer.
Tax Justice Network har estimert at hvis vi ikke endrer kurs, vil verdenssamfunnet tape nesten 5.000 milliarder dollar til skatteparadiser de neste ti årene. Å få på plass en skattekonvensjon i FN handler nettopp om å endre kurs, og få på plass regler og tiltak for å stanse skattetriksing. Afrika har tatt ledelsen for å få til dette. Nå er det opp til de andre statene å følge etter, og det er opp til oss innbyggere å kreve at våre myndigheter tar kampen mot skattetriksing på alvor.
Anne Marte Skaland
Seniorrådgiver
Diego Alexander Foss
Utviklingspolitisk seniorrådgiver
