Vi vet hvordan stoppe skatteparadisene. Løsningen er ikke å bli en av dem.
Av og til må den offentlige debatten bryne seg på NHOs mediestrategi. NHO kjører Uber. NHO foreslår sammenslåing til 77 kommuner med tvang. For å røske oss ut av sommerdvalen foreslo NHO denne gangen å fjerne selskapsskatten.
«Det er derfor behov for å finne alternativer til kildebaserte skatter. Vi tar til orde for å erstatte slike skatter, som selskapsskatten, med bosteds- og forbruksbaserte skatter, samt å bedre utnytte potensialet for å skattlegge grunnrente fra naturressurser», skriver de.
Standpunktet ble utbrodert av NHOs sjeføkonom Øystein Dørum i Dagens Næringsliv, 30. juli.
Men så var det ikke NHO som mente dette likevel: «Dersom dette har kunnet misforstås som et aktuelt forslag, beklager vi det», uttalte NHO-sjef Kristin Skogen Lund på NHOs hjemmesider i går, én uke og to dager senere.
Forfatterne bak NHOs andre kvartalsrapport for 2018 var de som tok «til orde for å erstatte» selskapsskatten med andre skatter. Kvartalsrapporten har ingen signatur og ingen forfattere. NHO er eneste avsender.
Vi i Attac tar til orde for å beholde selskapsskatten. NHO-forslaget mener utfordringer i den digitale økonomien og kapitalflyten i verden for øvrig gjør at kildebeskatning i seg selv burde forkastes. Kildebeskatning betyr at man skatter kapitalen der den befinner seg.
La oss prøve enhetlig skattlegging
Det er lett å gjøre selskapsskatten mer «robust og slagkraftig», for å låne ord fra NHOs mediestrategi. Et forslag som NHO ikke nevner, er såkalt «enhetlig skattlegging». Forslaget innebærer at man skattlegger et konsern i sin helhet, og fordeler skatteinnbetalingene der konsernet har virksomhet, slik at skatten blir fordelt geografisk.
Dette forslaget anerkjenner at selskaper har blitt så kompliserte og sammensatt av hundrevis av datterselskaper. Med enhetlig skattlegging spiller det ikke noen rolle om du sender kapitalen jorda rundt før den havner på en bankkonto i Sveits.
EU-kommisjonen ønsker å innføre enhetlig skattlegging. EU-landene diskuterer nå forslaget, som alle land må være enige i for at det skal innføres. Forslaget vil være et første europeisk steg på vei mot en globalt fordelt selskapsskatt. Norge kan være med på skatterevolusjonen.
NHO gjør flere gode betraktninger om dagens skattesystem. De mener forslagene som sirkulerer bærer preg av å lappe på et skattesystem som har raknet fullstendig. Når de nevner utfordringer med Google, Facebook og de andre digitale skattefuskerne, skriver NHO at det «sett og vis er påfallende at utviklingen de siste årene ikke har utløst en større systemdebatt».
Kjør systemdebatt!
Problemet med resonnementet til NHO, er at utfordringene med de nye digitale aktørene ikke er nye. Om du selger møbler, brus eller annonser, benytter du deg av de samme skatteparadisstrukturene.
Løsningen er ta et oppgjør med skatteparadisutviklingen, som startet så smått for hundre år siden. De siste 20-30 årene har skatteparadis blitt en integrert del av hele den globale økonomien. Vi står ikke overfor et nytt problem som ingen vet hvordan å løse.
Vi mangler politisk vilje, blant annet fra partier som hører på NHOs forslag. Hvis man er overbevist om at en helt ny epoke har truffet oss, er det lettere å argumentere for politikk som utraderer tidligere hensyn.
NHO driver denne epoketenkningen når arbeidsmiljøloven diskuteres. Kutt i arbeidsmiljøloven var «moderne og tilpasset dagens arbeidsliv med økt fleksibilitet», sa Kristin Skogen Lund før endringene i 2015. På denne måten ender epoketenkningen ofte i epokepanikk.
Løsarbeid har blitt en stor utfordring, særlig i byggebransjen. Problemet har vi løst før gjennom beskyttelse av arbeidstakere. Løsningen til NHO er flere midlertidige stillinger, samtidig som de protesterer på forbud mot bemanningsbyråer.
Epokepanikken til NHO kan få alvorlige konsekvenser
En av Norges mest anerkjente forskere på skatteparadis og ulikhet, SSBs Rolf Aaberge sa dette til Dagens Næringsliv:
«forslaget om å fjerne selskapsskatten kan skape flere problemer enn det løser, fordi det kan stimulere til skattetilpasning blant lønnstagere med middels og høye inntekter, og dermed reduksjon i statens inntekter. I tillegg vil det føre til økt ulikhet»
I debatten om kommunesammenslåing i 2015 mente NHO-sjef Kristin Skogen Lund at det er «noen som må sette opp forsøksvis objektive kriterier og fortelle politikerne hva som er et fornuftig kommunekart», fordi det «ikke [er] demokratisk at særinteresser får trumfe fellesinteressen. Lokale interesser bør ikke trumfe nasjonale interesser».
Klassekampen gjorde en utregning for hvordan inndeling med 77 kommuner ville se ut politisk, basert på kommunevalget i 2011. De fant ut at småpartiene ville blitt utradert. Senterpartiet ville mistet makten i 79 av sine 85 kommuner. Både Frp, SV og Venstre ville mistet makten i samtlige kommuner. KrF som den gang hadde 16 ordførere, ville bare sitter igjen med én.
Hva vil du med politikken du står for?
Skattedebatten er kanskje mer enn noen annen debatt preget av økonomiske interesser og spørsmål om fellesskap versus den den sterkestes rett. Skatteparadisene styrker de rikestes økonomiske interesser og truer demokratiet.
Istedenfor å bli en av dem – og selvskade vårt eget samfunn på veien – kan vi hente fram mange verdier å være stolte av. De er det verdt å snakke om når skattepolitikken skal diskuteres på jobben, på skolen, hjemme eller med venner. Engasjementet og politisk vilje til å gjøre noe med skatteparadisene blir kanskje styrket av forslag som falittforslaget til NHO.