Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

‘Dødevaskeren’ er dramatisk islamkritikk, men blir aldri stor litteratur

BOKOMTALE: Dødevaskeren er den nye snakkisen i Danmark, blant litteraturinteresserte i alle fall, og kom ut på norsk våren 2018. Boken er Sara Omars debutroman, og har mottatt gode kritikker blant norske kritikere.

dc3b8devaskeren
Dødevaskeren av Sara Omar. Utgitt på Aschehoug.

Dødevaskeren er en spennende og tidvis umåtelig brutal debutroman, ført i pennen av Sara Omar. Forfatteren er, slik hennes norske forlag forteller på sine nettsider, dansk-kurdisk, født i Kurdistan i 1986, men bosatt i Danmark siden 2001.

Handlingen i boken ligger til Kurdistan på midten av 1980-tallet, og begynner med fødselen til en av romanens hovedpersoner, Frmesk. Jenta blir født under kummerlige forhold og faren vil ikke ha noe med henne å gjøre. Hun er i følge ham ikke verdt noe. Moren til Frmesk prøver etter beste evne å beskytte den lille jenta mot omgivelsenes vold.

Mormoren til Frmesk, Gawhar, er dødevaskeren i lokalsamfunnet. Hun er den som vasker og begraver unge jenter og kvinner som har blitt ofre for skamkulturen, drept av sine slektninger som skal gjenopprette familiens ære. Morfaren til Frmesk, Darwesh, er en fritenker og religionskritiker, og i bunn og grunn zoroaster, tilhenger av religionen til sine forfedre. Han prøver etter beste evne å tale imot fundamentalime og ekstremisme blant sine slektninger og andre, men kommer ofte ikke særlig langt.

Parallellt følger vi Frmesk som er innlagt på et sykehus i Danmark, i 2016. Leseren får ikke vite hvorfor Frmesk er innlagt, men man får noen drypp om et traumatisk liv. På sykehuset møter vi også Darya, en medisinstudent som jobber på sykehuset. Også Darya er dansk-kurdisk, under sterk sosial kontroll av faren som ønsker at datteren skal gifte seg med sin filleonkel. Frmesk vil avsløre minst mulig overfor Darya, i frykt for at faren til Darya skal gjøre noe, at Frmesks fortid nok en gang skal innhente henne.

www.henriettemork.dk
Sara Omar. Foto: Aschehoug forlag / Henriette Mørk

Romanen er spennende, og for det meste handlingsdrevet. Leseren blir tatt med inn i et samfunn og en kultur hvor kvinnene lever under patriarkatets vold, under strenge og trange sosiale normer. Det er en skildring av et brutalt kvinneliv, et liv som nærmest kan kalles et slaveri. Kvinnene må navigere i sosiale rom hvor de konstant må være på vakt for å ikke sette seg selv i en situasjon hvor de kan kalles æresløse.

Dødevaskeren kan leses som en kritikk av et slikt patriarkalsk og kvinneundertrykkende samfunn, det kan også leses som en kritikk av islam, i alle fall en tolkning av islam som i stor grad minner om wahabisme/salafisme.

Selv om romanen er godt skrevet og spennende, har den noen svakheter. Innimellom brukes sitater fra Koranen for å vise at volden og kvinneundertrykkelsen har sitt utgangspunkt i den religiøse teksten, at volden og kvinneundertrykkelsen finner sin legitimitet i religionen. Det er sitater som ofte også brukes av islam-kritikere, men forfatteren, i likhet med en del islam-kritikere (eller såkalte islam-kritikere), legger opp til en bokstavelig lesning av de religiøse tekstene.

Det fungerer til sitt formål i romanen, men det blir også for enkelt og endimensjonalt. Det samme gjelder noen allegorier i romanen som blir for overtydelige. For eksempel at Frmesks onkel som heter Muhammed og er imam, begår et overgrep mot Frmesk da hun var fem år gammel. Når denne onkelen i romanen har en indre monolog og tenker på fortellingen om profeten og Aisha som skal ha vært ni år gammel, kan ikke allegorien bli tydeligere.

Litterært er det et grep som er altfor enkelt til at det kan bli stor litteratur.

Dramaturgisk er Dødevaskeren god, men det er også Drageløperen og Tusen strålende soler av Khaled Hosseini. Romanen til Omar er likevel noe bedre enn Hosseinis internasjonel bestselgere, men ingen av dem står seg som litterære verk utover å være dramatiske spenningsromaner.


Boken er utgitt på Aschehoug forlag. Oversatt til norsk av Hilde Rød-Larsen. Denne anmeldelsen ble først publisert på Assad Nasirs egen blogg den 4. juli.

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT